Instrumentet
Munnspill er populært både som lekeinstrument for barn og som musikkinstrument for voksne. Munnspill brukes innenfor en rekke sjangere, bl.a. blues, jazz, rock, klassisk musikk, samtidsmusikk, Irland|irsk folkemusikk, kinesisk folkemusikk og innenfor visemusikk. Instrumentet kjennetegnes ved at terskelen for å begynne å spille og å få til enkle strofer er svært lav, mens utviklingspotensialet er stort.
Lyden i munnspillet lages ved at man blåser luft (utpust for den som spiller) eller suger luft (innpust) i hullene på framsiden. Luftstrømmen går inn en smal gang og blir presset forbi en smal åpning i readplata som er nesten dekket av en metalltunge. Readplata er en metallplate inne i munnspillet som har omtrent samme størrelse som munnspillet, og hvor det er festet mange stemmetunger. Denne metalltunga, eller stemmetunga, er ca 2mm bred og fra 10-20mm lang, tykkelse <0,5mm. Den er festet med nagler til readplata i én ende og luftstrømmen som passer på de tre frie sidene setter stemmetunga i bevegelse. Bevegelsene (eg. vibrasjonene) gir lyd. Lydens kvalitet (her: overtonemengde) og pitch (lys eller dyp tone) bestemmes av materialet i stemmetunga (ofte messing for å unngå rust), av tykkelsen på stemmetunga, av lengden samt av vektfordelingen (ved å slipe litt av innerst ved naglen får man dypere tone, ved å skrape ytterst på stemmetungen får man lysere tone). De kortere stemmetungene gir lys tone.
Det finnes ulike typer munnspill: Diatonisk, tremolo, kromatisk, bass, akkord etc
Kromatisk munnspill kjennetegnes først og fremst ved at det har en knapp på siden og kan spille alle toner. Den har stemmetunger for både ut- og innpust montert på én readplate. Munnspillet har to readplater, men hvis den ene er stemt i C er den andre stemt i C#. Knappen på siden av munnspillet er festet til en langsgående slide som styrer hvilken readplate lufta skal styres til. Dermed har man tilgang til alle 12 toner i en halvtonerekke/kromatisk skala pluss noen overlappende toner/enharmoniske toner (H#+C og E#+F)(til sammen 7+7=14). De har mellom 10 og 16 hull, men 12 er vanligst (gir 3 hele oktaver+). Vanlig omfang for 12-hullsmunnspill er c1 til d4. Vanlig omfang for 16-hullsmunnspill (også kalt tenorspill) er liten c til d4. I tillegg finnes 14-hulls munnspill fra liten g til d4 og 12-hullsmunnspill fra liten g til g3; begge kan kalles altmunnspill.
Det vanlige diatoniske munnspillet kalles også bluesmunnspill. Det har 10 hull, har ingen knapp, er låst til én toneart (man får kjøpt alle durskalaene), har begrenset levetid (3-4 mnd ved intensiv bruk). Det har to readplater med stemmetunger montert bare på én side (én plate inneholder utblåsetonene, den andre inneholder innpusttonene). Det populært sett mest karakteristiske ved instrumentet er at man kan bende toner på innpust. Dvs at man setter stemmetunga for utpust i det samme hullet i bevegelse (i de to nederste oktavene er utpusttonene en halv- eller heltone lavere enn innpusttonene).
Tremolomunnspill er bygget opp som et diatonisk munnspill bortsett fra at det har dobbelt sett av alle toner. Tonene er stemt ørlite forskjellig og dette lager en svingningsforskjell som oppfattes som tremolo. Stemmetungene for både ut- og innpust er montert på samme readplate, og som nevnt har man to tilnærmet identiske readplater på munnspillet. Tremolomunnspillet har en karakteristisk deling av hullene på langs, sett forfra. Instrumentet brukes stort sett i Asia og til folkemusikk. Kan låte ganske stygt etter kort tid og holder ikke lenge.
Bassmunnspill brukes i munnspillorkestre (!) og er stort sett kromatiske. Det er to subtyper: Hohnerbass har ikke knapp, veier 2 kg eller mer, alle tonene er på utpust og C og C# readplata er montert i hvert sitt munnspillhus som er hengslet sammen til en enhet. Tombobass ligner mer på vanlige munnspill og har knapp, noe som gjør det mulig å spille løp og raske partier.
Akkordmunnspill kan sammenlignes med akkordseksjonen på et trekkspill og er satt sammen av ulike tre- og firklanger. Brukes kun i orkestre, særlig i Tyskland og Asia (og Bergen Munnspillorkester i Norge).
Prisen for et munnspill varierer mellom diatoniske munnspill for 10 kroner på IKEA, via 400 kroner for et bra diatonisk munnspill som egner seg (og tåler) blues og rock, via de enkleste kromatiske (av dem som ikke er søppel) til 600 kroner, via de beste entusiastmunnspillene til rundt 2000, og helt opp til 40-50 tusen for de aller beste konsertmunnspillene i massivt sølv.
