Nyheter  Lørdag 25. mai 2019

Bedre tilgang på egnede musikklokaler?

Både regjeringspartiene og opposisjonen omtalte tilgangen på lokaler i stortingsdebattene om Kulturmeldingen og Frivillighetsmeldingen. De to Stortingsmeldingene legger grunnlaget for rammevilkårene i årene som kommer.

Manuel nageli 571549 unsplash

Foto: Manuel Nägeli

Innstillingene fra Familie- og kulturkomiteen ble behandlet i Stortinget den 14. og 16. mai. Referatene finnes i sin helhet her:

Et løft for lokaler

Det meste av debatten om egnede lokaler for øving og fremføring av musikk kom under behandlingen av Frivillighetsmeldingen, der lokaler ble nevnt hele 17 ganger i løpet av den 2 timer lange debatten.

Saksordfører Grunde Almeland (V) påpekte innledningsvis på at lokaler er vesentlig for å drive med frivillig aktivitet. Utfordringene med tilgang på lokaler er todelt: En må ha nok lokaler, og en må ha egnede lokaler. Trond Giske (Ap) tok også opp dette.

Høyres Tage Pettersen minte på sin side om regjeringens oppfordring til kommuner og fylker om å åpne for utlån av lokaler som er ledige på kvelder og i helger. Kulturminister Trine Skei Grande adresserte også dette i sitt første hovedinnlegg:

«Vi vil også lytte til særlig kulturfrivilligheten og barne- og ungdomsfrivilligheten, som sier at det er behov for flere og mer egnede lokaler for frivillig aktivitet. Vi skal kartlegge statlige bygg som kan brukes av frivilligheten i dag. Jeg håper at alle de partiene som i det hele tatt har ordførere, er i stand til å gi beskjed nedover om at det å legge til rette for frivilligheten i kommunene er ganske viktig.»

SVs Freddy André Øvstegård tok opp et annet aspekt ved å vise til egen erfaring med tilgang på overnatting på skoler i forbindelse med bruk av skolebygg. SV har fremmet at regjeringen fastsetter i forskrift at frivillige lag og foreninger skal ha tilgang til kommunale bygg for både sine aktiviteter og arrangementer.

At Regjeringen ikke vil gå inn for dette, kan avledes av at Skei Grande poengterte at det var en melding for statens frivillighetspolitikk som ble debattert:

«Vi mener også at kommuner bør ha en frivillighetspolitikk. Vi har stor tiltro til at man klarer å finne bedre løsninger hvis man lager dem nærmere borgerne, og at ikke alle løsninger skal gjøres i staten og i denne sal.»

I debatten om Kulturmeldingen mente forøvrig Øvstegård at Venstre er imot mer midler til øvingslokaler, og til forbedring av akustikken og framføringslokaler til den lokale kulturfrivilligheten. Dette fremkom i diskusjon med statsråden i forbindelse med ordskiftet om et nytt kulturløft ved å tallfeste kulturbudsjettet til 1 % av statsbudsjettet hvis Ap/SV/Sp får regjeringsmakt igjen.

I replikkordskiftet kom Senterpartiets Åslaug Semb Jacobsen inn på om det er riktig eller rettferdig, at organisasjonseide kulturbygg ikke får refundert momsen, mens idrettsanlegg får det. I sitt svar erkjente Skei Grande forskjellsbehandlingen i forhold til idretten, men viste til behovet for en bedre oversikt over lokaler før det eventuelt innføres en slik ordning

Spillemiddelgraf

Økningen i tildelingene til idrettsanlegg er større enn hele tildelingen til kulturbygg over desentralisert ordning. Figur: Trond Eklund Johansen

Statlige bidrag til lokale kulturhus

Norsk musikkråd har ved flere anledninger tatt til orde for å styrke ordningen for tilskudd til regionale kulturbygg over tippemidlene, såkalt desentralisert ordning for tilskudd til regionale kulturbygg. I likhet med Granavold-plattformen lover Kulturmeldingen at det skal vurderes både innretning og fordeling av spillemidler til kulturbygg innenfor tippenøkkelen.

NMR ba i sitt høringsnotat derfor Stortinget om å bemerke dette. Over mange år har vi sett en kraftig økning i tildelingen av spillemidler til idrettsanlegg, mens tildelingen til lokale kulturbygg har sunket (fra et lavt til et mye lavere nivå).

Dette skaper problemer i mange kommuner hvor idrett og kultur ofte deler samme budsjettramme. Når tilgjengeligheten til spillemidler for nye idrettsanlegg relativt sett er mye bedre enn til kulturbygg, kommer sparsomme budsjettmidler i praksis mye oftere idretten enn kulturen til gode, ettersom det økonomiske incentivet for statlig toppfinansiering er så høyt som det er.

Ny kulturlov

Ny kulturlov ble ikke gjenstand for annen oppmerksomhet enn at Kristin Ørmen Johnsen (H) ønsket seg at prinsippet om «armlengdes avstand» skal nedfelles i den nye kulturloven.

Forholdet mellom frivillige og profesjonelle

Dette er en problemstilling regjeringen ønsker å behandle i den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen og hvor blant annet Norsk musikkråd vil komme med innspill.

Inkludering og integrering

Debattene belyste ikke utfordringene på disse områdene noe utover hva som står skrevet i meldingene. Det er påtagelig at Regjeringen er så lite handlekraftig med hensyn til nye tiltak for å fremme frivillighetens arbeid for inkludering og integrering når de i retorikken er så klare på betydningen av nettopp dette. Av den grunn er det også oppsiktsvekkende at ikke opposisjonen påpeker dette og fremmer forslag til tiltak.

