Oversikt over musikklivet i Aust-Agder

Musikklivet i Aust-Agder er variert og aktivt og det er en umulig oppgave å holde a jour en nøyaktig beskrivelse av alle aktivitetene. Vi har derfor forøkt å lage en kort og generell oversikt over hva du kan finne i vårt fylke. Kom gjerne med innspill hvis du savner noe i denne oversikten eller om du finner feil.

Siste hovedoppdatering: Høst 2007
Noen rettelser juni 2010

---

Vi har delt inn oversikten i følgende punkter:

1. Det organiserte musikklivet (tradisjonelle musikksjangre)

2. Det uorganiserte musikklivet

3. Det profesjonelle musikklivet (yrkesmusikklivet)

4. Musikkundervisning (grunnskole, kulturskole, videregående skole)

5. Festivaler

6. Lokaler til musikkformål

---

1. Det organiserte musikklivet

Kor

Kor har en solid tradisjon i Aust-Agder og er nok den aktiviteten som har flest aktive i fylket. Det finnes flere kororganisasjoner i Norge og korene i Aust-Agder er fordelt på noen av disse.

Den desidert største kororganisasjonen i Aust-Agder er Agder sangerforum (regionledd for Norsk sangerforum) som har 26 medlemskor i Aust-Agder og 8 i Vest-Agder.
Blant kirkekorene er Agder og Telemark kirkesangforbund det største. For øvrig har Norges Barne- og Ungdomskorforbund og Ung kirkesang medlemskor i fylket. Tidligere Aust-Agder korforbund er nedlagt og Norges korforbund har ingen medlemskor i Aust-Agder.
Blant barn og ungdom er Ten Sing og gospelaktiviteter de mest populære i Aust-Agder. Frimenighetene har opptil flere kor i hver menighet og har stor aktivitet.

Korene i Aust-Agder har et betydelig aktivitetsnivå og blir stadig flinkere til å finne spennende og nyskapende måter å presentere seg for publikum. Mange kor har regelmessig seminarer med tilreisende korledere og mange har innleid sangpedagog i perioder.

Utfordringer for korbevegelsen er:

• å skaffe/holde på godt kvalifiserte dirigenter, særlig på mindre steder
• rekruttering av nye medlemmer - særlig mannsstemmer
• økonomi: det koster å ha profesjonell dirigent og noter
• øvingslokaler: mange kor sliter med dårlig egnede øvelokaler

Korps

Aust-Agder har i dag i overkant av 30 musikkorps, de fleste janitsjarkorps. De fleste korpsene er medlemmer i Norges Musikkorps Forbund (ca 25 korps) eller i Korpsnett Norge (8 korps), men det finnes også noen uorganiserte korps.

Den dramatiske nedgangen i antall korps og aktive medlemmer som man har registret de siste 10-15 årene ser endelig ut til å ha stanset, og det virker som denne aktiviteten er i ferd med å bli populær blant barn og unge igjen.

Utfordringen for korpsbevegelsen er bl.a.

• større konkurranse om denne aldersgruppens fritid, både fra grunnskolen og andre kulturaktiviteter
• å skaffe kvalifiserte dirigenter og instrumentallærere/instruktører
• å få tilstrekkelig mange foreldre til å bruke tid på korpsaktiviteter og frivillig arbeid
• å skaffe nok inntekter til korpsdriften
• øvingslokaler som egner seg til korps og som har lagerkapasitet
  
  

Korpsene har et stort behov for kvalifiserte lærerkrefter, både som dirigenter og instruktører. Kravene til kvalitet øker hele tiden, og i dag må noen korps hente inn lærerkrefter utenfra fylket. I en tid da lagene er presset økonomisk, er dette en belastende situasjon.

Øvingslokaler er et annet problemområde for korpsene og svært mange korps øver i dag i lokaler som ikke er egnet, og som i noen tilfeller er direkte skadelige for hørselen til musikantene.

