Nyheter  Mandag 11. mars 2019

Kulturarenaer: Hvem bygges de for?

Vi observerer at en lang rekke kulturbygg, kultursaler i skolebygg og scener er under planlegging i Innlandet for tida. Skissene som presenteres i avisene får ofte følge av merkelapper som: «byutvikling», «signalbygg», «publikumstilbud» og «spenstig arkitektur».

Helt siden midten av 1990-tallet har Innlandet musikkråd fulgt flere slike prosjekter fra start til mål, og i samtlige har spørsmålet Hvem bygger vi for? kommet opp før eller senere i prosessen. Erfaringen er nesten uten unntak slik: Jo senere i prosjekteringen dette spørsmålet besvares, jo dyrere blir prosjektet.

Kulturbygg er ekstremt kompliserte bygg, der mange fagområder møtes. Ikke minst må hvert eneste rom for kulturaktivitet dimensjoneres nøyaktig for å bli egnet til formålet de skal fylle. Å ha ambisjoner om at et stort spekter av aktiviteter skal finne god plass i ett og samme rom, gjerne kalt flerbrukssal eller kulturtrapp, gjør det hele ekstra komplisert, og fører til en rekke kompromisser og kreative sambruksforslag. De fungerer sjelden slik de er tenkt, og resultatet kan bli at store rom ofte står tomme. Det er etter vår vurdering dårlig samfunnsøkonomi.

Utfra våre erfaringer har vi noen råd til de kommunene som er i startgropa:

  • Bygg for de lokale kulturaktørene, slik at de finner sin naturlige plass i kulturarenaen.
  • Lag romprogram og driftskonsept som gir plass til både øving, produksjon og formidling, og ta med lokalt frivillig kulturliv tidlig i planprosessen.
  • Kartlegg de kulturlokalene som allerede finnes, så de nye ikke konkurrerer med vel fungerende arenaer som allerede er bygd.
    Kulturalliansens kartleggingsverktøy
  • Dimensjoner rom og saler etter NS8178, en anerkjent standard for lokaler til musikkformål, som også fungerer utmerket for lokaler for teater og dans.
    Artikkel i bygg.no
  • Ta med akustiker fra starten, slik at romstørrelse, utforming og materialvalg spiller på lag. Akustikktiltak er ikke noe som kan komme inn etter at rom og saler er ferdig bygd, det må integreres.

Å bygge ensidig for kulturformidling, og dimensjonere for store, omreisende turneproduksjoner er vel og bra, men utløser inntjeningskrav som betinger altfor store saler (og leiekostnader) for det lokale kulturlivet. Slike saler hører hjemme i de større regionale kulturhusene. Å fylle en sal til hverdags er vanskelig nok, men om den er dimensjonert for store produksjoner, blir det ofte et uoverstigelig hinder for det lokale kulturlivets egne arrangementer.

Vi spør: Må kulturbygg nødvendigvis være signalbygg[1]? Å basere finansiering av signalbygg på basis av leieinntekter fra lokalt, frivillig kulturliv er en risikosport, spesielt om de det gjelder plasseres på sidelinja fram til bygget er åpnet.

Kåre Haugli/leder
Birgitte Rosenberg/nestleder
Trond Eklund Johansen/daglig leder

Innlandet musikkråd

Noen referanseprosjekter

[1] «et hus så flott at alle legger merke til det og husker det, og ikke kan glemme hva det inneholder og representerer» - skriver Kjell Nordvin i https://www.arkitektur-n.no/artikler/signalbygg#