Hefte 5: 24 springdanser og mazurkaer

Dette er femte heftet i SAFFA-serien Tradisjonsmusikk fra Akershus og omegn og inneholder mer springdansmusikk brukt i Akershus fra 1700-tallet og fram til i dag.


SAFFA har de siste fem årene jobbet med å gjenopplive springdansmusikken fra Akershusregionen. I 2013 ble hefte 3 i samme noteserie, 20 springdanser og 10 hallinger, utgitt. Hefte 5 supplerer og utvider meloditilfanget i betydelig grad.

Slåttene fra hefte 3 har vært flittig brukt, blant annet på det årlige SAFFA-kurset på Sørmarka. Men det har i denne revitaliseringsprosessen rådet noe usikkerhet blant spellemenn om hvordan springdansene skal spilles «riktig», da gjenopplivingen oftest er basert på notenedtegnelser, og ikke lenger finnes i levende tradisjon etter en spellemann. Skal den spilles i jevn ¾ takt, med betoning og aksent noenlunde jevnt fordelt mellom de tre slagene i takten, eller skulle ett eller kanskje to av taktslagene betones sterkere, eventuelt hvilke og hvor mye? Noter er et nyttig verktøy som blant annet kan si noe om hvordan melodilinjen går, men når det gjelder rytmen, spesielt i ¾ takt, kan notene aldri gi den hele og fulle sannhet.

Dette måtte vi altså finne mer ut av, jakten på den «rette» rytmen var i gang, og det første vi gjorde var å se til dansen. Springdansen og dens tilhørende musikk hører naturlig sammen og vi måtte altså vite noe mer om dansen for å vite hvordan den skulle spilles. I samarbeid med Bygda dansar fikk vi tilgang til video-opptak gjort på 1980-tallet av Egil Bakka ved Norsk Senter for folkemusikk og folkedans, (Rff-sentret). Det finnes kun fire slike opptak fra Akershus, og de viser eldre dansepar fra Ski, Nannestad, Hurdal og Aurskog-Høland. Disse fantastiske opptakene gir oss et innblikk i hvordan eldre folk har danset springdans rundt om på bygdefestene fra rundt 1925 - og enkelte plasser kanskje helt fram til 1980. Danseparene hadde et stort og variert danserepertoar, og det var tydelig å se at mange av dem hadde danset mye i sin ungdom og opp gjennom årene, dette hadde de i kroppen! Spesielt interessant var det at springdansmusikken som ble spilt på samtlige av disse danseopptakene, var masurka! Intervjuer av spellemenn fra Akershus på åttitallet bekrefter dette, at det «ikke var så nøye om det var springdans eller masurka, det gikk for det samma», (Doksenter.no). Instrumentene brukt på opptakene var trekkspill, fele og bass og/eller gitar.

Innhold - Se i Musescore

  1. Polnis, Ole Aamodt, Aurskog
  2. Norsk Dands, Ebbe Carsten H. Kosen, Aurskog
  3. Springdands, Anders Haneborg, Aurskog
  4. Ingbjørg Springdans Nr. 1, A.C. Haneborg, Aurskog
  5. Ingbjørg Springdans Nr. 2, A.C. Haneborg, Aurskog
  6. Springdans fra Urskog, Anders Heyerdahl
  7. Springdans Nr. 3, Hans Borgersen, Eidsvoll
  8. «Springdans ifra Grunset» Nr. 30, Hans Borgersen, Eidsvoll
  9. Springdans Nr. 66, Hans Borgersen, Eidsvoll
  10. Springdans Nr. 95, Hans Borgersen, Eidsvoll
  11. Gammel Mazurka, Jens Nielsen Aaslund, Nesodden
  12. Springar, Anton Svendsen Myrvoll, Hof
  13. Masurka av P. Paulsen, Eidsvoll
  14. Springdans Nr. 11, Hans Doknæs, Eidsvoll
  15. Springdans Nr. 13, Hans Doknæs, Eidsvoll
  16. Springdans etter Per Fossheim, Nes
  17. Masurka etter Sigurd Hovland, Nes
  18. Valdresvælven etter Bernt Hansen, Minnesund
  19. Valdresvælven etter Harry Holmsen, Ytre Enebakk
  20. Springdans etter Olaf Døhli, Vormsund
  21. Springdans fra Asker, Nr. 52, L.M. Lindeman
  22. Springdans fra Asker, Nr. 241, L.M. Lindeman
  23. Springdans fra Spydeberg, Olaf Funderud, Mysen
  24. Gjerdrums-Masurka av Sverre Larsen, Gjerdrum

Hefte 5: 24 Springdanser og masurkaer. Last ned her: