Skal forske på kultur og makt
Våren 2010 setter Kulturrådet i gang et forskningsprosjekt om kunst og makt. Forskingsprosjektet er ennå i planleggingsfasen, men er tenkt å ta for seg blant annet maktstrukturene i kunstlivet og forholdet mellom kunst og politikk.
Kulturrådet vedtok i rådsmøtet 10. og 11. desember å sette i gang et forskningsprosjekt om kunst og makt. Makt i norsk kunst- og kulturliv har aldri før vært gjenstand for et eget forskningsprosjekt. Maktutredningene som ble gjennomført i 1972-1981 og 1998-2003 ga dessuten svært begrenset kunnskap om makt i kulturlivet. På grunn av prosjektets tema og Norsk kulturråds posisjon som en sentral maktinstans i kulturlivet, vil Kulturrådet bruke våren 2010 til å forberede prosjektet og lyse ut forskningsmidlene til eksterne forskere.
Kulturrådet har pekt på at det ønskelig at følgende problemstillinger blir belyst i forskningsprosjektet:
- Makt og maktforskyvninger i forholdet mellom politikk, forvaltning og kunst- og kulturliv. Prinsippet om en armlengdes avstand er et viktig utgangspunkt i forståelsen av forholdet mellom politikk, forvaltning og kunst- og kulturliv. Hvordan håndheves prinsippet i dag? Hvordan påvirker forvaltningsidealer og -endringer i tråd med New Public Management-paradigmet forståelsen og praktiseringen av armlengdesprinsippet?
- Makt i kunst- og kulturlivet i et innenfra-perspektiv. På lik linje med en hver annen samfunnssektor, kan kunst- og kulturlivet sees som en arena for maktstrukturer og maktutøvelse. Samtidig er kunst- og kulturlivet en sektor med særegne forutsetninger som gjør at makten her antar spesifikke former. Hva kjennetegner de interne maktstrukturene og maktutøvelsene i kunst- og kulturlivet? Og hva har skjedd med maktstrukturene i kunstlivet i forbindelse med gjennomføringen av Kulturløftet og de nye økonomiske betingelsene som det representerer?
- Kunstens makt. Prosjektet bør bidra til refleksjon omkring kunsten og kunstneres særskilte samfunnsposisjon. Kunsten blir ofte forstått som å representere en form for motmakt. Samtidig har kunsten i et historisk perspektiv vært nært knyttet til offentlig maktutøvelse. Hvordan forstår og forvaltes relasjonene mellom kunstutøvelse/verk og makt i samtiden?
- Makt i kulturpolitikkens tale og tall. På den ene siden består kulturpolitikken av språklige framstillinger som begrunner og legitimerer prioriteringer og satsninger. På den andre siden er en av kulturpolitikkens viktigste representasjoner offentlige bevilgninger til ulike kunst- og kulturformål. Hva er forholdet mellom tale og tall, retorikk og bevilgninger i kulturpolitikken?
- Maktfulle rasjonaliteter og aktører. Hvilke rasjonaliteter har størst gjennomslag i kulturpolitikken, og hvilke aktører er det som står bak dem?
Kulturrådet har bevilget 2 675 000 kroner til prosjektet, som er planlagt å gå over tre år.
Dette melder Kulturrådet på sine nettsider i dag
