Tips fra Unni Wilhelmsen
Sjekk ut http://www.stceciliamusic.com/stceciliamusic/talk.php for hele artikkelen.
Her er et utdrag:
PENGER
Jeg fikk verdifull hjelp til å søke om offentlig økonomisk støtte for å lage ny plate. Jeg fikk penger fra tre forskjellige fonds/organisasjoner, som ga meg en grunnmur å bygge videre på. Korrekt og lur utfylling av slike søknadskjemaer er selvsagt viktig for om du får støtte eller ikke. Man trenger absolutt alle de pengene man kan få tak i, for å gi ut en fullverdig, konkurransedyktig cd i Norge. Det trengs regnskaper og budsjetter, og de må stå i forhold til virkeligheten. Man må sette i gang og finne ut av hva de forskjellige tingene egentlig koster. Underveis oppdager man ganske store forskjeller i pris (f.eks opptrykk av cd), så det er viktig å sjekke flere tilbud og andres erfaringer. Du må ha en plan A, en plan B og helst enda en plan C på finansieringsbiten, for man kan ikke regne med å få støtte, slik som jeg fikk. Å låne penger i banken eller selge leiligheten, er ikke å anbefale. Hvis du er debutant og ikke har kontoen full av penger fra før, så vil jeg helt ærlig ikke anbefale noen å gjøre et slikt stunt som det faktisk er å starte eget plateselskap. Hvis man jobber hardt ved siden av for å skaffe pengene, vil man antakeligvis få for liten tid til å gjøre selve jobben i praksis. Men det er ikke umulig hvis man er flere til å dra lasset.
SJEKKE LITT FØRST
Jeg bestemte meg for å skaffe oversikt over hvor omfattende det ville bli å starte plateselskap. Det er avgjørende å vite hva som skal til, og selv om du lærer mye underveis, er det en rekke ting man må vite forskjell på, og mye man er nødt til å ta rede på på forhånd for å unngå forsinkelser, misforståelser, farlige feilgrep og unødige utgifter. Jeg spurte folk for å få vite. Da plata var ferdig innspilt og klar for miks og master, brukte jeg en måned på å 'intervjue' mennesker og samle informasjon. Jeg ringte en rekke kolleger og personer som jeg kjente og ikke kjente fra før, som alle på sin måte er mer selvstendige og ansvarlige i forhold til utgivelsene sine enn artister flest. Jeg møtte en sjenerøs vilje til å dele kunnskap med andre, og stor støtte i forhold til om jeg burde gjøre dette eller ikke. De forskjellige organisasjonene innen bransjen (Tono/ncb, Nopa, GramArt og Gramo) har nyttig informasjon på sine nettsider om de mer tekniske og økonomiske sidene ved å gjøre tingene selv. Papirmengden er større enn du tror, og utgiftene mye høyere og mer omfattende enn forventet. Hva må du søke om tillatelse til? Hvor mye koster det deg i avgifter du ikke visste om? Har du husket å regne med at det kommer moms på toppen av en del utgifter? Er du forberedt på din egen momsplikt av salget? Har du tenkt på at du må betale de fleste regninger, ncb-avgiften og kanskje også momsen FØR du får tilbake en eneste krone fra salget? Distributøren trenger tid på seg til å samle inn inntektene fra de forskjellige butikkene, og du er den siste som får pengene dine. Hvis det første opplaget selges ut raskt, er det fryktelig viktig å kunne forsyne butikkene med et nytt opplag umiddelbart, for ikke å gå glipp av eller miste trykket. Hvis dette behovet oppstår, melder det seg gjerne før du har fått dine penger inn på konto. Har du da kæsj nok til å trykke et nytt opplag? Hvor mange plater er det lurt å trykke i første omgang? Dette er litt av det du bør finne ut av så tidlig som mulig. Avhengig av hvor stort du satser. ISRC-koder og strekkoder for salgsregistrering er eksempler på tekniske detaljer som er viktige å få på plass før mastering og trykking for å unngå forsinkelser og ekstrautgifter.
