Brobyggerne
Noen må være dem som løfter frem balkanorkesteret fra Albania, folkesangeren fra India og partymusikerne fra Brasil, mener Siri Kvambe og Samspill Internasjonal Music Network. De har som misjon å gjøre internasjonal musikkultur like vanlig som fredagstacoen.
- Medlemmene hos oss spiller alle slags sjangere fra de landene de kommer fra. Noen jobber med folkemusikk, andre med hip-hop. Tidligere kalte man jo alt dette for world music, men det har vi gått bort i fra. World Music er jo nesten blitt en egen sjanger i seg selv, og blir for eksempel ofte brukt om folkemusikk ispedd litt jazz.
Det er ganske paradoksalt at Norge med rekordmange konsertarrangementer fremdeles i stor grad lar artister som ikke er mainstream stå utenfor?
- Ja, nordmenn er litt eksotifiserende. Alt som er litt annerledes enn mainstream oppsøker vi kun på Oslo World eller vi hører på Jungeltelegrafen (på P2, journ.anm.), og det er fremdeles ikke en integrert del av hverdagen til folk flest. Vi tenker at det er litt rart og litt annerledes. Hvorfor er det ikke som med matkulturen? Kinamat, falafel og pizza har man jo etter hvert begynt å tenke på som norsk mat. Vi spiser det til daglig og tenker at det er helt naturlig. Dit har vi ikke kommet i kulturlivet, og det vil vi gjøre noe med.
Er det riktig å kalle Samspill en artistformidler?
- Vi gjør mange ting, Jeg liker å kalle oss for en brobygger. Musikerne som kontakter oss vil mest av alt ha spillejobber. Så det er en av tingene vi gjør; å arrangere spillejobber, men det monner selvsagt ikke i det store bildet. Så da må man få til strukturelle endringer, både hos politikere og hos folk flest. Hos publikum, de som driver i kulturbransjen og hos de som styrer de store institusjonene.
Kunstnerskap og inkludering
En viktig del av organisasjonsdriften er å jobbe politisk. Å jobbe aktivt for å synliggjøre medlemmenes behov og utfordringer, argumentere for utvidete rammebetingelser og viktigheten av Samspills tilstedeværelse i det norske musikklivet.
Hvordan blir dere mottatt av politikerne?
- Det varierer litt. På Stortinget er de fleste veldig positive. Spesielt de som er i opposisjon er positive og åpen for endringer, ler Siri og fortsetter: Vi har opplevd at enkelte innenfor Kulturepartementet og Kulturrådet kan være litt forutinntatte og tenker at musikere med innvandrerbakgrunn tilhører inkluderingsfeltet og frivillighetsfeltet. ”Kanskje dere heller burde snakke med IMDi eller noen som holder på integrering?” Plutselig er det som om kunstnerskap ikke er en faktor lenger. Det er påfallende at den linken forsvinner. «Snakker vi kunst, eller snakker vi integrering?». Vi mener at det skal være begge deler og at politikerne burde ha to tanker i hodet på én gang.
Hvordan hjelper dere artistene som er medlem hos dere opp og frem?
- Vi jobber for det første direkte med medlemmene om kompetanseheving. Hvis du er ny i landet og ikke kjenner kodene, kan det være en lang vei å gå fra å ha en idé som vokalist, til å søke penger til prosjektet, til å lage en fremdriftsplan. Dette kan vi være behjelpelig med, og vi tilbyr én til én-møter hvor artistene kan komme med sine ideer og sortere dem litt, sier Siri.-Ganske ofte må artistene også realitetsorienteres en smule, og trenger å få info om hva som er mulig og ikke mulig. Det å søke penger er jo for mange som har flyttet til Norge veldig rart. Mye av peptalk-en går også på markedsføring: Hvordan man deler materialet sitt og gjør det tilgjengelig for streaming. Dessuten kan være krevende å finne sin musikalske nisje i et uoversiktlig landskap.
En organisasjon for de mange
Artistisk rådgivning og kulturell ”dechiffrering” er ikke det eneste Samspill bruker tiden sin på. Møteplassene de skaper og konsertscenene som de legger til rette for er også viktig.
- Vi arrangerer seminarserien Frilansfrokost på Cafeteatret, sammen med Nordic Black Theatre og Møst. Der tar vi opp temaer som vi tenker at frilansere har behov for å diskutere og vite mer om. To ganger i måneden arrangerer vi Sunday World på Café Sør, og gjennom sesongen er det vi som booker artister og setter opp programmet. Og det er sånne steder som ukjente artister kan vise seg frem på, selv om de ikke har stort publikum fra før. Det er en stor styrke at vi har et innarbeidet publikum som kommer hver gang, uansett hvem som spiller. Vi trenger scener som er litt lavterskel!
Samspill har nå en artistkatalog på nett med 50 artister. Spennvidden er enorm blant disse musikerne, både i geografisk opprinnelse og sjangermessig tilhørighet.
- Noen har bodd her i 30 år og er profesjonelle musikere, noen er født og oppvokst her. Vi jobber også med unge, nyankomne musikere som akkurat har kommet ut av mottak. Hvordan kan vi inkludere dem, spør Siri retorisk.
Jobber dere tett med ungdomsklubber og lignende?
- Vi skulle gjerne jobbet tettere med ungdomsklubbene, men må prioritere å bruke ressursene våre andre steder. Som landsdekkende organisasjon må vi også være tilstede andre steder i landet enn bare i Oslo. Vi har fått noen kutt i offentlige støttebevilgninger, og det er vanskelig å være overalt når vi bare disponerer en og en halv stilling. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne vi bidra mer for å gi ungdommer scener å utvikle seg på. Det er langt fra X-ray og ungdomsklubbene til Cosmopolite. Vi trenger scenene som er imellom de ytterpunktene, og da må man også ha arrangører som er interesserte.
Hvorfor tror du det er så vanskelig å åpne øyne og ørene på folk når det kommer til ”annerledes” musikk?
- Det handler jo om det man har blitt eksponert for, da. Den musikken man har hørt på hjemme, på skolen og via sine omgivelser. Hvis man kun har hørt på listepop som barn, er det ofte vanskelig å åpne ørene for noe annet. De nye uttrykkene dukker opp mellom de ulike arenaene som hjem og skole. Ta Hkeem for eksempel: Han hadde aldri kommet frem hvis ikke han hadde blitt eksponert for en type musikk hjemmefra, i tillegg til alt han har plukket opp fra sitt ungdomsmiljø.Samtidig ser vi at radio og tv har et ansvar for at det blir sånn: Med en så stor innvandrerandel som vi etter hvert har i Norge, burde det være naturlig at vi fikk høre mer variert etnisk musikk i beste sendetid, avslutter Siri.
Inntil videre er vi nok avhengig av å Samspill for å løfte frem den musikken vi ellers ville gått glipp av. Hvem skal ellers tipse festivaler og scener, lære musikere fra Afghanistan å fylle ut selvangivelsen (på norsk) og samtidig vise dem hvordan digital distribusjon fungerer?
Nysgjerrig på Samspill? Sjekk ut hjemmesiden samspillmusic.no eller konsertene på Cafe Sør eller Kampenjazz.