Nyheter  Fredag 13. november 2020

Med håp om bedring

Svar fra landsdekkende kartlegging av lokale lag i oktober gir grunn til forsiktig optimisme. I november har myndighetene innført nye restriksjoner. Uten snarlig bedring vil vinteren bli tung å bære også for det frivillige musikklivet.

RMG 0367

Musikkøvelser kan gjennomføres dersom smittevernregler overholdes.

12. mars var de strengeste tiltakene som noensinne er innført i Norge i fredstid et faktum. Det ble umiddelbart klart at dette kom til å få store konsekvenser for landet, og også det frivillige musikklivet.

Norsk musikkråd gjennomførte tidlig en undersøkelse med mål om å kartlegge hvilke konsekvenser restriksjonene ville ha for det frivillige musikklivet. Rapporten var ferdigstilt 31. mars 2020. Kartleggingen gav viktig innsikt i hvilke økonomiske konsekvenser nedstengningen kunne gi.

Kartlegging av forventninger om aktivitet

En av koronautbruddets utfordringer handler om at det sosiale fellesskapet i musikklivet smuldrer bort uten aktivitet. I samarbeid med Kulturalliansen ble det derfor gjennomført en kartlegging av hvordan lokale lag vurderte mulighetene for aktiviteter i høst.

Da kartleggingen ble gjennomført i oktober, gav svarene oss grunn til forsiktig optimisme. Både utøvere og arrangører ønsket å komme med konserter, øvelser og aktivitet, og mange benyttet også muligheten nå etter sommeren.

I november har det på nytt kommet innstramninger nasjonalt, med det som i praksis er en nedstenging av store deler av kulturlivet i mange kommuner. Arrangørfeltet har slitt lenge og det er for tidlig å si hva som blir konsekvensene for musikklivet på kort og lang sikt. Nå håper vi at tiltakene som er satt inn får effekt. Uten øvelser i desember eller årets julekonserter vil vinteren bli tung å bære for det frivillige musikklivet.

En vår med mindre aktivitet i øvingslokalene

For mange av lagene i det frivillige musikklivet er faste øvelser den hyppigste aktiviteten. I undersøkelsen ble disse respondentene bedt om å oppgi hvor mange øvelser de normalt ville hatt mellom 12. mars og 31. august, og hvor mange øvelser de faktisk har hatt.

Normalt ville lagene i snitt hatt 17 øvelser hver i denne perioden. Med koronarestriksjonene falt dette snittet til fem øvelser – en reduksjon på 70 prosent. Samtidig oppgir flere hundre av lagene som har besvart undersøkelsen at de ikke har hatt noen øvelser i det hele tatt.

Langt flere av lagene har startet opp med aktivitet igjen etter 1. september. 9 av 10 oppgir at de enten har kommet i gang som normalt eller at de har kommet i gang, men med redusert omfang i forhold til fjoråret. For nesten halvparten av de som kom i gang med aktivitet etter sommeren, møter tilnærmet hele laget opp til faste øvelser og aktiviteter.

Rekruttering har heller ikke vært enkelt under koronaperioden. Blant alle lagene svarer én av tre at rekrutteringsprosessen har vært som normalt, mens nesten to av tre svarer at det har vært vanskeligere enn normalt, mye vanskeligere enn normalt, eller at rekrutteringsprosesser ikke har vært mulig.

Smittevern på agendaen

I samarbeid med våre medlemsorganisasjoner, regionledd og Musikkens studieforbund har Norsk musikkråd utviklet en smittevernveileder for musikkøvelser. Derfor er det veldig gledelig at tilnærmet alle lagene har informert om smittevern på øvelsen.

For nesten tre av fire av lagene er deres vanlige øvingslokale fortsatt tilgjengelig. For de 451 lagene dette ikke gjelder har de aller fleste funnet seg et alternativt lokale som de benytter seg av. Litt over halvparten av disse har høyere kostnader tilknyttet leie enn det de vanligvis ville hatt.

Undersøkelsen viser også at det for flertallet er kommunale restriksjoner som har lukket døren til lagets vanlige øvingslokale. Rogaland er fylket der færrest lag har mistet tilgangen til lokalet sitt, mens Oslo er fylket der flest har mistet tilgang.

