Nyheter  Fredag 25. juni 2021

Musikk på grønn resept

De siste årene har musikkens effekter på læringsevne og helse blitt et mer omfattende forskningsfelt. For den enkelte gir dette rikere, bedre liv, men samfunnet nyter også godt av bedre mental helse og sterkere læringsevne hos den enkelte. Velferdseffektene for den enkelte gir med andre ord gevinster for samfunnet.

Å delta i musikk har først og fremst en egenverdi. I tillegg er det dokumentert en rekke positive fordeler av å utøve og oppleve musikk, som også er nytteverdier for samfunnet. Dette er viktig å være klar over, for selv om vi som musikkelskere ikke trenger å bli forklart hvorfor musikk er positivt, er vi alltid i en konkurranse med andre fritidstilbud og offentlige bevilgninger. Det er selvsagt heller ingen motsetning mellom å bli glad av å spille musikk og samtidig oppleve noen gode helseeffekter i tillegg.

«Grønn resept» var et tiltak for å øke legenes og pasientenes fokus på behandling av livsstilssykdommer uten bruk av medisiner. Så langt som forskningen har kommet nå, mener vi det er gode holdepunkter for at flere fastleger kunne ta i bruk musikkdeltakelse som forebygging av livsstilssykdommer.

Musikk som ressurs for folkehelsen

Å delta i kultur og musikk gir livet et rikere innhold, muligheter for å delta sammen med andre og skaper gode, felles opplevelser. Folkehelse berøres sterkt av graden av fellesskap i samfunnet, og en av de største helseutfordringene vi har i dag er ensomhet. Tall fra levekårsundersøkelsen i 2015 viser at 16 prosent av befolkningen lider av ensomhet, og nyere tall viser at denne andelen har økt betraktelig under koronapandemien, med 26 prosent som i oktober 2020 oppgir at de føler seg en­somme. Musikk og musikkaktiviteter er en viktig sosial ressurs, som skaper nettopp sosiale fellesskap, identitet og tilhørighet, og på den måten motvirker utenforskap og ensomhet.

Musikk og læring

Musikk og deltagelse i musikk bidrar til kognitive ferdigheter, som igjen kan bidra til kreativitet og øker læringsevne blant annet innen språk og leseferdigheter. Mange vil også oppleve mestring ved å drive med musikk, noe som kan gi selvtillit og tro på egne ferdigheter. Studier viser at å øve musikk, med særlig fokus på rytme, kan være fordelaktig for barn med dysleksi.

Effekt av musikk på psykisk helse, rus, depresjon og angst

Musikk har en emosjonell virkning på mennesker, og musikk og deltagelse i musikklivet kan forebygge og gjøre det enklere å leve med enkelte helseplager:

  • Depresjon og angst er de mest vanlige psykiske lidelsene i befolkningen. Å lytte til og delta i musikkaktiviteter kan ha positiv effekt på håndtering og forebygging av stress. Studier viser at musikkterapi har god effekt på depressive symptomer, grad av angst og generelt funksjonsnivå.
  • Alkohol- og medikamentmisbruk kan påvirkes positivt av musikkterapi. Deltakelse i musikkgrupper kan bedre sosiale nettverk og gi positiv avledning for mennesker som jobber med å overvinne avhengighet. Mindre misbruk av alkohol og andre rusmidler kan bidra til å minske sosial ulikhet i helse.
  • Spiseforstyrrelser øker risikoen for en rekke alvorlige helseplager og for utviklingen av psykiske tilleggsvansker. Musikkterapi har vist seg å hjelpe med blant annet syn på kropp, angst forbundet med inntak av mat, og generelt eget velvære.

