Halvparten av konsertene går i minus
Mens musikkøkonomien går så det suser, lønner det seg sjelden å arrangere konsert. For mange arrangører vil en konsert medføre et økonomisk tap. Det kan gi mindre mangfold på landets konsertscener, viser et større forskningsprosjekt om helårsarrangørene.
På forsommeren kom «Engasjement og arrangement – ei bok om konsertar og konsertarrangering», skrevet av tre forskere i Telemarksforskning på oppdrag fra Kulturrådet.
Bård Kleppe, Ola K. Berge og Sigbjørn Hjelmbrekke sin bok utgitt på Fagbokforlaget er en glimrende gjennomgang av utvikling og status på dette området. Ikke fordi den nødvendigvis vil gi den svært erfarne musikkarrangør eller drevne konsertgjenger gjentatte hakeslepp ved gjennomlesning, men boka en skattekiste av interessante tall, statistikk og grafer. Harde fakta er som kjent gull verdt, for eksempel som grunnlag for organisasjonsutvikling – eller søknader om offentlige tilskudd. Og nettopp karakteren og utviklingen av de offentlige tilskuddene er sentralt i boka. Mindre erfarne og ferske arrangører vil uansett finne svært mye interessant mellom disse permene.
Hvem er helårsarrangører?
Innledningsvis forsøker forfatterne å gi et bilde av hvem helårsarrangørene av musikk i Norge er. Det er ikke lett. TONO-tall presenteres og mange arrangører har fellesavtale (Norsk musikkråd har reforhandlet en rammeavtale for små og mellomstore helårsarrangører, men denne har gitt en prisvekst de seneste årene).
Antallet som søker Kulturrådet om Arrangørstøtte er et annet kildegrunnlag, samt medlemslistene fra arrangørklubbene. Boka kommer opp med tallet 1122, hvor av 874 helårsarrangører. Det nøyaktige tallet på festivaler er derimot ikke beregnet.
Går i minus
Arrangørutredningen slår fast at den gjennomsnittlige konserten går i minus. Og da snakker vi ikke om en håndfull store arenaer i de største byene, - men om de små og mellomstore helårsarrangørene over hele landet. Om klubbene og scenene som holder åpent året rundt, som driftes med en stor dose idealisme, hvor frivillige møter profesjonelle, og der morgendagens artister bygges.
Norske konsertarrangører (NKA) er en av Norsk musikkråds 35 medlemsorganisasjoner og representerer mange av disse, så vel frivillige, som private, studentersamfunn, kulturhus og festivaler.
Tone Østerdal er daglig leder av NKA:
- Disse arrangørene løper en stor økonomisk risiko hver gang de arrangerer en konsert. De fleste er avhengige av barsalg og/eller offentlige tilskudd for å overleve, men selv når dette er regnet med går om lag halvparten av arrangørene i minus. Funnene til Telemarksforskning vitner da også om en lav kommersiell orientering i feltet generelt, og langt de fleste som har blitt intervjuet understreker at det primære økonomiske målet med virksomheten er å ikke tape penger. Hvor mange andre norske bransjer har en sånn målsetting? spør hun.
Norske Konsertarrangører frykter at kun de sterkeste, markedsstyrte vil overleve i tiden framover, mens mangfoldet og lokalkulturen taper.
Det primære økonomiske målet med virksomheten er å ikke tape penger. Hvor mange andre norske bransjer har en sånn målsetting?
Tone Østerdal, daglig leder i Norske konsertarrangører
Statlige tilskudd
De statlige tilskuddsordningene Norsk musikkråd forvalter utgjør en relativt liten del de totale statlige tilskuddene til det norske musikklivet, også om man regner med tippemidler og momskompensasjon. Støtte til arrangering av konserter og festivaler, samt til innkjøp av musikkutstyr utgjør langt større beløp som bevilges over Kulturdepartementets/Kulturrådets budsjett.
Av de statlige tilskuddene fra KUD (inkludert Norsk kulturråd), gikk i 2017 1,2 av 8,1 mrd som ble tildelt kulturformål til musikk. Av disse 1,2 mrd., går ca. 640 mill. til de nasjonale og regionale institusjonene, mens ca. 200 mill. går til ensembler og musikere, inkludert bevilgninger fra Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Festivalene mottar ca. 150 mill., mens ulike helårsarrangører mottar ca. 75 mill. I tillegg kommer midler gjennom Den kulturelle skolesekken, men denne ordningen omhandles ikke i boka.Dette betyr at utøverne mottar ca.17 % av tilskuddene, mens arrangørene mottar 18,5 %, og resten går til institusjonene. Fordelingen arrangørene mellom er 2/3 til festivalene og 1/3 til helårsarrangørene.
