Her har vi laget en liten liste over vanskelige ord og begreper som du ofte vil støte på:
(hentet fra øvelokaler.no, samt studieplaner R5401-R5403)
Du kan også sjekke den flotte ordlisten til Rock City Kristiansand her
2, 3 og 4-takt: Forskjellige takter i rockeband. 2-takt er ofte gammel country/hillbilly og noe jazz, 3-takt er valstakten, som f.eks Bob Dylan bruker mye av, mens 4-takt er den mest brukte rocketakten, såkalt "4 flate".
6/8-takt: Her teller man til 6 før man begynner på ny takt. Kan forveksles med valsetakt 3/4.
Absorpsjon: Innen akustikk, et begrep som forteller om hvor mye av lyden som blir omgjort til varme (Med andre ord: slutter å være lyd
Absorpsjonsfaktor: Et tall mellom 0 (ingen absorpsjon) og 1 (total absorpsjon). Ulike materialer har forskjellige verdier for ulike frekvenser. Eks: en treplate kan ha en lav verdi= liten absorpsjon for høye frekvenser, men absorbere mye dype bassfrekvenser= høyere verdi.
Administrasjon: De som gjør selve jobben, eller et felles ord for utgifter i forbindelse med porto, kopiering og arbeid med å gjennomføre et prosjekt.
Akkorder: To eller flere toner samtidig på gitar eller piano/keyboard.
Akkordikk: Forferdelig vanskelig og gammelt ord for hvordan man setter sammen akkorder i en låt.
Akkordprogresjoner: Rekkefølgen på grepene i en låt.
Akkordskjema: En tegning av hvilke fingre du skal sette hvor på gitaren for å få et spesielt grep, eller hvor du skal sette fingrene på pianoet.
Akkordtyper: Forskjellige typer grep. De vanligste er dur-akkorder (A, G, D osv), men i rockeband spiller man også gjerne moll-akkorder eller 7'er-akkorder.
Akustikk: Lydlære, og hvordan lyden låter i et øvingslokale eller scene.
Amp: Amplifier, engelsk ord for forsterker. Brukes om alt fra PA- forsterkere til gitarforsterkere.
Analyse: Granskingsarbeid, avhandling, undersøkelse. Å forklare nøye hva man driver med.
Anslag: Hvor hardt du fysisk slår på trommen, gitar/bass-strengen eller pianoet.
Arbeidsmetode: Hvordan man jobber for å få en låt til å bli så god som mulig.
Arrangement: Hvilke instrumenter som spiller i låta og når de spiller, samt hvilke deler låta skal bestå av.
Artikulasjon: Tydelig sang, hvor man prøver å uttale ord riktig, tydelig og uten "snøvling".
Audiovisuelle hjelpemidler: CD, DVD, Radio, mp3-spiller
Aux: En alternativ lydutgang med egen volumkontroll som kan sende signal til monitorer og effekter.
Backline: Personlig utstyr for musikere: Trommer, gitar/bass forsterkere etc. Selve gitarene er ikke medregnet i backline, og heller i sanganlegget/PA.
Balansert signal: Signalet splittes til pluss og minus, pluss jording. Gir lavere støy, og det er mulig å sende signalet over lengre avstander. En mikrofon-kabel (XLR) er en balansert kabel, mens en gitarkabel (jack) som oftest ikke er det. Se DI-boks
Bassforsterker: Forsterker lyden fra bassgitaren.
Bassganger: Rekkefølgen på tonene man spiller på bassgitaren.
Basskutt/Lowcut: Demper lave frekvenser. Brukes for å fjerne rumling fra scenegulv.
Basslinjer: Samme som Bassganger.
Basstromme: Den største trommen som man tramper på.
Biinstrument: Et instrument man også kan spille på i tillegg til det man er flinkest på.
Chassiset: "Karosseriet" på en forsterker eller annet utstyr.
Decibel-dB: måleenheten for lyd. Er logaritmisk. En økning på 10dB vil oppfattes som dobbelt så høyt av de fleste mennesker. Se også flytende rom.
