Kulturmelding og Frivillighetsmelding: Hva nå?

Familie- og kulturkomiteen på Stortinget gjennomførte høring den 18. februar om Kulturmeldingen og høring den 19. februar om Frivillighetsmeldingen. Frist for avgivelse av komiteens innstilling er henholdsvis 7. mai og 30. april.

Når Stortinget voterer over meldingen, blir den tilslutt såkalt "vedlagt protokollen". Det vil si at med mindre det kommer frem vedtak eller merknader under Stortingets behandling, blir meldingene slik de står gjeldende for kulturpolitikken og frivillighetspolitikken inntil Stortinget måtte bestemme noe annet.

Grunnlaget for meldingene

Kulturdepartementet initierte arbeidet med en Kulturmelding formelt i 2017. Det ble gjennomført en rekke regionale høringsmøter, som ble lagt frem i form av en fremtidsstudie om kulturpolitikken. Fremtidsstudien er omfattende og inneholder en rekke tema. For vår del er det interessant hvordan studien omtalte de lokale arenaene og møtestedene som viktigere i fremtiden. Dette fordi vi i følge studien kommer til å benytte mindre tid på sosialt samvær og når vi først møtes er det høyere forventninger til hva vi skal oppleve. I dette ligger både en god infrastruktur, gode kulturarenaer og gode konsertopplevelser for publikum.

Til meldingsarbeidet ble det også innhentet innspill. Departementet mottok skriftlige innspill fra 350 aktører.

Frivillighetsmeldingen ble også initiert i 2017 og omhandler mer konkret de rammebetingelser som frivillig sektor er avhengig av. Selv om Kulturmeldingen er mer overordnet, må meldingene ses i sammenheng, spesielt med hensyn til bygg og lokaler.

Se også:

• Verdiorientert kulturmelding
• Frivillighetsmeldingen: Godt begynt er halvt fullendt

Egnede lokaler satt på dagsorden

Norsk musikkråd er svært tilfreds med at det for første gang blir bekreftet et behov for egnede lokaler. Kulturmeldingen tar til orde for en nytenkning om de fremtidige møteplassene, hvor det må legges til rette for fysiske møteplasser som gir rom for mangfold og deltakelse. Dette er ikke avgrenset til store arenaer, men omhandler vel så mye øvingsrom, små og store lokale scener, kulturskoler, skoler, fritidsklubber, samfunnshus, kirker, med mer. For disse står det at det er et behov for en god fysisk infrastruktur for kulturutøvelse og formidling, som er egnet til formålet med tanke på størrelse, akustikk og tilgjengelighet.

At musikkorganisasjoner trenger gode øvingslokaler er et faktum. Frivillighetsmeldingen anerkjenner også dette og poengterer at utfordringen dreier seg både om nok lokaler og egnede lokaler. Det skal ellers tilrettelegges for mer bruk av offentlige bygg og gis bedre tilgang til disse.

I meldingen roser regjeringen frivilligheten for selv å ha iverksatt tiltak for at bygg skal egne seg for aktivitet, blant annet gjennom kartleggingsverktøyet til Kulturalliansen og Norsk musikkråd. Det heter videre at momskompensasjon til utbedring av organisasjonseide bygg (utover særordningen til idrettsanlegg) ikke vil kunne la seg gjøre uten en nærmere kartlegging. Regjeringen vil derfor se en kartlegging av organisasjonseide bygg i sammenheng med kartleggingen av de lokalene som kulturfrivilligheten benytter seg av.

Prioriteringer i oppfølgingen av meldingene

Når Stortinget har behandlet meldingene er det opp til regjeringen når og hvordan de skal iverksettes. Det er i oppfølgingen av meldingene gjennom departementets administrative og politiske vedtak vi først kan bedømme om vi er tilfreds med utfallet. Signalene i de to meldingene vurderes som positive, men det er noen områder vi skulle sett tydeligere omtalt. Dette blir også førende for vårt arbeid i tiden fremover.

Vi savner følgende:

• Skolebygg er organisasjonenes viktigste kulturhus, men er ikke omtalt som det
• Flere lokale kulturhus, ikke flere regionale signalbygg
• Styrk kulturloven før oppgaver overføres
• Frivillige + profesjonelle = sant
• Tilskuddsordninger må gi både ansvar og frihet
• Bedre verktøy for inkludering og integrering
• Tilgjengelighet til offentlige bygg
  
• Momskompensasjon til organisasjonseide bygg