Internasjonal standard for øverom vedtatt!

13. august 2021 ble ISO 23591 "Acoustic quality criteria for music rehearsal rooms and spaces" vedtatt. Med dette har arbeidet med å gi musikklivet egnede lokaler tatt et meget stort skritt framover. Daglig leder Jon G. Olsen i Akershus musikkråd, var prosjektleder for ISO-arbeidet!

Særlig tre aspekter ved den nye ISO-standarden er viktige:

Egnede øverom gir bedre musikalsk kvalitet, bedre arbeidsmiljø og trivsel, samt økt rekruttering.

Standarden er en anerkjennelse av arbeidet som i mange år har vært gjort innen akustikk i Norge. Det unikt gode samarbeidet mellom musikklivet, akustikere og myndighetene har ført til at kunnskapen om betydningen av egnet akustikk og hva som faktisk fungerer er langt større enn for bare få år siden.

Det er hevet over enhver tvil at et øverom som er egnet for den musikkgruppen som bruker det, gir bedre musikalsk kvalitet. Dette gjelder i like stor grad for amatører som for yrkesmusikere. Et lokale som er egnet gir musikerne god mulighet til å høre hverandre, spille sammen og virkelig kunne musisere - og sammen gjøre hverandre gode. Det gode og inspirerende samspillet mellom musikere gir bedre balanse, bedre lyd og større musikalitet i øverommet - og i neste omgang bedre konserter. Dirigenten kan jobbe bedre med sine musikere og musikene kan få til et skikkelig godt samspill, noe som er en forutsetning for å kunne lage god musikk.

Å øve i et egnet lokale gir bedre arbeidsmiljø og trivsel under øvelsene. Å kunne øve i et lokale med passende sterk lyd, god balanse mellom bass og diskant, kunne høre overtoner og de andres spill og sang i et balansert lydbilde gir et godt arbeidsmiljø for profesjonelle - og god trivsel for amatører. Det er like viktig for begge grupper. Egnede lokaler gir bedre rekruttering. Hele øvesituasjonen blir bedre, man ser og opplever trivselen i rommet - og nye medlemmer ønsker å være med i det gode fellesskapet. I motsatt fall opplever vi at dårlige øvelokaler kan få potensielle nye medlemmer til ikke å begynne likevel - det sier seg selv at lysten til å begynne i en musikkgruppe er mye større hvis de øver i et godt øvelokale.

Mange øverom omfattes av standarden. Bare i Europa er det over 1 million øverom for kor, og trolig enda flere rom for forskjellige instrumentgrupper. Vi vet at det i Norge er over 10.000 rom som brukes av musikklivet hver uke. Og vi vet at ca 85% av disse lokalene som brukes til musikk ikke er egnet for den musikkgruppen som bruker lokalet. Så denne standarden får utvilsomt stor anvendelse rundt om i verden. Svært mange av disse rommene er ikke spesialbygd for musikkøvelser, men brukes likevel. Erfaringen med den norske musikkrom-standarden fra 2014 viser at det er fullt mulig - og ofte ikke spesielt kostbart - å tilpasse rom slik at de egner seg for musikk. Kostnadene varierer selvsagt fra rom til rom, og det er viktig å gjennomføre målinger før man igangsetter tiltak.

En internasjonal standard fører forhåpentligvis til at flere setter i gang arbeidet med å gjøre sine lokaler mer egnet. ISO-standarden peker på de samme hovedkriteriene som den norske standarden: Romstørrelse (volum), romform og -dimensjoner (lengde, bredde og høyde), etterklangstid, akustisk behandling av vegger og tak og bakgrunnsstøy. Det er fastsatt grenser og anbefalinger innen hvert kriterium, og det skilles mellom rom som brukes av lydsvak akustisk musikk, lydsterk akustisk musikk og forsterket musikk. Dette er den samme inndelingen som den norske musikkromsstandarden innførte. Videre skilles det mellom rom med få eller mange utøvere. Rommets volum er avgjørende for hvor mange utøvere et rom passer til. At nettopp romvolumet bestemmer hvor stor gruppe som kan øve i et rom gjør at volumet betraktes som det viktigste kriteriet.