Delefilter/delefrekvens: Deler frekvensområdet i to eller flere deler. Et passivt delefilter sitter mellom forsterker og høyttaler. Et aktiv er plassert før forsterkere og høyttalere.
Demoer: Sanger man spiller inn på øvingslokalet, i studio eller på konsert. Disse gis eller sendes så til konsertsteder eller plateselskaper.
Demoinnspilling: Innspilling av sanger som ikke trenger å ha så god lyd at de kan utgis på plate.
Demokratisk prosess: Å la alle i bandet få bestemme, og velge det som flest mulig i bandet er enige om.
DI-boks: Gjør om et ubalansert signal til balansert, eller motsatt: balansert til ubalansert. Brukes ofte på kassegitarer og bass.
DSP: Digital signalprosessor. Eks: Klang, digital delay
Durskala: Toneskala med stor ters og sekst. Låter mer "glad" enn motsatsen mollskala.
DVD: Videoplate.
Dynamikk: Forskjeller på styrkegrad i volum. Hvis et musikkstykke eller enkeltinstrumenter veksler på å spille svakt og sterkt, sier vi at det er mye dynamikk. Hvis det er lik styrke hele veien er det liten dynamikk.
Dynamisk mikrofon: En mikrofon som lager lyd (genererer elektriske signaler) ved at membranen beveger seg i et magnetfelt. Tåler oftest mer hardhendt behandling enn motsatsen kondensatormikrofon.
Effektloop: Sitter mellom forforsterker og effektforsterker. Gjør det mulig å koble in eksterne effektprossorer/DSP i for eksempel en gitarforsterke. Som oftest jackplugger til output og input.
Effektprosessor: En enhet som lager ulike lydeffekter. Er vanligvis digital, selv om enkelte fremdeles sverger til analoge bokser.
Egenaktivitet: Det som gjøres uten andre. F. eks øving uten lærer, eller at medlemmene i bandet øver hver for seg hjemme.
Egeninnsats: Øving alene utenom bandøvinger.
Egenkomponerte: Låter dere har skrevet helt selv.
Eksamenskode: Sammensatte bokstaver og tall som myndighetene bruker for å holde orden på forskjellige typer opplæring
Emnekode: Sammensatte bokstaver og tall som myndighetene bruker for å holde orden på forskjellige typer opplæring.
Enkeltinstrumenter: Instrumentene i et band, hver for seg. En gitar er et enkeltinstrument.
Equaliser/EQ: Engelsk ord for tonekontroll (utjevning). Justerer diskant, mellomtone og bass.
Etterklang: "Halen" som lyder i rommet etter at originallyden er avsluttet. Brukes for å beskrive hvordan de akustiske forholdene er i et rom. En konsertsal for klassisk musikk har vanligvis en etterklang på over 1,5 sekund. Et øvelokale for band bør ha en etterklang på under 0,5 sekund.
Faglitteratur: Bøker om musikk og opplæring i musikk.
Fagpersoner: Mennesker som har studert på skole eller lært seg via bøker og erfaring om det å spille i band.
Flytende rom: Et rom i rommet. Brukes for å oppnå best mulig lydskille mellom forskjellige rom. Det er ingen fysisk kontakt mellom det indre rommet og rommet som ligger rundt. Et godt bygd flytende rom gir et lydskille på 60 dB. Dette betyr at kun en milliontedel av lydenergien slipper gjennom til naborommet! Vil dere bli venner med naboene deres bygger dere flytende rom.
Fonogrammer: Gammelt ord for LP-plater og CD'er.
Forestående mål: Ting dere har tenkt å gjøre den nærmeste tiden. Et forestående mål kan f. eks. være å spille en konsert om en måned.
Forforsterker: Forsterker opp signaler fra mikrofoner og andre svake signalkilder til et linjesignal. Har svært stor innvirkning på lydkarakteren og kvaliteten.
Forkunnskaper: Det dere kan før dere begynner å spille i bandet.
Forsterker/høyttalerbeskyttelse: Ofte kalt limiter. Når lyden når et visst nivå vil limiteren sørge for at lyden ikke kan bli høyere. Mye brukt i aktive høyttalere.