Likevel er det en del lyspunkter, og det drives godt enkelte steder, der rekrutteringen er på vei opp igjen. Samarbeidet med kulturskolene om dirigenter/instruktører er omfattende og har gitt mange positive ringvirkninger. Likevel er det viktig at kulturskolene tilbyr slike tjenester på korpsenes premisser så langt som mulig.

Folkemusikk

Aust-Agder er et veldig spennende fylke når det gjelder mangfold i folkemusikktradisjonene. Det er ikke mange fylker i Norge har så stor variasjonsrikdom i instrumental musikk, vokal tradisjon og dans.

Folkemusikken går på tvers av generasjoner, noe som skiller den fra andre fritidsaktiviteter som ofte er aldersdelte. Et annet særpreg er at opplæring og tradisjonsformidling ofte foregår uten notearkene - men som muntlig overføring fra lærer til elev.

Selv om fylket er rikt på folkemusikk og utøvere var det er stort tap da fylkeskommunen valgte å legge ned landslinjen for folkemusikk ved Valle vg. skole i Setesdal for få år siden. Men det er viktig åta vare på fylkets rike folkemusikktradisjoner og sørge for at våre fremragende utøvere får gode levekår.

En viktig institusjon for folkemusikken i regionen er Agder folkemusikkarkiv som er lokalisert i Setesdal. Her finnes et enormt kildemateriell fra folkemusikktradisjonene i Agder.

Aktive utøvere i fylket er bl.a. organisert i: Setesdal spelemannslag, Folkemusikklaget Bordun (østregionen) og Sørlandet spelemannslag som er lokalisert i Arendal.

Folkemusikken er viktig som identitetsskaper og kulturbærer. Reform 97 (grunnskolereformen) fastslår at lokal kultur/-arv skal være en del av det elevene skal lære. Folkemusikken kan spille en viktig rolle i dette ved å gi folk kjennskap til sine røtter. Musikk var et kjernepunkt i gamle skikker og tradisjoner, og har dermed angått alle i menge generasjoner. Folkemusikken er altså mye mer enn "bare" det som blir sunget, danset eller spilt.

Storband

Norsk Jazzforum og Sørnorsk jazzsenter har hele 4 storband som medlemmer i Aust-Agder. I tillegg har Agderfylkene et felles ungdomsstorband som rekrutterer ungdom i alderen 15 - 22 år. Storbandene rekrutterer i hovedsak sine medlemmer fra korpsmiljøet og musikere fra den såkalte rytmiske musikken (rock/pop/jazz etc).

Arendal har faktisk to storband; Arendal Big Band, stiftet 1980, og Torungen storband som ble startet for 6-7 år siden. Gjerstad storband har også regelmessig aktivitet og i Høvåg etablerte man for få år siden et eget storband som kaller seg Høvåg Big Band. Birkeland Storband har eksistert i 29 år (stiftet 1981) og ble startet opp av Geir Knutson. Geir har til dags dato drevet Storbandet og gjør det fortsatt. Besetningen har vært særdeles fast, med relativt få endringer, mange av medlemmene er originalmedlemmer.

Storbandene i Aust-Agder samarbeider gjerne med andre grupper i musikklivet og har ved flere anledninger samarbeidet med kor, korps og enkeltmusikere.

Hovedutfordringene for storbandene er:

• Egnede øvingslokaler med lagerplass
• Mangel på spillesteder (utesteder) som har plass til et storband
• Økonomi (det er svært kostbart med ustyr, noter i tillegg til dirigent)
• Rekruttering av enkelte instrumentgrupper

Storbandene er viktige samspillarenaer for unge og eldre musikere som trenger samspillerfaring og trening i improvisasjon. Mange av fylkets jazzmusikere, både fritidsmusikere og yrkesmusikere, har hatt viktig læretid i storband og mange mindre jazzensembler har sitt utspring i storbandmedlemmer. Storbandene er også viktige for elever ved musikklinjene.

Orkestre

Med orkestre menes her orkestre med strykerbesetning eller symfonisk besetning med strykere, blåsere og slagverkere.