Færre konserter enn vanlig

Blant respondentene i undersøkelsen er det 1.390 lag som arrangerer konserter der laget står som arrangør. Disse ble bedt om å estimere hvor mange konserter de vil gjennomføre i 2020 sammenlignet med fjoråret.

Over åtte av ti svarer at de vil arrangere litt færre, mange færre eller tilnærmet ingen konserter sammenlignet med i fjor.

Fra nyttår og frem til og med 11. mars oppga litt over seks av ti at de ikke hadde arrangert noen konserter. Dette er normalt lavsesong for mange av lagene, og disse tallene er ikke overraskende.

Det som er langt mer urovekkende er at to tredeler oppgir at de ikke har arrangert noen konserter i perioden mellom 12. mars og 31. august. Dette er høysesong for sommer- og avslutningskonserter og er normalt en periode med langt høyere aktivitet enn første kvartal.

Respondentene ble også bedt om å anslå hvor mange konserter de vil arrangere i perioden 1. september til 31. desember. Det er tydelig at mange er optimistisk for fremtiden da over syv av ti opplyser at de vil arrangere mellom én og fem konserter.

Av de vederlagspliktige konsertene regulert av rammeavtalen mellom Norsk musikkråd og TONO ligger omfanget i 2020 i størrelsesorden 60 prosent av det normale.

Håpet om normalisering er også tydelig når lagene skal anslå hvor mange konserter de vil gjennomføre i 2021 sammenlignet med 2019. Over én tredel svarer at de antar at de vil arrangere like mange konserter.

Konsertstrømming er fortsatt nisje

Nesten ni av ti av de spurte oppgir at de ikke har gjennomført konserter via strømming, mens 150 av respondentene oppgir at de har arrangert strømmede konserter.

På spørsmål om de vil arrangere strømmende konserter i fremtiden viser kartleggingen at respondentene er langt mer usikre. Under to av tre sier at de ikke vil benytte seg av strømming, mens nesten én av tre er usikre på om dette er noe de vil benytte seg av i tiden fremover.

Lagene ble også bedt om å angi i hvilken grad lagets økonomi påvirkes av begrensningen på maks 200 personer som publikum. Dette fordeler seg nesten hel jevnt – med tilnærmet like mange som svarer at det påvirker dem i svært liten grad som sier at det påvirker dem i svært stor grad. Dette skyldes at det er veldig varierende hvor stort publikumsoppmøte hvert lag har på sine konserter til vanlig.

Statlige støtteordninger som ikke treffer

Kun én av tre oppgir at de har søkt på kompensasjonsordningen til støtte for økonomiske tap som hadde søknadsfrist 15. september (krisepakke 1 og 2) For de 1.279 lagene som har svart at de ikke har søkt oppgir over ni av ti at dette enten skyldes at deres tap ikke er store nok til at det er verdt bryet, eller at de ikke kvalifiserer til én eller flere av kravene i ordningen.

Kulturdepartementet har etablert en stimuleringsordning som skal erstatte ordningene for tapskompensasjon fra 1. oktober, hvor hensikten med ordningen er å bidra til at mer aktivitet blir planlagt og gjennomført. Respondentene kunne fra en liste velge de tre punktene som var viktigst for dem. «Refusjon av kostnader ved avlysning av aktivitet ved lokale smitteutbrudd» ble valgt av over to tredeler, og var det hyppigste svaret.

Spørsmålet ble fulgt opp med et fritekstfelt der respondenten kunne skrive andre behov for å få i gang aktivitet i 2021, som en stimuleringsordning burde støtte. Blant svarene er det særlig fire behov som utmerket seg:

  • Behov for kompensasjon av inntektsbortfall
  • Behov for hjelp til motivering og rekruttering
  • Behov for hjelp til tilgang til lokaler
  • Behov for tilrettelegging ved hjelp av digitale verktøy

En stor overvekt nevner ulike typer inntektsbortfall som loppemarkeder, reduserte billettinntekter, deltakerbetalinger mv., samtidig som de har faste kostnader som ikke lar seg redusere.

