André Kristoffersen med Hagakoret Foto: Kristine L. Andreassen

Koret ved Phoenix Haga - "Å synge gjør meg lettere til sinns"

19.12.2016 13:08 Skrevet av

Siden 2012 har ØMR i samarbeid med Kulturdråpen, arrangert et kortilbud ved rusinistitusjonen Phoenix Haga. Reportasje fra et besøk hos koret, kan leses her. 

- Nå må dere ikke begynne å dabbe av, kom igjen, reis dere opp og bruk stemmen deres!

Den tydelige, men absolutt ikke strenge stemmen, tilhører dirigent André Kristoffersen, og de lydhøre kordeltakerne står rak i ryggene i halvsirkel og synger for full hals. Delt opp i ulike stemmenivåer lyder det hele ganske så proft når den fengende folkemusikklåten ljomer ut i rommet. Ingen skulle tro dette var en helt vanlig gymsal på rusinstitusjonen Phoenix Haga i Mysen.

De glade sangerne er beboere her, som alle deltar i koret som en obligatorisk aktivitet i behandlingen. Koret har pågått siden 2012 med litt opphold i 2014 og deler av 2015 og har blitt en viktig del av beboernes hverdag. På godt og kanskje litt vondt.

- Det er skikkelig utfordrende å synge i kor, men det er bare bra, ytrer en entusiastisk beboer etter øvelsen og forklarer:
- Å synge hjelper meg å få ut følelser på en positiv måte. Jeg har hatt mye innestengt sinne og aggresjon i meg. Å bruke stemmen min hjelper meg å lette på trykket og uttrykke hva jeg føler og tenker, sier han.

For denne mannen er dette ukas høydepunkt og han gleder seg til hver gang. Kor er absolutt noe han vurderer å begynne med når han skal over i ettervernet og ut i samfunnet igjen. Han tror ikke alle på Phoenix Haga er like ekstatiske, men mener at de fleste har godt av å eksponere seg selv gjennom musikk.

- Det er for mange veldig ubehagelig, men på sikt bygger det opp tåleevnen vår. Og det er svært viktig for prosessen vi er inne i etter mange år med rus og selvfokus, sier han.

Forrige helg opptrådde koret på foreldredagen, med sanger de har øvd inn til nå. Flere turte å stå frem som solister. I februar skal de opptrå i en kirke i Fredrikstad, på Dråpekonserten. Det har koret gjort tidligere år også, da med andre beboere. Kun én av dem er med videre. Han er egentlig i ettervernet og på jobb på dagtid.

- Jeg prøver å få med meg øvelsene så fort jeg får mulighet. Det å synge er viktig for meg, sier han og håper han kan få være med på kirkekonserten.

Det er ikke til å stikke under stol at den terapeutiske og selvutviklende delen av dette kortilbudet er et viktig element i behandlingen på rusinsitusjonen. Direktør Terje Turøy er svært fornøyd med tilbudet og forteller om beboere som har blomstret opp etter et år med sang.

- Det er flere som har begynt med sang etter de har vært her. En har begynt i kor i distriktet noen som er en glimrende måte å komme tilbake til samfunnet på. Det er et direkte resultat av tilbudet her inne og det er vi selvsagt veldig glade for, sier han som håper det fortsetter i mange år til.

André Kristoffersen tok over koret høsten 2016 etter dirigent Sven Poppe. Han er musiker og musikkpedagog og fokuserer fra sin side på opplevelsen og utviklingen til den enkelte rent musikalsk. Han innrømmer at det var en litt stor terskel å klatre over når han takket ja til å jobbe med tidligere rusmisbrukere. Fordommene regjerte og han sov ikke særlig godt natten før den første timen. Men så ble det til et overraskende flott og positivt samarbeid, som gjør at André gjerne vil fortsette til våren.

- Jeg synes det er fantastisk at det hjelper noen av beboerne til å bearbeide ting i seg selv. Det er et stort pluss, sier han, men overlater terapien til de ansatte på huset.

Kortilbudet er et samarbeid mellom Østfold musikkråd og Kulturdråpen, begge har utviklende kulturtiltak i fengsler og rusinstitusjoner i hele fylket. Koret er et lavterskeltilbud med målet om glede, personlig vekst og et bidrag til en positiv utvikling for den enkelte. Ønsket er å utvide tilbudet til flere rusinstitusjoner og fengsler i årene som kommer.

 Kristine L. Andreassen, frilansjournalist

 

 


"I musikkopplevelsen er vi alle like" - fra SMIA-prosjekt ved Hobøl mottak

Det er mandag morgen på et asylmottak i Hobøl. En mor og to barn sitter forventningsfulle i lekerommet når Sunniva Berg kommer inn med sine instrumenter. Store øyne åpnes når hun pakker ut den store trommen, harpen og et flott harmonium. Alle får prøve å spille og Sunniva starter timen med å synge om hvem som er her i dag. Det handler om inkludering og å føle seg velkommen. 

"I musikkopplevelsen er vi alle like" - fra SMIA-prosjekt ved Hobøl mottak - les hele saken


Her har vi målt akustikk