I Aust-Agder er orkestermiljøet i utvikling og foruten Aust-Agder Kammerorkester, som er amatørorkester for voksne og eldre ungdom, finnes det nå ungdomsorkestre innen for kulturskolene i Arendal og Froland. Aust-Agder Kammerorkester suppleres ved behov med innleide musikere, særlig i de anledninger man har større verk på programmet.

Kommunene og fylkeskommunen har gitt betydelige økonomiske bidrag til utviklingsprosjektet. Men foreløpig ser det ut til at dette er en vel stor oppgave.
Men etableringen av Sinfonietta, Arendal unge strykere og Froland unge strykere er viktige tilbud og rekrutteringsfaktorer for kammerorkesteret.

Viktigste utfordring for orkestermiljøet er:

• Rekruttering: få flere baren og unge til å spille strykerinstrument
• Flere kvalifiserte strykere i kulturskolene
• Musikalsk ledelse; viktig å kunne benytte flere dirigenter til ulike prosjekter

Trekkspillklubber

Aust-Agder krets av Norske Trekkspilleres Landsforbund har trekkspillklubber i Aust-Agder som medlemmer. I samarbeid med Vest-Agder arrangerer Aust-Agder krets av NTL årlige distriktsmesterskap på trekkspill.

Kulturskolene har tilbud om opplæring på trekkspill, men det er forholdsvis liten rekruttering.
Trekkspillklubbene har noe tilbakegang i antall medlemmer - men det er fortsatt aktivitet i et par klubber.

Konsertarrangører

Kulturhusene

Kulturhusene er viktige tilbydere av konserter, men det er i all hovedsak fylkets frivillige arrangører (se nedenfor) som arrangerer konserter i kulturhusene. Men eksempelvis Arendal kulturhus har påtatt seg et ansvar for å formilde konserter og forestillinger som det lokale kulturlivet ikke makter å arrangere, og dette er også viktig for å styrke repertoarbredden og profilen til huset. Kulturhusenes samarbeid med lokalt kulturliv er svært viktig og bidrar til å gjøre publikum mer fortrolig med å bruke kulturhusene og de tilbudene som finnes der.

Musikkens Venner

Musikkens Venner i Arendal og Grimstad har gjennom en årrekke vært viktige tilbydere av offentlige klassiske konserter med profesjonelle musikere og ensembler. I tillegg har vi en Musikkens Venner-forening i Lillesand.

I tillegg til å formidle Rikskonsertenes offentlige konserter samarbeider Musikkens Venner med lokalt musikkliv om ulike konsertarrangementer. Musikkens Venner har stabil aktivitet og foreningene er tilsluttet Musikkens Venners Landsforbund.

Jazzklubber

Det arrangeres et betydelig antall jazzkonserter i fylket og den viktigste grunnen er etableringen av Arendal jazzklubb i 2002 og Risør Jazzklubb i 2004. Jazzklubbene satser på å presentere et program med svært høy kvalitet og bredde, og de to jazzklubbene gjennomfører i alt ca 30 konserter pr. år. Arendal jazzklubb er dessuten godkjent som fast samarbeidspartner med Rikskonsertene, og tar i mot 2 til 4 større konserter fra RK hvert år. Risør og Arendal jazzklubb samarbeider godt og har ved flere anledninger booket band sammen. Jazzklubbene har foruten tilreisende band også hatt en rekke konserter med lokale band, og klubbene mener at de har en viktig rolle som formidler av lokale jazzensembler også.

Viseklubber

Det finnes hele seks viseklubber i fylket; Terna viseklubb i Tvedestrand, Arendal Viseklubb, Viseklubben Oss fra Arendal, Grimstad Viseklubb, Victoria Viseklubb i Lillesand og Åmli viseklubb. Det er svært varierende aktivitet i klubbene og de har ulikt formål. Noen klubber arrangerer i hovedsak konserter med egne medlemmer, mens andre tilbyr visekonserter med både lokale og tilreisende visesangere og grupper. Viseklubbene er tilsluttet Norsk Viseforbund og har også etablert Viseforum Sørlandet som samles visemiljøet fra begge Agderfylkene.