Nytt kulturløft?

I forkant av debatten om Kulturmeldinga gikk Ap/SV/Sp ut i media med varsel om at de ønsker å gjeninnføre kulturløftet fra 2005, at kultursektoren tildeles 1% av statsbudsjettet årlig. Dette var et mål den rødgrønne regjeringa nådde i 2014, men siden den tid har andelen sunket.

Imidlertid ble det tidligere kulturløftet kritisert av Enger-utvalget, som påpekte at bruken av kulturtilbud faktisk gikk ned i perioden 2005-2014 til tross for at bevilgningene til kultur ble doblet.

Det nye forslaget til Ap/SV/Sp adresserer i høy grad nettopp kritikken fra Enger-utvalget ved å satse mer på bibliotek og kulturskole, regionale kulturfond og økte bevilgninger til kunstnere.

I forslaget fra de rødgrønne loves det også blant annet å innføre en ny festivalstøtteordning som sikrer forutsigbarhet for festivalene og kunstnerisk kvalitet, samt å avvikle den såkalte gaveforsterkningsordningen, fordi de mener den bidrar til å forsterke forskjellene.

Veien videre

Den nåværende regjering skal ha ros for å ha fremlagt den første kulturmeldinga på 16 år, en ny Frivillighetsmelding og en kommende Barne- og ungdomskulturmelding og Kunstnermelding. Dette er i seg selv ganske imponerende, og selv om begge de to førstnevnte meldingene har vel så sterk «ideologisk» preg som praktisk orientering, er det mye å glede seg over. Venstre har med kulturminister Trine Skei Grande langt på vei klart å markere partiet i regjering og overfor kulturlivet, uten at vi et øyeblikk tror dette beveger de store velgermassene, like det eller ikke.

Imidlertid er meldingene også uttrykk for den populære politiske sporten som går ut på å skyve ballen foran seg med minst mulig oppstyr. Spillet rundt av opptrapping av momsrefusjonsordningen, stadig nye tildelingsposter i fordeling av tippemidler på bekostning av hevdvunne, brede ordninger, manglende vilje til å skjære igjennom i den åpenbare diskrimineringen av tildelte tippemidler til lokale kulturbygg vs. idrettsbygg og manglende grep for inkludering ved hjelp av kulturfrivilligheten er fem eklatante uttrykk for dette.

Det positive er det er vilje til å diskutere alle disse – og andre, rammevilkår og tilskuddsordninger. På balansen må det være grunn til å håpe at KrFs inntog i regjering vil styrke frivilligheten generelt og kulturlivet spesielt. Norsk musikkråd vil møte ballen, enten den skyves foran eller forsøkes driblet vekk, - og invitere til samspill. Vi er enige med kulturministeren i at frivilligheten er en bærebjelke i det norske demokratiet og selv om det er mange skjær i sjøen, er det bare å kaste et blikk utover den kommende musikkfestivalsommeren – og la seg begeistre.

Norsk musikkråds innspill

Norsk musikkråd har tidligere kommentert de to stortingsmeldingene, særlig i forhold til spørsmålet om egnede lokaler til øving og fremføring av musikk:

«Norsk musikkråd er svært tilfreds med at det for første gang blir bekreftet et behov for egnede lokaler. Kulturmeldingen tar til orde for en nytenkning om de fremtidige møteplassene, hvor det må legges til rette for fysiske møteplasser som gir rom for mangfold og deltakelse. Dette er ikke avgrenset til store arenaer, men omhandler vel så mye øvingsrom, små og store lokale scener, kulturskoler, skoler, fritidsklubber, samfunnshus, kirker, med mer. For disse står det at det er et behov for en god fysisk infrastruktur for kulturutøvelse og formidling, som er egnet til formålet med tanke på størrelse, akustikk og tilgjengelighet.

At musikkorganisasjoner trenger gode øvingslokaler er et faktum. Frivillighetsmeldingen anerkjenner også dette og poengterer at utfordringen dreier seg både om nok lokaler og egnede lokaler. Det skal ellers tilrettelegges for mer bruk av offentlige bygg og gis bedre tilgang til disse.

I meldingen roser regjeringen frivilligheten for selv å ha iverksatt tiltak for at bygg skal egne seg for aktivitet, blant annet gjennom kartleggingsverktøyet til Kulturalliansen og Norsk musikkråd. Det heter videre at momskompensasjon til utbedring av organisasjonseide bygg (utover særordningen til idrettsanlegg) ikke vil kunne la seg gjøre uten en nærmere kartlegging. Regjeringen vil derfor se en kartlegging av organisasjonseide bygg i sammenheng med kartleggingen av de lokalene som kulturfrivilligheten benytter seg av.»

Les hele kommentaren her: Kulturmelding og Frivillighetsmelding: Hva nå?

Det vi savnet i meldingene, var følgende:

  • Skolebygg er organisasjonenes viktigste kulturhus, men er ikke omtalt som det
  • Flere lokale kulturhus, ikke flere regionale signalbygg
  • Styrk kulturloven før oppgaver overføres
  • Frivillige + profesjonelle = sant
  • Tilskuddsordninger må gi både ansvar og frihet
  • Bedre verktøy for inkludering og integrering
  • Tilgjengelighet til offentlige bygg
  • Momskompensasjon til organisasjonseide bygg