Forum: En samling av mennesker som mener mye og vil lære om et spesielt tema. Kan også være en hjemmeside hvor dere kan få svar på spørsmål om musikk og bandøving.
Forutsetninger: Forskjellige ting som gjør om dere får øvd og om bandet blir bra. Det er en forutsetning at dere har et øvingslokale. Det er en forutsetning at dere finner en trommeslager osv…
Frasering: Forskjellige måter å uttale ord og tekster på. Skal noen av bokstavene holdes lenger for å få det til å passe med takten i låta osv.
Frekvens: Her: svingninger pr. sekund for lyd, måles i hertz- Hz. Eksempel: 300Hz betyr 300 svingninger pr. sekund. Desto flere svingninger pr sekund, altså Hz, desto "lysere" er lyden. Menneskets øre oppfatter lyd fra ca 20 Hz til ca 20 000 Hz.
Funksjonsfordeling: Velge hvem som skal gjøre hva for å klare å få til det dere vil. Når dere spiller er det å være trommeslager en funksjon, mens det å synge er en annen funksjon. Dette kan også brukes til å velge hvem som skal gjøre de andre viktige tingene i et band utenom å spille. En må holde orden på penger, en må booke konserter, en må skrive låter osv…
Gaffatape: Kraftig tekstiltape. Musikkbransjens livredder og universalverktøy.
Gain: Regulering av nivå/volum inn i en forforsterker
Gehør: Å forstå hvilke toner som du hører. En med godt gehør, klarer å spille uten å vite grep eller melodier. En med mindre godt gehør, må lese noter og grep underveis.
Gehørtrening: Å øve på å høre riktige toner.
Genrer: Det samme som sjangere. Blues, punk, country, rock, pop osv. er forskjellige genrer.
Gitarforsterker: Forsterker lyden fra en gitar.
Grep: Det samme som akkord. Altså hvor man plasserer fingrene på gitaren for å få en A, H, C osv…
Harmoni: Toner som er satt sammen slik at de låter godt sammen.
Harmoniseringsprinsipp: Forskjellige måter å sette sammen toner på.
Harmoniske vendinger: Forskjellige typer harmonier etter hverandre.
Helhetsforståelse: Å høre og forstå hvordan bandet best skal låte sammen, og ikke bare høre sitt eget instrument.
Himling: Et "tak under taket". Brukes til å montere belysning, akustikkplater, skjule ventilasjonskanaler etc.
Hjemmeside: Side på internett.
Hovedinstrument: Det instrumentet du kan spille best på. Kan også være vokal.
Hørelære: Å lytte mye til musikk for å lære toner, harmonier, sjanger osv.
Høyttalerdimensjoner: Måleenheten for dette er tommer, ca 2,5 cm. 15" = 38 cm.
Imitasjon: Å kopiere andre.
Impedanse/ohm: Motstanden i en elektrisk eller akustisk krets. Måles i enheten ohm
Improvisasjon: Å finne på det man skal spille mens man spiller, å ikke lese noter underveis.
Improvisasjonsskalaer: En rekkefølge av toner som passer sammen. Hvis man lærer seg forskjellige skalaer, kan man improvisere soloer mye bedre etter hvert.
Instruktør: Lærer
Instrument: Det man spiller på.
Instrumentforståelse: Hvor dyktig man er på det instrumentet man spiller.
Interaksjon: Når to eller flere personer lærer av hverandre.
Intervaller: Å gjøre den samme tingen flere ganger etter hverandre.
Intervalløvelser: Å spille en melodi manger ganger etter hverandre.
Jackplugger: Den vanligste pluggen, for eksempel til gitar. Monojack brukes til ubalanserte signaler. Stereojack kan brukes til balanserte signaler.
Karakter: Enten en måte å måle med tall eller bokstaver hvor god man er, eller en måte å beskrive hvordan man er som person. I denne sammenhengen også hvordan en sang høres ut.
Keyboard: Navn på alle mulige typer tangentinstrumenter som er digitale.
Klang/delay: Se effektprosessor
Kommunikasjon: Å prate sammen, eller å sende sms/e-post.
Kompetanse: Det man kan. En god musiker har kompetanse i musikk etc.
Kompleks: Vanskelig, som oftest fordi det er mange deler.
