Olaf Aagedal - Kulturens betydning for lokalsamfunnet

21.01.2014 11:26 Skrevet av

Olaf Aagedal har bl.a. skrevet den etterhvert vel siterte kronikken "10 teser om lokalt kulturliv", og er en av medforfatterne av boka "Lokalt kulturliv i endring" (kan lastes ned fra nettstedet til Norsk kulturråd).

Han gikk i sitt foredrag gjennom de 10 tesene og belyste med kommentarer og eksempler innholdet i hver enkelt av de 10 tesene. Tankene ble levendegjort gjennom interessante og morsomme, men alltid tankevekkende kommentarer.
Ikke minst kommentarene knyttet til kirken som kulturbygg var interessante, belagt med statistikk fra undersøkelsen som er gjort til alle landets kultursjefer.

Spesielt interessant var også kommentarene knyttet til tese 9: der han mener å kunne påvise at kommunene i MINDRE grad enn tidligere legger opp til å gjennomføre kultur-arrangementer, men i større grad går over til å tilrettelegge og fungere som lobby-organisasjon mot overordnede offentlige instanser, fylke og stat. Ikke minst til å hente penger til kulturen i kommunen.

De mange lokale eksemplene ga tydelig innhold til de ti tesene, og han Aagedal viser at det som andre analyserer og kommenterer som mer generelle tendenser, har grobunn og er velfundert i lokalsamfunnene rundt om i Norge. Nettopp denne konkretiseringen og eksemplene gjorde at foredraget ble relevant for alle som var til stede.

Tese 1. Lokalt kulturliv blir brukt til å sette staden på kartet.

«Å sette staden på kartet» er blitt eit mantra som breier seg som ei farsott til norske byer og bygder. Ser ein på kva som blir brukt for å setje stader på kartet, er det to verkemiddel som går att: Idrett og kultur, eller sagt på ein annan måte: «Fotball og festival». Å bli kulturkommune har dermed fått ei ny tyding og ein ny marknadsverdi. Kulturkommune forbind vi tradisjonelt med ein stad der det har skjedd historiske hendingar eller er blitt fødd store kunstnarar. Dermed er kulturkommune noko som er historisk betinga og som dei som manglar slik historie kan gjere lite med. Men i dag er det blitt andre måtar å bruke kulturen på for å setje staden på kartet.

Tese 2. Lokalt kulturliv blir brukt til å omskape staden fysisk.
I dag kan ein kulturkommune skapast gjennom bygging og fysisk planlegging. Bygningar og bymiljø bygd opp rundt kulturliv skaper byar som kjem på kartet ved hjelp av kultur. I dei siste tiåra har dette særleg skjedd i kjølvatnet av ei avindustrialisering der område med nedlagt industri har fått nytt liv og nye funksjonar. Dette er ein del av ein internasjonal trend der hamne- og industriområde blir «kulturaliserte». Den mest synlege delen av denne kulturaliseringa er dei mange store kulturhusa som blir reist. Dette er ofte kombinerte kultur- og næringsbygg som skal gje betre fasilitetar for profesjonelt kulturliv samstundes som dei skal vere «signalbygg» som set staden på kartet.

Tese 3. Lokalt kulturliv kan skape nye førestellingar om staden.
Ikkje alle stader har råd til å omskape staden gjennom signalbygg. Det er heller ikkje nødvendig. I kulturell samanheng er eigentleg ikkje hovudpoenget dei nye bygningane, men dei nye opplevingane av staden som desse kan skape. Ein festival kan omskape ei bygd nokre få hektiske sommardagar og sommarnetter. Når festivalen er over, ser bygda stort sett ut som før, men hendinga kan, om festivalen er vellukka, setje staden på kartet og omskape eit vegkryss til ei kulturell merkevare.

Tese 4. Det nye kulturlivet har forandra «kulturkalenderen» og er også med og forandrar vår oppfatning av staden sin historie.
Det nye kulturlivet kan også forandra vårt forhold til kalenderen og historien. Sommarferien var tidlegare lågsesong i kulturlivet. Festivalar og historiespel har gjort den til høgsesong. Og gjennom historiespel og lokale jubileer finn vi nye sider ved den lokale historien som kan påverke lokal identitet og omdømme.

Tese 5. Synet på «det lokale» sin plass i kulturlivet er under endring.
Tidlegare har «lokalt» i kulturlivet ofte blitt forbunde med amatørskap og mottaksstasjon for nasjonal rikskultur på turné. I dag blir det lokale vektlagt som ein viktig kreativ og meiningsskapande kontekst for eit kunst- og kulturuttrykk. Den lokale konteksten kan skape kunstverk og kulturopplevingar som du berre kan få på denne staden. Skapande kunstnarar og kulturinteressert publikum må dermed oppsøke staden for å få del i staden sitt kreative potensiale.

