Nyheter  Mandag 14. oktober 2019

Studieforbund - hva skal vi med det?

Er studieforbundsmodellen som vi kjenner den i fare? Ser det offentlige verdien av opplæringen i det frivillige organisasjonsliv? Regjeringens signaler bekymrer vår styreleder Åse Vigdis Festervoll.

Ase V

Styreleder Åse Vigdis Festervoll

Av Åse Vigdis Festervoll. Styreleder Musikkens studieforbund.

Norge vedtok i mai 1976, som første land i verden, en voksenopplæringslov for opplæring i frivillige organisasjoner.
Voksenopplæring skulle være, og er fremdeles, en selvstendig arena for voksnes læring der livslang læring og aktiv deltakelse i kultur- og samfunnsliv står sentralt. 14 studieforbund med nærmere 500 medlemsorganisasjoner arrangerer mellom 40 000 og 50 000 kurs hvert år, der 500 000 deltakere tilsammen deltar på 1,4 millioner kurstimer.

Studieforbundene i Norge har sjelden hatt tid og ro til å utvikle egen virksomhet på egne premisser. Skiftende regjeringer har hatt skiftende signaler. Nå er det enda et skifte på gang der studieforbundene blir delt i to, de som har arbeidsrelevante kurs blir i Kunnskapsdepartementet, mens resten, 10 studieforbund, flyttes til Kulturdepartementet. De fleste som flyttes til Kulturdepartementet har kursvirksomhet innenfor kultur, religion, miljø, natur og demokrati og står for godt over 70% av kursaktiviteten, der musikkopplæring står for hoveddelen.

Det er nylig sendt ut høringsforslag på lovendringer og endringer av forskrifter. Dette er krevende arbeid for studieforbundene og departementene de neste månedene. Samtidig som studieforbundene må bruke tid og penger på reformer og omstilling pålagt av regjeringen, blir tilskuddet fra regjeringen for 2020 vesentlig redusert. Hva er forventningene deres?

Classical music 2199085 1920

Det er frivillig

Det har alltid vært mye frivillig aktivitet i norsk organisasjonsliv, men det har ikke nødvendigvis vært et politisk tema. Frivillighetspolitikk er en nyskaping som er kommet på 2000-tallet, der tolkningen av hva frivillighet egentlig er varierer sterkt. Forskerne snakker gjennomgående om frivillig arbeid, og tallene er interessante. Ut fra tilgjengelige tall har 73 % av befolkningen relasjoner til frivillige organisasjoner, av disse gjør 63 prosent frivillig arbeid. Antall frivillig arbeid, omregnet til årsverk, har de siste årene vært i overkant av 140 000 pr. år; og timeantallet rundt 240 millioner timer, der kultur og fritid står for en vesentlig del av innsatsen.

Frivillig arbeid er ulønnet arbeid for frivillige organisasjoner, og ikke et mål i seg selv, men en forutsetning for at frivillige organisasjoner skal kunne gjennomføre sine aktiviteter og tilbud uten for høye kostnader. Dette er ikke offentlig støtte, men tiltak og aktiviteter som ofte gjør det offentliges arbeid enklere. Med andre ord er dette noe det offentlige tjener på. Det bidrar til samfunnsbygging, dannelse og tilhørighet.

Dessverre vektes ikke de frivillige organisasjonenes samfunnsoppdrag på samme måte som institusjonenes offentlige tilbud. Det tilbys kvalitetsopplæring i alle kommuner, og kursene er en viktig del av den kulturelle økologien, spesielt utenfor de større byene. Dette er et sårbart økosystem, der støtten til kurs i frivillig regi er en av flere viktige økonomiske faktorer. Støtten til kursene utgjør bare en liten del av de totale kostnadene; kostnader som finansieres gjennom frivillig innsats. Men de er avgjørende viktig for mange.

Dessverre vektes ikke de frivillige organisasjonenes samfunnsoppdrag på samme måte som institusjonenes offentlige tilbud.

De frivillige organisasjonenes hovedfokus er aktivitet og gode tilbud til de som ønsker å delta. Være seg musikk, dans, teater, fotball, friidrett, håndverk, religion, naturforvaltning eller andre tema. Frivillige organisasjoner tilbyr et unikt fellesskap, i utgangspunktet åpent for alle.

