Instrumentet

Munnspill er populært både som instrument for yngre personer og som musikkinstrument for voksne. Munnspill brukes innenfor en rekke sjangere, bl.a. blues, jazz, rock, klassisk musikk, samtidsmusikk, Irland|irsk folkemusikk, kinesisk folkemusikk og innenfor visemusikk. Instrumentet kjennetegnes ved at terskelen for å begynne å spille og å få til enkle strofer er svært lav, mens utviklingspotensialet er stort.

Munnspill

Lyden i munnspillet lages ved at man blåser luft (utpust for den som spiller) eller suger luft (innpust) i hullene på framsiden. Luftstrømmen går inn en smal gang og blir presset forbi en smal åpning i en stemmeplate som er nesten dekket av en metalltunge. Stemmeplaten er en metallplate inne i munnspillet som har omtrent samme størrelse som munnspillet, og hvor det er festet mange stemmetunger. Denne metalltungen, eller stemmetungen, er ca 2mm bred og fra 10-20mm lang, tykkelse <0,5mm. Den er ofte festet med nagler til stemmeplaten i én ende og luftstrømmen som passer på de tre frie sidene setter stemmetungen i bevegelse. Bevegelsene (vibrasjonene) gir lyd. Lydens kvalitet (her: overtonemengde) og pitch (lys eller dyp tone) bestemmes av materialet i stemmetungen (ofte messing for å unngå rust), av tykkelsen på stemmetungen, av lengden samt av vektfordelingen (ved å slipe litt av innerst ved naglen får man dypere tone, ved å skrape ytterst på stemmetungen får man lysere tone). De kortere stemmetungene gir lys tone.

Det finnes ulike typer munnspill:

  • Diatonisk
  • Tremolo
  • Kromatisk
  • Bass, akkord osv.

Kromatisk munnspill kjennetegnes først og fremst ved at det har en knapp på siden og kan spille alle toner. Den har stemmetunger for både ut- og innpust montert på én stemmeplate. Munnspillet har to stemmeplater, men hvis den ene er stemt i C er den andre stemt i C#. Knappen på siden av munnspillet er festet til en langsgående Slide som styrer hvilken readplate lufta skal styres til. Dermed har man tilgang til alle 12 toner i en halvtonerekke/kromatisk skala pluss noen overlappende toner/enharmoniske toner (H#+C og E#+F)(til sammen 7+7=14). De har mellom 10 og 16 hull, men 12 er vanligst (gir 3 hele oktaver+). Vanlig omfang for 12-hullsmunnspill er c1 til d4. Vanlig omfang for 16-hullsmunnspill (også kalt tenorspill) er liten c til d4. I tillegg finnes 14-hulls munnspill fra liten g til d4 og 12-hullsmunnspill fra liten g til g3; begge kan kalles altmunnspill.

Det vanlige Diatoniske munnspillet kalles også bluesmunnspill. Det har 10 hull, har ingen knapp, er låst til én toneart (man får kjøpt alle durskalaene), har begrenset levetid alt etter hvordan det spilles på. Det har to stemmeplater med stemmetunger montert bare på én side (én plate inneholder utblåsetonene, den andre inneholder innpusttonene). Det populært sett mest karakteristiske ved instrumentet er at man kan bende toner på innpust. Dvs at man setter stemmetungen for utpust i det samme hullet i bevegelse (i de to nederste oktavene er utpusttonene en halv- eller heltone lavere enn innpusttonene).

Tremolomunnspill er bygget opp som et diatonisk munnspill bortsett fra at det har dobbelt sett av alle toner. Tonene er stemt ørlite forskjellig og dette lager en svingningsforskjell som oppfattes som tremolo. Stemmetungene for både ut- og innpust er montert på samme stemmeplate, og som nevnt har man to tilnærmet identiske stemmeplater på munnspillet. Tremolomunnspillet har en karakteristisk deling av hullene på langs, sett forfra. Instrumentet brukes stort sett i Asia og til folkemusikk. Kan låte ganske stygt etter kort tid og holder ikke lenge.

Bassmunnspill brukes i munnspillorkestre (!) og er stort sett kromatiske. Det er to varianter: Hohnerbass har ikke knapp, veier 2 kg eller mer, alle tonene er på utpust og C og C# readplata er montert i hvert sitt munnspillhus som er hengslet sammen til en enhet. Tombobass ligner mer på vanlige munnspill og har knapp, noe som gjør det mulig å spille løp og raske partier.

Akkordmunnspill kan sammenlignes med akkordseksjonen på et trekkspill og er satt sammen av ulike tre- og firklanger. Brukes kun i orkestre, særlig i Tyskland og Asia (og Bergen Munnspillorkester i Norge).

Prisen for et Diatoniske munnspill varierer, men koster fra 400 kroner for et bra munnspill som egner seg (og tåler) blues og rock. NMf bruker ikke Diatoniske munnspill under sine arrangementer (Sommerseminarer). Kontakt eventuelt andre lokale lag eller munnspillklubber for å få flere opplysninger. Se menyen til venstre. Velg "Medlemssider" og deretter "Lokale munnspillmiljø i norge"Prisen for Kromatiske munnspill varierer også, men koster fra 600 kroner til de beste entusiastmunnspillene til rundt 2000 kroner, og helt opp til 40-50 tusen kroner for de aller beste konsertmunnspillene i massivt sølv. NMf benytter kun Kromatiske munnspill under sine arrangementer (Sommerseminarer). Kontakt NMf for råd og veiledning når det gjelder kromatiske munnspill (Se under "kontakt oss").

NMf er ikke en forhandler av munnspill. Kontakt din nærmeste musikkforretning eller nettbutikker.

Studieplan Instruktører