Komplekse musikkformer: F. eks. Jazz og progrock er vanskeligere å spille enn enkel rock.
Komponere: Å skrive en låt.
Kondensatormikrofoner: ("kondis") mikrofontype som frembringer lyd ved at en kondensator beveger seg i et elektrisk felt. Trenger strøm for å virke. Se phantompower.
Konsert: Å spille for et publikum.
Konsertanmeldelse: God eller dårlig kritikk av en konsert, som oftest skrevet i en avis.
Konsertnerver: Å føle seg litt nervøs foran en konsert.
Konsertprogram: Enten rekkefølgen på låtene man skal spille eller et ferdig trykt program (ark, hefte) som forteller om konserten publikum skal få høre.
Konstruktiv kritikk: Noen som forteller hva som er dårlig med bandet eller musikerne, slik at dere får rettet eller øvd bedre på dette til neste gang.
Kontant: I denne sammenhengen å slå hardt og helt riktig rytmisk på trommer, eller å spille hardt og riktig rytmisk på gitarene.
Koreografering av dansere: Planen for hvordan danserne skal bevege seg.
Kreativ: Å få gode ideer. I denne sammenhengen å skrive mange og gode låter.
Kursdokumentasjon: Et papir/diplom som sier at du har gått på kurs. I bandsammenheng kan dette også være en ferdig CD-plate eller en konsert som viser hva dere har lært siste tiden.
Kursevaluering: En gjennomgang av hva dere har gjort i det siste, og om det har vært bra eller dårlig. Kan være muntlig eller skriftlig.
Kursinnhold: Hva dere lærer og skal lære når dere øver med bandet.
Likestilte: At ingen av dere er mer sjef enn de andre, eller mer viktig enn de andre.
Limiter: Se forsterker/høyttalerbeskyttelse. Brukes også i andre sammenhenger.
Linjeinnganger: Innganger som er beregnet for linjesignaler
Linjesignal: et signal som er vesentlig kraftigere en et signal fra en mikrofon. Eks: CD spiller
Lokalt kulturliv: Kor, korps, teater og rockeband fra et spesielt sted eller en kommune.
Lydeffekt: En lyd eller en klang man legger på for å gjøre låta mer spennende.
Lydfeller: Lyddempende kanaler/rør i ventilasjonsanlegg.
Lydforsterking: Å gjøre lyden høyere.
Lærebøker: Bøker om musikk, bandøving, grep osv.
Læremateriell: Bøker, CD'er, hefter eller DVD'er om musikk, bandøving, grep osv.
Lærer: Den som underviser og lærer bort det han/hun kan.
Læringskilden: Det man lærer fra. Enten en lærer, en bok, en CD, en DVD, internett osv.
Låter: sanger.
Manager: En person som bandet velger skal ta seg av alle praktiske ting utenom det å spille og lage låter. En manager tar seg av penger, booker konserter, bestiller mat og hotell osv.
Markedsføring: Å fortelle publikum og verden ellers at dere skal ha en konsert eller at dere har en plate å selge. Jo flere som får vite om dette via epost, plakater, annonser, avisartikler, sms osv… jo flere billetter eller plater selger dere.
Master EQ: en tonekontroll for hovedutgangen på en mikser. Har som regel flere frekvensbånd enn en EQ på en enkelt kanal. Ofte er dette en grafisk EQ med fadere som gjør at man enkelt kan se hvilke frekvenser som er justert
Master: Hovedvolum. Summerer opp alle enkeltkanaler og lydkilder. Som oftest et stereosignal.
Medlemmer: De som spiller i bandet.
Melodi: Toner i rekkefølge.
Melodier med sprang: Toner i rekkefølge, hvor noen av tonene ligger litt lenger fra hverandre.
Melodiforståelse: Å være flink til enten å finne tonene i en melodi, eller å være flink til å lage gode og fengende melodier selv.
Melodilinjer: Kortere deler av en melodi.
Mestringsglede: Den gleden du føler når du klarer å spille bedre enn forrige gang.
Mikrofonteknikk: Å variere avstanden til mikrofonen etter hvor mye styrke du bruker i stemmen.