Det etterlyses også at kompensasjonsordningen burde dekke kostnader også under 25.000 kroner, da hver krone teller for små organisasjoner. Mange opplever det også vanskelig å planlegge for fremtiden, da avlysninger tærer på foreningens egenkapital. Flere lag sier at denne snart eller allerede er brukt opp.

Hvilke behov har lagene? Utvalgte sitater

«Vi driver ideelt ungdomsarbeid, ikke lønnsom kultur, og har utgifter til dirigenter (6 timer) og instruktører (80 musikanter'20 min) hver uke. Så behovet er penger til ukentlige øvelser og drift, ikke arrangementer eller billettstøtte.»

Mens billettstøtte ikke er hovedprioritet for utøvende lag, vil billettstøtte være blant de viktigste tiltakene for videre drift for konsertarrangører.

«Veldig viktig med erstatning for tap av inntekter ved avlysning av loppemarked, 17. mai- arrangementer og inntekstbringende aktiviteter. Vi bruker kr 93.500.- pr mnd 10 måneder av året til 3x dirigenter og 8 instruktører, og da er inntekter fra 2x loppemarked, Bingo, 17. mai og kalendersalg helt avgjørende for at vi skal klare driften. Fint med støtte til aktiviteter, men vi driver med opplæring i musikk og på instrumenter, og da må medlemmene ha undervisning, utfordringer og fremgang, ellers så slutter de.»


Det er ikke bare hos deltakerne at fall i motivasjon er en utfordring. I barne- og ungdomsaktivitet er foreldrenes motivasjon vesentlig. Dette gjelder også blant de som tar på seg verv og legger ned timesvis av ideell innsats for å få det hele til å gå rundt. Og for dem som opplever at dørene til sitt faste lokale er stengt påvirkes motivasjonen negativt.

«Vi har behov for at kommuner legger til rette eller hjelper til å ordne godt øvingslokale. Nå føles det som om noen kommuner ikke støtter kulturlivet i det hele tatt. Det er viktigere å få slik støtte fra kommunen slik at det føles som om kommunen tar kulturlivet seriøs.»


Lokalene de har er enten for små eller er blitt utilgjengelige fordi de må prioriteres til andre formål, andre lokaler er enten ikke tilgjengelige eller veldig kostbare. Vi ser også eksempler på hvordan tilgang til lokaler både er et økonomisk spørsmål og begrenser mulighetene til normal aktivitet.

«Koret hadde i høst anledning å leie lokale til korøvelser, men å betale kr.6000 pr øvelse ble ikke aktuelt. Våre øvingslokaler er ikke egnet med de smittereglene som er nå. Vi er 90 medlemmer. Skal vi øve i våre lokaler må koret deles inn i 4 grupper. Da blir det 2 øvelser pr sanger i mnd.»


Påfallende mange fremhevet behovet for heving av kompetansen og kvaliteten knyttet til digitale løsninger. Strømming av korøvelser for å gjøre det enklere å inkludere de medlemmene som ønsket å følge øvelser hjemmefra og strømming av konserter som de kunne formidle til sitt publikum men også for å forsøke å vedlikeholde det sosiale fundamentet i foreningen. Å gjøre dette over digitale plattformer på en måte som engasjerer over tid krever både investeringer i utstyr, tekniske ferdigheter og kunnskap.

«Vi trenger utstyr og kunnskap om digitale løsninger som helt eller delvis erstatter medlemstreff.»

Nøkkeltall

Bilde1

2.286 respondenter har svart på undersøkelsen – her fordelt etter kategori.

Bilde2

Fordelt etter fylke.

Bilde1

Hvor mange øvelser ville dere normalt hatt mellom 12. mars og 31. august...

Bilde2

...sammenlignet med hvor mange fysiske og digitale øvelser som faktisk ble gjennomført i samme periode.

Bilde3

Andel av lagene som har kommet i gang med aktivitet etter 1. september.

Bilde4

Andel av laget som dukker opp på faste øvelser og aktiviteter.

Konserter i 2020 vs 2019

Antall konserter i 2020 sammenlignet med 2019.

Konserter i 2021 vs 2019

Antall konserter i 2021 sammenlignet med 2019.