HJELP
Hvis du syns du har det travelt, og er utålmodig med å få den nye, fantastiske plata di ut til verdens ventende publikum, bør du først ta en kikk opp på de røde varsellampene som blinker. Det er nemlig sånn at en liten dings du har gitt blaffen i å sjekke FØR plata går i trykken, kan være den dingsen som sørger for at folk flest aldri får høre den. Det går ikke an å "ordne det når vi kommer så langt", hvis man vil gi musikken sin de beste mulighetene den kan få. Man trenger selvsagt verken TV-kampanjer eller dyre videoer for å bli lagt merke til. Men som debutant bør man bli spilt på radio, gjøre intervjuer og spille ute for folk for å ha en reell sjanse til å selge plater. I Norge i dag skal det noe spesielt til før nye cd'er av ukjente artister sprer seg på privat basis. Det holder ikke at vi selv synes det vi har laget er et funn som publikum bør oppdage umiddelbart og spre videre. Det finnes ingen rettferdighet her. Folk må få musikken rett inn i øret, de må få menneskene som fremfører musikken inn gjennom øyet, og derfra har man mulighet til å nå inn i hjertene deres. Men ikke uten at alle de kjedelige, detaljerte, praktiske, markedsstyrte, konkurrerende, mediaavhengige, kapitalistiske og strategiske oppgavene løses av noen som har peiling på nettopp dette. Det er noen ting jeg syns man som etablert artist ikke skal gjøre selv. Å tigge journalister om oppmerksomhet og spalteplass er en av dem. Etablerte artisterr trenger en promotionansvarlig som kan gjøre dette for seg. Er du ukjent og ikke har noe å tape, kan talent, energi, kunnskap og menneskelighet åpne noen dører for deg hvis du er villig til å markedsføre deg selv. Å ha spisse albuer og være tøff i trynet holder nok ikke i lengden hvis det er musikk du vil formidle. Tålmodighet derimot, er et must. Jeg var så heldig å få med meg Norges beste freelance promotører til å ta seg av disse tingene for meg. Sammen greide vi å konstruere og fullføre en promoplan som ikke står tilbake for noe i Norge i dag. De booket intervjuer i radio, TV og aviser, og jeg stilte opp på avtaler fra morgen til kveld i en lang periode.
En annen oppgave man burde få slippe å ta seg av selv, er å selge plata ut til butikkene. Dette er langt på vei en fysisk umulighet når man tenker på hvor mange enkeltbutikker som trenger å overtales til å kjøpe inn en cd fra en helt ukjent person som attpå til mangler en distributør. Det finnes sikkert sjeldne unntak, men du må få deg en avtale med en distributør som kan selge platene til butikker og grossister. De har nettverket, dialogen og rutinene på plass. Bare den tiden det ville ta å gjøre dette selv vil i praksis gå ut over musikken eller i det minste privatlivet. Å få personlig avslag på det man har skapt flere ganger hver dag, tror jeg ikke jeg ville holdt ut i lengden. Er man et band, kan man selfølgelig også her fordele oppgaver etter hva man har lyst til og passer til, men jeg mener fremdeles at en distribusjonsavtale er noe av det første man bør ha tilgang på før man starter sitt eget plateselskap. Promotører koster penger. Distributører koster penger. Markedsføring gjennom distributør og butikker koster penger. Noen vil ha forskudd, andre tar provisjon av salget. Noen gjør en mellomting. Driver man eget plateselskap, har man muligheten til å tjene mer penger enn på en vanlig artistkontrakt. Men man er nødt til å selge et visst antall plater for å dekke produksjonskostnadene uansett. Alle som har vært med på prosessen skal ha sitt, og plateselskapet tjener ikke en krone før man har solgt så mange plater at man har fått igjen alle pengene man har brukt. Først da kan man snakke om å tjene penger. Vi er sikkert et av verdens dyreste land å spille inn plater i, samtidig som vi har et av verdens minste, platekjøpende publikum. Ikke rart at både store og små plateselskaper sliter med økonomi og resultater. Til sammenligning har Tyskland over 80 millioner potensielle platekjøpere å ta av. Har du ambisjoner om å utgi plater i land utenfor Norge, må du skaffe de samme kontaktene og samarbeiedspartnerne på nytt, i tillegg til å skaffe en god del promomateriell og betale for eventuell markedsføring i utlandet. Er du både artist og plateselskapsdirektør, må du sitte på kontoret og svare på mail og telefoner, samtidig som du egentlig er i utlandet for å gjøre showcaser og intervjuer. Med selvdisiplin, god rutine og dagens trådløse laptop'er er dette faktisk mulig, men stressfaktoren er høy.
TIDEN DET TAR
Har du jobb? Har du kjæreste? Har du barn? Har du hund? Har du studier på gang? Et bad som burde pusses opp? Er du B-menneske? Liker du å lese bøker? Gå på café med venner? Liker du å pusle med instrumentet ditt eller Macen din et par timer om dagen? Har du planlagt noen ferier det nærmeste året? Sist, men absolutt ikke minst, har du TV?
Gi den bort.