Kunnskapsformidling og opplæring er kjernetemaene i frivillig sektor. Opplæring forutsetter i de aller fleste tilfeller kompetente lærere, instruktører, dirigenter etc. Mange av disse er profesjonelle utøvere der opplæringsvirksomheten i frivillige organisasjoner er en viktig del av den enkeltes inntekt, der også kulturskolene, videregående skoler med kulturfag, folkehøgskoler og andre tangerende yrkesmuligheter er med i en mangfoldig enhet. Denne helheten er ofte avgjørende for mange av tilbudene som finnes i lokalt frivillig musikk- og kulturliv.

Frivillig musikk og kulturliv er en viktig bærebjelke i den norske grunnopplæringen. Det er læringsarenaer i alle kommuner. Gjennom opplæring i frivillige organisasjoner skapes det læringsmiljøer som bidrar til både kulturbevaring, kompetanseheving og kunnskapsutvikling. Selv om tilbudene er knyttet til musikk, teater, religion eller annet, så omfatter kursene mer enn kjernetemaene. Det handler også om organisering, drift, øknomi, jus, strategi, markedsføring, produksjon, arrangering, bruk av teknologi mm. Kursvirksomheten er dannelse, kunnskap, språk og erkjennelse.

Mye av opplæringen i frivillige organisasjoner kan ikke gis av offentlige utdanningstilbydere. Hver eneste kursarrangører tilpasser opplæringen til deltakergrupper og enkeltpersoner løpende. Til eksempel drives opplæringen i korsang i Norge kun av frivillige kursarrangører.

Det er tankevekkende at regjeringen nok en gang foreslår nedskjæring i tilskuddet til voksenopplæring i frivillige organisasjoner.

Livsmestring

På kursene finner vi et bredt spekter av innbyggere. De er på kurs fordi de har en felles interesse og ønsker mer kunnskap på dette feltet. De opplever fellesskap og mestring og tilegner seg mye kunnskap og kompetanse. For mange er dette en livsstil og en viktig ramme rundt eget liv.

Gjennom studieforbundene utvikles stadig tilpasset opplæring for mennesker som har spesielle behov. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet drives kontinuerlig av organisasjonene. To tydelig, men svært ulike, eksempler kan være Musikkens studieforbunds tiltak «Musikk i fengsel og frihet» og Dissimilis, en av Musikkens Studieforbund medlemsorganisasjoner, sin virksomhet.

Musikkaktivitetene bidrar til å styrke sosiale ferdigheter, styrke evnen til samarbeid og gir opplevelser av mestring. Her møtes den enkelte på egne premisser. Opplæringen bidrar til å skape et sosialt og kulturelt fellesskap hvor det er plass til alle for utvikling av egen kreativitet og kunstnerisk potensiale.

Shalom choir 2795661 1920

Er dette viktig?

Selvfølgelig er dette viktig! Det frivillige kulturlivet skaper attraktive og levende lokalsamfunn, ganske enkelt kortreist samfunnsutvikling. Studieforbundene er viktige for grunnfinansieringen av den store samfunnsaktøren som organisasjonene er. Resultatet av investeringen i det frivillige kulturlivet ser vi hver eneste dag, være seg gjennom forestillinger, konserter og andre åpne møteplasser, eller gjennom all aktiviteten som genereres rundt og sammen med organisasjonene. Det er lokale kulturfestivaler, organisering av messer og markeder, aktivitet og besøk for eldre og andre på institusjon, frivillig innsats for barn og unge, organisering av viktige merkedager som 17. mai, felles samfunnsløft osv.

Viktigheten av gode opplæringstiltak i for eksempel musikklivet, illustreres godt i den sterke profesjonaliseringen musikkbransjen har gjennomgått de siste tiårene. Disse endringene har medført betydelig skjerpede krav til frivilligheten. Disse kravene vil være urimelige om de ikke ledsages av et rikt og fleksibelt opplæringstilbud.

Det drives også pedagogisk utviklingsarbeid i frivillige organisasjoner, utført av kompetente ansatte. Et sentralt tema er digitalisering for spredning av kunnskap og grunnlag for opplæring. Dette arbeidet skjer i nært samarbeid med akademiske institusjoner både i Norge og utlandet.

Ut fra ovenstående er det tankevekkende at regjeringen nok en gang foreslår nedskjæring i tilskuddet til voksenopplæring i frivillige organisasjoner. De viser gjennom dette mangel på forståelse for den frivillige sektoren de ellers roser og omtaler som grunnleggende viktig for ethvert lokalsamfunn.