Nyheter  Mandag 8. april 2019

Vil fritidskortet fungere i Norge?

Regjeringen ønsker å innføre et fritidskort etter inspirasjon fra Island. Modellen til islendingene innebærer at hver familie kan motta om lag 3500 kr årlig pr barn, som de kan kjøpe fritidsaktiviteter for.

Suksess på Island

Island hadde tidligere store utfordringer knyttet til rusmisbruk og utenforskap blant unge. For å få bukt med dette iverksatte myndighetene konkrete tiltak som har gitt svært gode resultater:

  • Alle barn mellom 6 og 18 år får hvert år utdelt et fritidskort på 3500 kr, som de kan kjøpe fritidsaktiviteter for. De kan kjøpe kurs og undervisning i idrett, musikk eller kunst.
  • Ordningen har gitt en storsatsning på organisert idrett og kultur. Det har blitt gitt økte bevilgninger til organisert idrett, musikk, kunst, dans, og andre klubber for å gi barn alternative måter å bli del av en gruppe, og å føle seg vel på.

I Granavolden-plattformen er det slått fast at det skal innføres et lignende fritidskort, som skal være ubyråkratisk og personstyrt, og det skal i tillegg være mulig for kommunene å legge på en lokal andel. I følge Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad henger det sammen med KrFs krav om økt barnetrygd. Partiet vant fram med en økning for barn mellom 0 og 6 år, mens de eldre barna skal få et fritidskort i stedet.

Terje-Winther

Terje Winther, daglig leder i De Unges Orkesterforbund (UNOF)

Ikke så enkelt

Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn kan være til hinder for deltagelse og inkludering. Selv om forslaget om et fritidskort kan være bra, vil en slik økonomisk omprioritering med stor sannsynlighet kunne ramme andre innsatsområder i kulturlivet. Det mener Terje Winther i De Unges Orkesterforbund (UNOF):

- Altså, ideen her er jo kjempegod. Tenk om vi hadde fått på plass en massiv fritidsordning for barn og unge, som var brukerstyrt, og i tillegg utløste friske midler! Da hadde virkelig regjeringen gjort noe med det Kulturloven slo fast i allerede 2007: At grunnfjellet i kulturlivet er underfinansiert og må løftes opp på et mer bærekraftig nivå. Jeg er likevel redd for at det ikke blir så enkelt å implementere en slik ordning i Norge.

Winther er skeptisk til at fritidskortet vil kunne støtte kommersielle tilbud, og ser ikke helt hvor Regjeringen skal hente midlene til ordningen fra:

- For det første er det knyttet usikkerhet til hvilke aktiviteter pengene skal kunne brukes på. Hvis tiltakene ikke blir øremerket til bruk i breddeaktivitet, som idrettslag, korps og kulturskole, er det sjanser for at pengene vil bli brukt på kommersielle tilbud - som for eksempel kinobesøk. Videre snakker vi om ordning som potensielt sett utløser 2 milliarder kr over statsbudsjettet. Av erfaring vet vi at disse pengene hentes fra en annen post på kulturbudsjettet, noe som igjen kan føre til at andre viktige innsatsområder i breddekulturen blir nedprioritert, sier han, og mener at det vil være utfordrende å overføre suksessen fra Island til norske forhold:

- På Island bor det 340 000 mennesker og befolkningen i aldersgruppen 6-18 år utgjør neppe mer enn 50 000 mennesker. Dette gjør det mye enklere å forvalte ordningen.

- I Norge vil vi få store oppgaver knyttet til den tekniske og praktiske gjennomføringen av prosjektet. Hvis dette skal rigges opp i Altinn og man skal innhente personnumrene til nesten 1 million barn og unge, og så knytte dem til spesifikke aktiviteter, vil det endre måten man forvalter personvernet på i Norge. Jeg er ikke så sikker på om frivillige organisasjoner ønsker å fore myndighetene med personnumrene til sine medlemmer.

Likevel er Terje Winther forsiktig optimist:

- Skepsis til side, så er jeg utrolig spent på hva Regjeringen får ut av dette og hvilke erfaringer de sitter igjen med etter at de har vært på studietur til Island. Den kommende stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur (høsten 2020, journ.anm.) vil forhåpentligvis gi oss flere gode svar, sier han.

Positiv, men avventende

Generalsekretær Bjarne Dæhli i Norsk musikkråd håper at utredningen vil ta for seg både hvordan kortet skal organiseres og finansieres. Han stiller seg grunnleggende positiv hvis forslaget kan føre til høyere kulturbruk i fritidsaktivitetene.

- Jo høyere inntekt familien har, dess flere aktiviteter deltar barna på. Barn får hele tiden høre at forskjellene i Norge er små. Da oppleves urettferdigheten som ekstra stor hvis jevnaldrende har en aktiv og innholdsrik fritid, mens du selv ikke kan delta i organiserte aktiviteter fordi mamma og pappa har dårlig råd.

Musikk- og kulturfeltet har alt å tjene på at så mange barn som mulig kan få oppleve og uttrykke seg gjennom musikk og kultur. I tillegg til de positive effektene for den enkelte, er det også en betydelig samfunnsnytte hvis flere blir vant til å delta på musikk- og kulturaktiviteter i ung alder.

Dæhli viser blant annet til framtidsstudien som Kulturdepartementet bestilte i forbindelse med kulturmeldingen. Erfaringer fra andre land viser at barn fra lavinntektsfamilier bør trekkes med i organiserte kulturaktiviteter. Deltakelse på strukturerte kunstaktiviteter kan øke barns kognitive ferdigheter med nesten 20 prosent, og for barn som deltar på kulturelle aktiviteter er det tre ganger høyere sannsynlighet for at de senere tar høyere utdanning.

Det finnes allerede såkalte fattigdomsmidler som kan bidra til å lette byrden når det kommer til egenandeler og utstyr. Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier har en ramme på om lag 300 millioner, men det er lite samarbeid med de frivillige musikkorganisasjonene om hvordan disse midlene kan brukes best mulig.

Et fritidskort er et nytt og spennende initiativ, men vi håper at barnet ikke forsvinner ut med badevannet. Dette må i praksis bli noe annet enn en omprioritering av de eksisterende ordningene - som gjør oss i stand til å tilby organiserte aktiviteter i utgangspunktet.

Kulturtanken har fått i oppdrag å inkludere barn og unge i forbindelse med stortingsmeldingen. Etter det vi kjenner til starter de med å arrangere innspillsmøter utover våren.