Effekt av musikk på medisinske tilstander

Ved kronisk sykdom kan musikk gi effekter som har stor verdi, dette i form av økt livskvalitet, deltagelse i arbeidslivet og nedsatt sykdomsbyrde:

  • Demens er fellesbetegnelse for en gruppe kroniske hjerne­sykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder. Vitenskapelige funn peker på at musikk støtter kognisjon hos mennesker med demens, og flere studier har funnet gunstige effekter av å lytte til og lage musikk. Musikk er assosiert med reduksjon i oppholdstid på sykehus, behov for antipsykotiske legemidler, lavere nivå av hjertesvikt, lavere betennelsesnivå og lavere nivå av stresshormoner.
  • Hjerte- og karsykdommer er en samlebetegnelse som omfatter sykdommer i hjerte og blodårer. Studier peker på at å høre på musikk eller å danse har vist seg å redusere hjertefrekvens, blodtrykk og hypertoni blant personer med hjerte­ og karsykdommer. Musikk kan redusere psykisk stress og angst hos pasienter med hjertesykdom, spesielt de som har hatt hjerteinfarkt.

Funn tyder på at musikk kan bedre kognitiv og motorisk restitusjon hos slagpasienter, og musikkterapi viser gode effekter på afasi (mistet taleevne). Pasienter som har mistet taleevnen på grunn av hjerneslag i venstre hjernehalvdel, kan fremdeles synge når høyre hjernehalvdel er intakt.

  • Parkinson rammer muskelstyring, inkludert stemmen og taleevnen, og begrenser muligheten til å delta på mange dagligdagse aktiviteter. Flere studier viser at musikk kan bedre tale, svelgevansker og gange. Særlig sang forbedrer mange kognitive ferdigheter.
  • Kroniske smerter er en viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet. Større studier viser at musikkterapi signifikant reduserer opplevelser av akutte smerter, prosedyresmerter og kroniske smerter. Rapportert smerterelatert uro, inntak av bedøvelsesmidler og behov for smertestillende reduseres også ved behandling med musikk.
  • Cerebral Parese er en samlebetegnelse for funksjonsforstyrrelser som rammer evnen til bevegelse. Musikkterapi hos barn med CP har vist seg å forbedre oppmerksomhet og kommunikasjon, samt hjernens evne til å endre eller tilpasse seg ny atferd eller opplevelser (nevroplastisitet).
  • Autismespekterforstyrrelser omfatter vansker med sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd. Evnen til å identifisere emosjoner i musikk er likevel intakt, og mange personer på spekteret har gode musikalske evner. Studier viser at musikk kan hjelpe barn med autisme å uttrykke og forstå egne følelser, samt forbedre humør, språk og motorisk kontroll.

Effekt av musikk på det spesialpedagogiske feltet

Musikk og musikkdeltagelse kan knyttes til mindre behov for assistanse, økt deltagelse i samfunns- og arbeidsliv og utdanning:

Annen forskning har vist at gangfunksjon, altså hastighet, tråkkfrekvens og skrittlengde, ved CP kan bedres når rytmiske auditive stimuli (RAS) tas i bruk. RAS har også vist seg å bedre gangfunksjon og balanse hos mennesker som lider av Multippel Sklerose. I tillegg har pianospilling vist seg å kunne bedre håndfunksjon, styrke og fingerferdigheter for personer med MS.

Rekruttere tilbake til musikk

Deltagelse i musikklivet gir ikke bare et rikere og bedre liv – det å få flere til å delta i musikklivet gir også uttelling for helse og læringsevne. Begrunnelsene for å styrke musikkundervisning i skolene, og for å øke midlene som legger til rette for at flere får ferdigheter innen musikk, er mange.

Mange opplever mestring ved å drive med musikk, som kan gi selvtillit og tro på egne ferdigheter. Funn fra en befolkningsundersøkelse fra Norstat i fjor viser at det å ha vært borte fra musikken over tid, skaper barrierer for å ta opp aktiviteten. I tillegg er det mange som aldri etablerer vaner for deltagelse. Å skape tilpassede aktivitetstilbud er dermed vesentlig, og post-korona trengs det en ekstrainnsats for å bringe nye og tidligere utøvere tilbake til musikken.

Musikk engasjerer, skaper gode opplevelser og er en aktivitet mange deltar i. For mange er det å kjenne noen en viktig barriere for å delta, og det sosiale fellesskapet i seg selv en vesentlig motivasjon. Den brede forankringen musikkaktivitet har i befolkningen er et stort potensial for å mobilisere flere.

Les rapporten her