Rock- og bluesklubber

Arendal Rockklubb er etter det vi vet, den eneste aktive rockklubben i fylket. De arrangerer for det meste sine konserter på Munkehaugen Kultursenter. Vi har info om rockklubber også i Lillesand, Evje og Risør, men det er lite tegn på aktivitet i disse.

På nyåret 2005 ble Arendal bluesklubb etablert og de har en del arrangementer ulike steder i byen.

UNG KLASSISK - musikkfestdager med unge musikere i fokus

Arendal Griegfestival var lenge en av fylkets viktigste tilbydere av klassiske konserter med både unge lovende talenter og mer etablerte, profesjonelle musikere. Denne festivalen ble etablert i Griegåret 1993 og ble formelt nedlagt for 2-3 år siden, men i stedet oppsto UNG KLASSISK som er en 3 dagers festival der unge musikere som utøver klassisk musikk står i fokus. Ung klassisk har også en talentkonkurranse for unge musikere i alderen 11 til 25 år. Audition foregår i november og finalistene konkurrerer om pengepremier, solistpriser m.m. i en stor finalekonsert i februar under festivalen. Ung klassisk har fått et fint samarbeid med Kristiansand symfoniorkester som bl.a. tar ut kandidater til solistprisen der de som plukkes ut får solistoppdrag med KSO året etter finalen. På denne måten får framtidas musikere anledning til å prøve seg på den klassiske konsertscenen i samspill med etablerte musikere. Ung klassisk samarbeider også med Rikskonsertene og har alltid besøk av Into klassisk musikere under festivalen. At Ung klassisk er en vinterfestival er selvsagt også et aktivum for fylket som trenger tilbud året rundt.

Canal Street

Canal Street, Arendal jazz og bluesfestival, har nok bidratt til å vekke interessen for jazz i landsdelen, noe jazzklubbene også høster fruktene av.
Festivalen har vokst seg stor og har de siste årene mottatt festivalstøtte fra Norsk Kulturråd. Festivalen er en av landets største innen jazz og blues og har markert seg nasjonalt.

Sørnorsk Jazzsenter

Sørnorsk Jazzsenter (SNJS) er samlokalisert med Aust-Agder musikkråd og kjøper administrative tjenester her.

SNJS er et regionalt formidlings- og servicesenter for jazz, opprettet i 1998, med Agderfylkene og Telemark som geografisk virkeområde. Senteret tilrettelegger for formidling av jazzmusikk på et høyt kunstnerisk nivå til et bredt publikum gjennom turné- og konsertvirksomhet. Stimulering til konsertproduksjon lokalt, styrking av det profesjonelle utøvermiljøet i Telemark og Agder, undervisning for fritidsmusikklivet, støtte- og service til regionens arrangører og utøvere, informasjonsvirksomhet internt og eksternt samt rådgivende virksomhet er viktige arbeidsfelt. SNJS arrangerer 4 konsertturneer pr år som går til alle klubbene i regionen. SNJS drifter også Sørnorsk ungdomsstorband.

Hovefestivalen

Hovefestivalen er nyeste skudd på festivalstammen og hadde stort suksess allerede første året 2007. Festivalen er en av landets største og kom allerede i 2008 inne på kulturrådets festivalbudsjett. Festivalen slet med store underskudd de første årene, men har nå funnet en organisasjonsform og finansiering som ser ut til å fungere. Festvalen skårer høyt på omdømmebarometrene og tilstrømmingen til festivalen er betydelig.
Hovefestivalen har sammen med Canal Street og Ngp etablert Arendal festival supply - et samarbeid om utstyr som man trenger på festivalområdene.