Denne fordelingsbrøken er ikke uproblematisk for helårsarrangørene, da festivalene kan by høyest på artisthonorar og tilby de best opplevelsene, hevder forfatterne. Dette belyses særlig når subsidierte sjangerfestivaler hyrer store, kommersielle artister, gjerne utenfor sjangeren, for å trekke folk til festivalen, og på denne måten subsidierer disse. Det som da skjer, er at de ikke bare ta ansvar for egen sjanger, men i tillegg skummer fløten av markedet forøvrig. Dette innsnevrer handlingsrommet for andre arrangører, hevdes det.
Type støtteordninger
De tre tilskuddsordningene det dreier seg om er Arrangørstøtteordningen, Festivalstøtteordningen og Musikkutstyrsordningen, fra 2019 utvidet til å bli en sjangerfri ordning. Det bekreftes at sistnevnte ordning fungerer godt. Arrangørstøtten tildeles etter søknader om prosjekter, for eksempel type «konsertserie».
I 2017 søkte 417 søkere om til sammen 90 mill. 233 av disse fikk til slutt 30 mill. til 284 ulike prosjekter, altså ikke veldig mye penger. 56 % av prosjektene var på under 100 000 kr, mens bare 5 % var på over 300 000 kr. Forfatterne påpeker at ordninga i praksis mest fungerer som en underskuddsgaranti for arrangementer med høy kunstnerisk verdi og mindre kommersielle appell.
De siste åra har Kulturrådet også kategorisert tildelingene etter sjanger. Arrangører av jazz og improvisasjonsmusikk mottok en fjerdedel av tildelingene, mens arrangører av klassisk musikk og samtidsmusikk fikk 20 %. Dei fleste arrangørene (36 %) lot seg ikke plassere i en særskilt kategori.
Det fremgår i boka at det er langt vanskeligere å få oversikt over kommunale og fylkeskommunale tilskudd til kultur- og musikklivet, mye grunnet budsjett- og regnskapsmessig praksis.
Grad av offentlig støtte
Blant de organiserte helårsarrangørene utgjør tilskuddene 31 % av de totale inntektene. Det fremgår at det er en høy grad av offentlig støtte til konsertarrangører, uavhengig av arrangørtype og musikksjanger, idet fire av fem arrangører mottar offentlig tilskudd.Av disse mottar 2/3 statlige og/eller kommunale tilskudd, mens 1/3 får fylkeskommunale tilskudd. Nesten 3/4 av de som får statlig støtte, får også kommunal (67 %) eller fylkeskommunal (24 %) støtte. Støtteandelen er høyest til de frivillige arrangørklubbene, men noe kanskje ikke alle vet, er at også 2/3 av de private scenene mottar offentlig støtte,- og det fremgår at denne er svært kjærkommen.
De fleste musikksjangere får tilskudd, men graden varierer en del. Selv blant bluesarrangører, som er den sjangeren som får minst i offentlig tilskudd, får 65 % av arrangørene tilskudd, og i sjangeren rock/pop får 74 % av arrangørene tilskudd. Blant jazz- og folkemusikkarrangører og klassiske arrangører får nær alle tilskudd.
Statlig, fylkeskommunal og kommunal støtte
De ulike musikksjangerne mottar ganske forskjellig grad av offentlig støtte. Totalt mottar arrangører 13 % statlig støtte, hvorav 1 % er fylkeskommunal og 17 % kommunal stønad, til sammen 27 %. Det er folkemusikkarrangørene som mottar mest offentlig støtte, med 66 % av de totale inntektene kommer fra stønad, hvorav den statlige støtten representerer 63 %. For jazzarrangører utgjør støtten 48 %, mens den blant klassiske arrangører er på 41 %. Den statlige stønaden er viktigst for alle arrangører utafor rock og pop, som først og fremst får støtte fra kommunen, i likhet med kulturhusene.
Arrangørkonferansen 2019 gjennomføres i Stavanger 18.-19. oktober. Påmeldingfrist er 18. september. Les mer hos Norske konsertarrangører.