Minstekrav: I denne sammenhengen det som myndighetene bestemmer er antall medlemmer det må være i bandet for at bandet skal få støtte.
Modulasjon: Å forandre dur man spiller i eller å variere tonefall og styrke i sangen.
Mollskala: Forskjellige toner man kan bruke for å spille melodier eller solo i moll-grep.
Motorisk: Å få kropp, ben og fingre til å bevege seg slik man vil.
Mp3-spiller: Liten musikkmaskin som spiller datafiler av typen mp3.
Muntlig overleveringsform: Å lære bort ting uten å skrive det ned.
Musikalsk: Å være flink til å spille.
Musikalsk profil: Hva slags type musikk man spiller.
Musikalsk vekst: Å bli flinkere til å spille.
Musikkeffekt/"peakeffekt": Gir en pekepinn på hva en forsterker kan gi av utgangseffekt over et svært kort tidsrom. Brukes for å imponere, da antallet watt blir mye høyere enn watt målt etter RMS(se lenger ned)
Musikkform: Hva slags musikk man spiller og hvordan man spiller den.
Musikkpedagogikk: Hvordan man lærer andre å spille i band.
Musikktilhørighet: Hvilken type musikk man liker.
Mål: Det å øve frem til noe. En konsert eller en ferdig plate kan være et mål.
Målgruppe: Gruppen av personer man forsøker å nå. En målgruppe for et rockeband er mennesker som liker rock.
Norsk rockforbund: En stor landsomfattende organisasjon som hjelper alle som arrangerer konserter.
Notebasert pedagogikk: Å lære bort å spille musikk ved hjelp av noter.
Noteverdier: Hvor lenge en tone skal spilles.
Online-kurs: Kurs som bare foregår på internett.
Oppgaver: De forskjellige tingene man må gjøre. En oppgave i et band er å spille trommer, en annen er å skrive låter.
Opplæringsmetode: Hvordan man lærer seg ting.
Opplæringsplan: Et dokument som sier hva man skal lære seg i rekkefølge.
Oppstartsfasen: Når dere starter bandet og de første øvingene.
Opptaksutstyr: Utstyret dere spiller inn på.
Opptelling: Fire eller åtte slag før sangen begynner for at hele bandet skal vite hvor fort sangen skal spilles. Kan også telles opp med stemmen.
P.A. "Public address" (engelsk). Lydanlegg til konsertbruk.
Passivt delefilter: Se delefilter
Patterns: Forskjellige måter å spille en rytme på.
Pauser: Små steder i låta hvor det IKKE spilles.
Pedagogisk prinsipp: Å lære bort ting på riktig måte.
Pedagogisk tilrettelegging: Å ha de rette bøkene og det rette utstyret for å kunne lære seg mest og best mulig.
Phantompower: Den strømmen en kondensatormikrofon behøver for å frembringe lyd. Fraktes gjennom mikrofonkabelen.
Phonoplugger/inputs: Små, rimelige plugger som er mye benyttet i HiFi -sammenheng. Også brukt som linjeinnganger på rimelige-miksere.
Plateanmeldelse: En god eller dårlig kritikk av platen, som oftest i en avis eller et nettmagasin.
Plateinnspilling: Å spille inn låtene i studio for å gi de ut på plate etterpå.
Potmeter/Fader: En variabel motstand. Regulerer f.eks lydvolum, mengden av bass eller diskant.
Praksis: Å gjøre ting i stedet for å bare lese om det.
Praktiske øvinger: Forskjellige øvelser man kan gjøre for å bli bedre.
Preamp: Se forforsterker
Printkort: En plate der de forskjellige komponentene i f.eks en forsterker eller mikser er montert.
Profesjonelle kritikere: Plateanmeldere og konsertanmeldere som har dette som fast jobb.
Programmering: Enten å lage trommerytmer og keyboardlyder på PC, eller å bestemme hvilke låter som skal spilles i riktig rekkefølge på en konsert.
Programvalg: Velge hvilke låter du skal spille på konsert.
Publikumsgrupper: Forskjellige grupper av mennesker som hører på dere. En gruppe kan være skole-elever som liker rock, en annen kan være familiemedlemmer som vil se dere på scenen.