Arendal korfestival

Arendal korfestival ble etablert i 1998 og har hatt suksess gjennom mer enn 10 år. Festivalen har enorm oppslutning og er vanligvis fulltegnet lenge før påmeldingsfristene går ut. Festivalen samler korsangere fra hele Sør-Norge og det arrangeres konserter både i Arendal sentrum og i omegnen. Festivalen har sekretariat hos Aust-Agder musikkråd.

Andre arrangører:

Kommunale kulturkontor er viktige konsertarrangører i Aust-Agder, og stadig flere kommuner tar initiativ til konserter og andre kulturarrangementer. Et godt eksempel er Arendal kommunes kulturnettverk som arrangerer sommerkonserter og nattkonserter som bidrar til å skape stemning gjennom hele sommeren.

En stor aktør på det profesjonelle konsertmarkedet er Aust-Agder fylkeskommune gjennom sine skolekonserter, institusjonskonserter etc. i hele fylket. Disse konsertene er riktignok ikke offentlige, men er spesielt tilrettelagt for målgruppene. Likevel når disse konsertene ut til den viktigste delen av befolkningen, nemlig barn og ungdom som er det framtidige voksne publikum.

For øvrig er fritidsmusikklivets ulike lag og grupper betydelige konserttilbydere. Kor, korps og andre ensembler gjennomfører et stort antall konserter gjennom hele året, ofte i samarbeid med profesjonelle musikere/solister.

Alt i alt kan man konkludere med at publikum i fylket har et godt konserttilbud på helårsbasis selv om det innenfor enkelte sjangre er behov for et bredere tilbud.

2. Det uorganiserte musikklivet

I utgangspunktet er dette et problematisk begrep, men i denne sammenhengen ment å dekke andre typer musikkaktivitet som resulterer i framføringer/konserter.

Det er vanskelig å tallfeste omfanget på aktiviteten, men ut fra søknader til Musikkverkstedordningen og Frifond er det en betydelig aktivitet innenfor rock/jazz og beslektede sjangre. Denne delen av musikklivet øker mest for tiden.

Kvaliteten på øvingsforholdene for bandene i fylket varierer fra kommune til kommune, men generelt kan vi si at øvelokaler er en stor mangelvare i fylket, og særlig i Arendal.

Det satses heldigvis noen steder i fylket, - og østregionen har gjennom initiativ fra Kulturskolen Øst i Agder, sørget for at både Risør og Tvedestrand kan tilby tilrettelagte øvingslokaler for band. Tildelinger fra Musikkverkstedordningen og kommunale bevilgninger har gjort dette mulig. Men det kommer nå også tilsvarende søknader fra andre kommuner og det er å håpe at disse får uttelling slik at øveforholdene kan utbedres.

Felles for flere av aktørene innen rytmisk musikk er en noe mindre formell medlemstilknytning, og at det ofte er stor fleksibilitet i de ulike grupperingene. Nye grupperinger oppstår for en kortere eller lengre periode, og aktivitetene varierer mye i innhold og målsetting.

3. Det profesjonelle musikklivet

Frilansere

Antallet frilansmusikere er gledelig nok økende i fylket, - men det er ytterst få som kan livnære seg utelukkende som utøvende musikere. Selv om Aust-Agder fylkeskommune via sin turnevirksomhet i skoler, institusjoner og barnehager bruker lokale frilansmusikere av og til, og at noen arrangører engasjerer enkeltmusikere og /eller band fra tid til annen, er disse utøverne avhengige av å ha annet arbeid for å ha et levebrød. Kulturskolene og grunnskolen er nok viktigste arbeidsplass for disse.

Organistene

Kirkemusikalske aktiviteter utgjør en vesentlig del av kirkens virksomhet, og en nokså stor del av det totale musikklivet. Organistene er som musikalske ledere avhengige av å knytte til seg musikalske medspillere.

Organistene er en mangfoldig yrkesgruppe, noen har hele stillinger, mens andre har små deltidsstillinger, ofte i kombinasjon med kordireksjon og undervisning i grunnskole og musikkskole. Organistene er særlig viktige for musikklivet i Aust-Agder som ikke har andre faste utøvende stillinger.

