Nyheter  Tirsdag 18. desember 2018

Kraftløs integrering

Teisenasyl

Det skal ikke så mye til for å oppleve musikkglede! Her fra Teisen asylmottak 2016.

I Norge er det snart 1 million innvandrere og barn av innvandrerforeldre. Mange greier seg godt, mens en del sliter med utdannelse og jobb. Det kan føre til utenforskap og samfunnsproblemer. Det frivillige kulturlivet lokalt kan brygge broer og tilskynde integrering. Regjeringen vedgår og oppmuntrer til dette, men følger ikke opp med friske midler.

Bjarne Dæhli, Norsk musikkråd

Ludvig Claeson, Musikkens studieforbund


I den nye Kulturmeldingen «Kulturens kraft» heter det at det i tida framover vil være avgjørende viktig å lykkes med inkludering, og det frivillige kulturlivets betydning for dette påpekes. I Frivillighetsmeldingen står det at frivilligheten også er en sentral integreringsarena, som kan være en snarvei inn i det norske samfunnet. Derfor lover Regjeringen å sørge for treffsikre tilskuddsordninger til mangfold, inkludering og integrering «som er enkle å forstå og gjøre seg nytte seg av», heter det.

Ut over et program for bekjempelse av barnefattigdom og en pott på 18 mill. kroner for integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i idrettslag, finner vi likevel ingen slike ordninger omtalt i disse meldingene, konkret. Hva slags tilskudd ser regjeringen for seg for at det frivillige kulturlivet skal bistå i det viktige inkluderings- og integreringsarbeidet?

Integreringsstrategi

Nylig lanserte Regjeringen Solberg også en integreringsstrategi for å komme utfordringene med utenforskap i møte. Her står det at man vil fremme deltakelse og fellesskap og at det er de små, nære fellesskapene som er viktigst for å leve gode liv. Særlig påpekes viktigheten av at barn og unge med innvandrerbakgrunn kan delta i aktiviteter og på sosiale arenaer på lik linje med andre barn. Derfor fremheves de frivillige organisasjoners betydning, og at man vil samarbeide med sentrale aktører som idretten og kulturlivet for å lykkes med hverdagsintegreringen.

Ingen friske penger

Imidlertid viser strategien kun til statsbudsjettet for 2019 for ressursbruk, og i kulturbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen kun å bevilge til sammen 20 millioner kroner i 2019 til ulike tiltak og prosjekter. Dette skal stimulere til så vel mangfold, som integrering og bekjempelse av fattigdom, slik at en større andel av befolkningen får ta del i og oppleve gode kulturopplevelser. Videre opplyses det at økningen er fordelt på en rekke institusjoner og aktører som har søkt om midler til å gjennomføre ulike prosjekter og tiltak på dette området.Kalles dette satsing? Og disse midlene er altså allerede fordelt, uten at det fremgår til hvem. Den organiserte musikkfrivilligheten har ikke hørt et knyst.

Kulturtiltak for integrering lokalt

I forbindelse med flyktningkrisen i 2015, hvor det ankom over 31 000 asylsøkere til Norge, ble det bevilget to millioner kroner til blant annet integreringstiltak i asylmottak organisert gjennom Musikkens studieforbund (MSF). Dette resulterte i 32 prosjekter, hvor flere omfattet mange tiltak. I alt ble det gjennomført 75 musikktiltak i SMIA – Sang og musikk i asylmottak, fra sommeren 2016 og ut året. MSF søkte om midler for 2017 til å følge opp mange av prosjektene, men fikk blankt nei. Således fremstår satsingen i 2016 i ettertid kun som et avbøtende enkelttiltak.Men utfordringene stopper jo ikke av den grunn: Selv om ankomsten av asylsøkere har avtatt og mange har fått avslag på søknaden om asyl og er sendt ut av landet, har også mange fått opphold. I 2017 var det også nærmere 20 000 personer som kom til Norge på grunn av familieetablering og familiegjenforening. Også disse skal integreres i norske kommuner.

Lav terskel

Det er på denne bakgrunn regjeringens «satsing» på integrering gjennom samspill med frivilligheten må forstås. Hvis man mener at sivilsamfunnet må mobiliseres for å oppnå bedre hverdagsintegrering og at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet, er ikke 20 (allerede fordelte) millioner å slå på stortromma, det er knapt nok tapping på cymbaler.Det er flere grunner til at involvering i det lokale, frivillig drevne kulturlivet er lavterskeltiltak i integrering. For det første fordi det nettopp er frivillig. Utstyrt med for eksempel gratis «opplevelseskort» fra kommunen vil flyktninger omkostningsfritt kunne delta på kulturarrangementer, hvor arrangørene får refundert inngangsbilletten av kommunen i etterkant. Det samme kan også gjelde for andre lavinntektsgrupper.

Musikk bygger broer

Gode musikkopplevelser gir en positiv sinnsstemning som gjør at mange kan føle et behov for å åpne opp og formidle følelser. Dette kan inngi fortrolighet og bidra til tillitsbygging. Inkludering i musikkopplevelser kan derfor være et viktig og verdifullt verktøy i møte med traumatiserte krigsflyktninger. Mange har kanskje også selv bakgrunn fra kunst og musikk og vil søke til fellesskap med mennesker som har samme type interesse.

Norge har en meget solid tradisjon for frivillighet, innen idrett, friluftsliv og ulike kulturelle aktiviteter, inklusive en flora av ulike musikksjangere. For hver investerte krone i frivilligheten, er det vanlig å regne man får det femdobbelte igjen i effekt. Vi vet også at frivilligheten bidrar til det egalitære og er demokratibyggende. Også dette er verdier som mange innvandrere og flyktninger med fordel burde eksponeres mest mulig for.

Norsk Musikkråd og Musikkens studieforbunds 37 medlemsorganisasjoner representerer 400 000 frivillige musikkelskere spredt over hele landet. Vi har mange ganger bevist at vi bidrar til integrering. Derfor stiller vi oss undrende til at regjeringen ikke aktivt tilskynder bruk av det virkemiddelapparatet vi har i det utrolig viktige integreringsarbeidet som må foregå i norske kommuner.


Appendix:

En fersk rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor viser at deltakelsen av innvandrere i frivilligheten i Norge er under halvparten av den norske majoritetsbefolkningen (17 % mot 39 %). Studien omfattet grupper fra Afrika, Asia og det tidligere Øst-Europa. Ser man på de ulike, ideelle organisasjonskategoriene, varierer deltakelsen selvsagt mye. Derfor er det interessant at deltakelsen i kulturorganisasjoner er nesten er like høy blant innvandrere som etnisk nordmenn, faktisk noe høyere (17% mot 15%). Dette sannsynliggjør potensialet det frivillige kulturlivet har som aktør for økt og bedret integrering av innvandrere, da det vel er vanskelig å finne en bedre indikator for god integrering enn nettopp deltakelse i det frivillige organisasjonslivet. Rapport: Organisasjonsengasjement blant innvandrarar, 2018: 3 (Eimhjellen og Arnesen), Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor


Innlegget er en oppdatert versjon av kronikken som stod på trykk i Dagsavisen 18. desember 2018

Kronikken ble fulgt opp kulturminister Trine Skei Grande i Dagsavisen 02. januar 2019 under tittelen "Se på mulighetene!"

Tilsvaret fra Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund ble publisert 15. januar 2019 under overskriften "Inkludering og ansvar"