Punktering: Å slutte å spille en tone litt før det er forventet.
Rack: En ramme man skrur fast utstyr i. Gjerne montert inne i et skap med hjul på.
Rammer: Gamle meninger om hvordan ting skal låte. Rammene for rock er tre grep, gitar, trommer og bass. Hvis man tar med en sekkepipe eller rare grep i en rockelåt, sier vi at man utvider rammene for vanlig rock.
Respons: Svar og meninger om låtene og bandet fra andre personer utenom bandet.
RMS: En norm for måling av utgangseffekt (watt), som gjør det mulig å sammenlikne ulike forsterkere.
Rockeband: Med rockeband forstås her alle band som spiller innenfor sjangeren rytmisk musikk. Dette inkluderer blues, jazzrock, poprock, metall og hardrock, countryrock etc.
Rockeverksted: Et sted hvor flere band øver sammen.
Rundganger: Å gjenta en melodi eller en grep-rekkefølge flere ganger.
Rytme: Å spille riktig i forhold til takt og tempo i en låt.
Rytmemønster: Forskjellige måter å spille trommer og instrumenter på i det samme tempoet.
Rytmisk musikk: Dette inkluderer blues, jazzrock, poprock, metall og hardrock, countryrock etc. Kor og korps er pr. definisjon ikke rytmisk musikk, men et kor som har en fast kompgruppe kan gå inn under sjangeren.
Rytmiske vendinger: Å forandre på rytmen i en låt.
Rørforsterker: En forsterkertype som benytter radiorør til å forsterke opp lydsignalet. Brukes i gitar og bassforsterkere.
Samarbeidsevne: Å være flink til å samarbeide med andre.
Samspill: Å spille sammen.
Samspillserfaringer: Det man lærer av å spille sammen med andre.
Sanganlegg: Et lydanlegg for øvingsbruk. Først og fremst brukt av vokalister.
Scene: Stedet under en konsert hvor bandet spiller.
Sceneopptreden: Hvordan man beveger seg, oppfører seg og hva man sier på scenen.
Sensorisk: Å bruke sansene. Syn, hørsel, smak, lukt, balanse etc.
Skapende evner: At man klarer å lage noe selv, f.eks en god tekst eller en god melodi uten å kopiere andre.
Solo: Å spille alene. I bandsammenheng oftest gitaristen som spiller en melodi på høyere volum midtveis eller i slutten av låta når det ikke synges.
Solotranskripsjoner: Vanskelig ord for å skrive ned alle tonene som er i en solo.
Sosiale ferdigheter: Hvordan du oppfører deg sammen med andre mennesker.
Sosiale omgivelser: Menneskene du treffer ofte.
Soundcheck: Engelsk ord for lydprøve.
Speakon: Kraftig plugg som egner seg godt for bruk i større høyttalersystem
Spinal Tap: Legendarisk film om et rockebands karriere. Pensum for alle som spiller i band.
Stand-by: Bryter som kutter lydsignalet. Mye brukt på gitar og bassforsterkere.
Stemme gitarer: Det første og viktigste dere gjør før hver øving og konsert. Kjøp dere en stemmeboks (tuner) før dere kjøper noe annet.
Stilarter: Forskjellige måter å spille på, og forskjellige måter å arrangere låter på.
Strategier: Vanskelig ord for planer.
Strukturert: Å være våken og ryddig, og ikke glemme ting, og holde det man lover. En strukturert vokalist har alle tekstene i en perm som han har med seg på hver øving. En strukturert gitarist har alltid ekstra med strenger i kofferten etc.
Studieplaner: Dokumenter på et vanskelig språk som forteller hva dere skal øve på og hvordan dere skal øve.
Studietimer: Antall timer dere øver.
Studioarbeid: Innspilling, miksing og mastering.
Studioinnspilling: Å spille inn hvert instrument på et eget spor og mikse dette sammen etterpå.
Styrke: Hvor høyt eller hardt man spiller.
Sub-bass: Svært dype bassfrekvenser- under 100hz. Brukes også om et basskabinett som leverer disse frekvensene (Da bare kalt "sub")
Surroundlyd: Flerkanals lydsystem. Vanlig i kinosammenheng.