4. Offentlig musikkundervisning

Kulturskoler

Siden tidlige på 70-tallet har det vært musikkskoler i Aust-Agder, og i dag er det slike skoler i alle de 15 kommunene. Musikkskolene - eller kulturskoler som de nå heter - har hatt en turbulent tilværelse i flere kommuner, og ofte måttet kjempe en årviss kamp mot nedlegging eller reduksjoner. Denne situasjonen ble heldigvis avklart i og med at Stortinget i juni 1997 vedtok en endring av grunnskoleloven slik at kommunene er pålagt å ha et kulturskoletilbud enten alene eller i samarbeid med andre kommuner.

Begrepet kulturskole har kommet til i løpet av de siste åra, i og med at skolene etter hvert har utvidet tilbudet til også å omfatte dans/ballett, teater/drama og bilde. Skolene driver også et utstrakt salg av dirigent- og instruktør tjenester til lag og organisasjoner.

De aller fleste lærerne har deltidsstillinger og mange har kombinasjonsstillinger mellom kulturskole, grunnskole, fritidsmusikkliv etc.

Videregående skoler med musikk/dans/drama

Fylket hadde til for få år siden to videregående skoler med studieretning for musikk, dans og drama (Dahlske vgs og Valle vgs.). Etter at Valles musikklinje ble nedlagt er det kun tilbudet i Grimstad igjen. Musikklinjen på Dahlske vgs. har god søkning og henter lærerkrefter til instrumentalundervisning både i og utenfor fylket, evt. sender elever til undervisning andre steder.

5. Festivaler

Musikkfestivaler og andre større musikkarrangementer i Aust-Agder:

• Risør Kammermusikkfest (juni)
• Ung klassisk (februar)
• Canal Street - Arendal Jazz og Bluesfestival (juli)
• Arendal Korfestival (juni)
• Internasjonalt marked i Arendal (juni)
  
• Hovefestivalen (juni)
• Skjærgårdsgospel (juni)
• Setesdalskappleiken
• Distriktsmesterskap på trekkspill
• Ungdommens Kulturmønstring
• M.fl
  
  

6. Lokaler til musikkformål

Øvingslokaler

Til tross for et svært aktivt og mangfoldig musikkliv har Aust-Agder vært blant de fylker som har desidert dårligst tilbud mht. øvingslokaler for musikk.

Utallige korps, rockeband, kor, storband og andre grupper øver under skandaløst dårlige forhold hvor akustikk, støydemping, lagerplass etc. er elendig. Et godt øvelokale for musikklivet er like viktig som en god idrettshall med riktig gulvbelegg er for et håndballag. Likevel er det fortsatt slik at flertallet av de musikkaktive må klare seg med elendige øvelokaler, mens håndball-lagene kan glede seg over utallige gode haller over hele fylket.
Skal man sette fokus og prioritere noe i forhold til musikklivet i fylket de neste årene, er det nettopp øvelokaler!

Konsert/framføringslokaler:

Går vi til konsertlokalene er det heldigvis ikke like ille, - og 4. mars 2005 fikk Aust-Agder omsider sitt første store regionale kulturhus i Arendal. Endelig har fylket et visningshus som kan ta de store konsert- og muiskkteaterproduksjonene, og resultatene av huset har allerede vist seg i form av økt aktivitet, økt publikum, større og bredere tilbud m.m.

Nå har vi kulturhus i Arendal, Grimstad og Risør - og det er flere kommuner som planlegger å bygge mindre kulturhus. Ønsket er at vi om få år har vi egnede framføringslokaler i minst 6 - 7 kommuner i fylket.

Men fortsatt er det behov for mindre lokaler rundt om som er egnet for musikk, så det er all grunn til å fortsette arbeidet for å gi musikklivet bedre lokaler.

Arendal april 2002 - sist revidert 2007 (og 2010)

Inger Haugan Aasland