Tese 6. Lokalt kulturliv skaper nye arenaer og brukar gamle arenaer på nye måtar.
Det foregår i dag ei hektisk utvikling av nye lokale kulturarenaer også utanom dei store signalbygga. Byromet, gamle næringsbygg og spektakulære stader i naturen blir scener for kulturarrangement. Føresetnader for dette er både nye oppfatningar av den lokale konteksten sin betydning; og ny teknologi for scene, lyd og lys som gjer det mogeleg å iscenesetje kulturarrangement nesten over alt. Dette skaper også nye møtepunkt mellom samtidskunst og publikum, der samtidskunsten ikkje lenger er lokalisert til eksklusive gallerilokaler eller eksperimentelle prøvescener, men kan iscenesetjast også på det norske friluftslivet sine arenaer. Arenautviklinga handlar ikkje berre om nyskaping og nybyggging, men også mot nybruk av gamle kulturarenaer der særleg kyrkjeromet har fått ny attraktivitet.

Tese 7. Endringar i lokalt kulturliv har revitalisert og reformert den norske dugnadskulturen.
Den mest omtalte endringa i lokalt kulturliv er festivalkulturen med om lag 650 kulturfestivalar årleg. Festivalane er basert på ein blandingsøkonomi som kan kallast offentleg støtta dugnadskapitalisme. Festivalane bygger på, men er også med og endrar, den norske dugnadstradisjonen som ofte står sterkast på små stader. Dugnadsressursen gjer det mogeleg for slike stader å skape «kultur-der-ingen-skulle-tru». Det er eit konsept som i seg sjølv gjev ekstra kredit og grunnlag for offentleg støtte. Festivalfrivilligheten er, til skilnad frå den tradisjonelle frivilligheten i dei store folkerørslene, ein korttidsfrivillighet som ein lettare kan gå inn i og ut av.

Tese 8. Kommunal kulturpolitikk har blitt mindre kulturproduksjon og meir planlegging og «support».
Dersom det er rett at den kommunale trua og satsinga på kultur har auka, er det eit paradoks at den kommunale kulturforvaltninga mange stader har minka. Forklaringa på dette paradokset ligg truleg i at kommunane i dag satsar på kultur på andre måtar enn tidlegare, til dømes ved å samarbeide med og tilrettelegge for profesjonelle kulturaktørar i staden for å bygge opp ein eigen kommunal kulturproduksjon.

Tese 9. I det nye kulturlivet er det ein vanskeleg kunst å kombinere «sminke», «lim» og «lupe».
Det nye kulturlivet møter mange ønskje og forventningar. Kulturlivet som «sminke» er ønskje om at kulturen skal gjere staden vakrare og meir tiltrekkande. Kulturlivet som «lim» er ønskje om å bruke kulturen til å skape samhald mellom dei som bur på staden og knyte dei nærare til staden. Kultur som «lupe» dreier seg om at kulturlivet skal fokusere på og gjere synleg det vi ikkje ser til dagleg; også det som kan vere ubehagleg og konfliktskapande. I eit klima der kulturlivet skal sette staden på kartet, vil bruken av kultur til sminke og lim ofte gå på bekostning av kulturen som lupe. Det lokale kulturlivet kan hamne i «kulturpatriotismefella» der det blir viktigare å setje staden på kartet enn å setje meininga med livet på kartet.

Tese 10. Trua på kulturen kan også vere overtru, men det ein trur på som reelt, får reelle konsekvensar.
I det nye kulturlivet er tru og overtru på kulturen blanda saman, men også overtrua får reelle konsekvensar. Mykje forsking tyder til dømes på at trua på kulturlivet si betydning for arbeidsplassar og økonomisk utvikling kan vere overdreven, men denne trua kan likevel skape eit løft som bidrar til auka lokal satsing og sjølvtillit.






Kommunevalget 2011 - Finn-Ero Bustadmo

Hva skjer om en frustrende kommunal kulturpolitikk føres? Jo, et sovende musikkråd VÅKNER!!

Kommunevalget 2011 - Finn-Ero Bustadmo - les hele saken



Plan og bygningsloven - Arild Axelsen


Verdens eldste lov hadde et straffeansvar som kunne lede til døden.

Plan og bygningsloven - Arild Axelsen - les hele saken











Lars Tefre Baade - Lokalt musikkråd som konsertarrangør

Lars Tefre Baade fra Norsk Rockeforbund holdt et helt "kongeforedrag". Lars presenterte den helt ferske versjonen av arrangørhåndboka "Feite forestillinger" med fokus på området sikkerhet ved konsertarrangement.
Her kan du laste ned foredraget til Lars:
application/vnd.ms-powerpointLars Tefre Baade: Konsertarrangering (22,5mB)

Lars Tefre Baade - Lokalt musikkråd som konsertarrangør - les hele saken



Magnar Bergo - Kulturløftet 2.0 i kommunene - og om politisk arbeid for kultur

Magnar Bergo, tidligere stortingspolitiker og en av hovedarkitektene bak det første Kulturløftet, er nå generalsekretær i Norsk musikkråd. Han tok forsamlingen med på en spennende reise inn i korridorene bak og historien bak kulturløftet - og hvordan erfaringene med dette kan inspirere også lokalt.

Magnar Bergo - Kulturløftet 2.0 i kommunene - og om politisk arbeid for kultur - les hele saken