Synkope: Et anslag (gitargrep, trommeslag etc.) som kommer litt før det skal i forhold til takten i låta.
Søknadsskjema: Det man fyller ut opplysninger på i papirform eller på nettet for å få penger til kjøpe bedre instrumenter eller utgi en plate.
Teknisk skolering: Å lære seg til å bli flinkere ved å øve på sitt eget instrument.
Tekniske hjelpemidler: Sanganlegg, PA, Forsterkere, CD-spiller, mp3-spiller, etc.
Teknologi: Alt vi har rundt oss av hjelpemidler som gjør det lettere å spille.
Tekster: Flere ord som til sammen gir en mening man kan synge på en låt.
Tempo: Hvor fort man spiller låta.
Teori: Å lære noe ved å lese eller se på DVD. Det motsatte av praksis hvor man lærer ved å gjøre noe.
Tidsramme: En begrenset periode på f. eks en uke, en måned, et år, før man må være ferdig. Tidsrammen på å sende rapport for å få øvingspenger er et halvt år.
Tone: En lyd som spilles alene. F. eks en ensom tangent på piano, eller en ensom streng på gitaren. Flere toner etter hverandre gir en melodi, og flere toner samtidig gir en harmoni eller dur eller grep.
Tonearter: Forskjellige toner som hører sammen i forskjellige skaler. I tonearten C-dur finner du tonene CDEFGAHC.
Tonekontroller: Lyd kan korrigeres ved å variere mengden av et frekvensområde. Eks. bass, diskant. Kalles også EQ.
Tonelengde: Hvor lenge man spiller den ene tonen.
Tradisjonelt: Å gjøre ting på en vanlig gammel måte.
Transkripsjoner: Å skrive ned noter/toner fra det man hører.
Treklang: Å spille tre toner samtidig. Det samme som et grep eller en akkord med tre toner.
Triol: Å spille tre toner eller tre slag så de passer inn i en takt.
Trommesett: En samling av trommer. Består som oftest av basstromme, skarptromme, tre tammer, hi-hat og to cymbaler. Blir også kalt slagverk eller batteri av folk som ikke spiller i rockeband.
Turné: Å spille flere konserter etter hverandre i løpet av kort tid på forskjellige steder.
Tålmodighet: Å ikke bli sint når andre gjør dumme ting, eller når du selv må gjøre noe som tar utrolig lang tid.
Ubalansert signal: Kun en leder til signal pluss jording. Gir som regel mer støy enn et balansert signal.
Uformelle: Ting som ikke er så altfor stive, regelbundne og vanskelige. I denne sammenhengen prater vi om uformelle læringsplaner for rockeband som er ment å være litt enklere enn læringsplanene man har på skolen.
Undervisningsmetodikk: Måten man lærer bort det som er viktig og gjør dette på en riktig måte.
Undervisningsprogresjon: Å lære bort de enkle tingene først, og så lære bort vanskeligere og vanskeligere ting når dere har lært det enkle.
Utgangsforsterker/sluttrinn: Forsterker opp signalet fra forforsterkeren til et høyttalersignal.
Visuell profil: Hvordan dere velger at ting skal se ut. F. eks logoen til bandet eller platecoveret eller plakaten. Kan også være hvordan dere velger at bandmedlemmene skal kle seg.
Visuelle: Det man kan se.
Vokabular: Å kunne mange ord, spesielt fremmedord.
Vokalisten: Den som synger i bandet.
Voksenopplæringsloven: Lov som blant annet sier at dere har krav på penger for å øve i rockebandet hvis dere er over 14 år og er mer enn 5 personer i bandet.
Vurderingsform: Forskjellige måter å si hvor bra eller dårlig noe er. Terningkast og karakterer er to forskjellige vurderingsformer.
Watt: Måleenhet for elektrisk styrke, også brukt om lydsignaler. Utgangseffekten for en forsterker måles i watt. Bomull i ørene hjelper mot for mye watt.
XLR: Plugg som brukes til mikrofon og diverse signalkabler. Som oftest et balansert signal.
