Nyheter  Torsdag 19. november 2020

Regional frivillighet - hva er det?

Regionalt organisert frivillighet var hovedtema på Viken Frivillighetskonferanse 19. oktober. "Møteplass for regionalt samarbeid - vår styrke" ble belyst fra fylkeskommunen, fra forsker, fra organisasjonene og fra filosofisk ståsted. Konferanssen var fulltegnet , og ble fysisk gjennomført med fulle koronarestriksjoner - og ble også streamet i sin helhet. Tilbakemeldingene etter konferasnsenen var meget gode. Alle foredragene ligger tilgjenlgelig på nett (se lenker nedenfor).

Frivillighetskonferans Viken 2020

Se strømming fra konferansen

Se redigert video fra konferansen: "Hvorfor frivillighet"

Slike frivillighetskonferanser har vært holdt de siste årene i Akeshus, dette var den første i sitt slag i Viken. Det er de regionale frivillige paraplyorganisasjonene som sammen med fylkeskommunen er arrangører, og målgruppen er i første rekke tillitsvalgte, politikere og andre interesserte på regionalt nivå.

Frivilligheten viktig for felleskapet og mangfoldet

Fylkesråd Tonje Kristensen åpnet konferansen, og vektla frivillighetens rolle i lokalsamfunnene, og den store verdi den har for fellesskap og mangfold.
– Frivillighet er en av grunnpilarene i velferdssamfunnet og demokratiet, sier fylkesråd Tonje Kristensen (Ap). Hun understrekte den sterke rollen som frivillige organisasjoner har i utvikling av samfunnet, både på lokalt og på fylkesnivå.

– Rundt om ser vi at frivilligheten vokser fram, på tross av utfordringene. Det gjør den fordi lokalsamfunnene ser nytten av den – ser nytte i å skape noe sammen, skape et bedre samfunn for alle, der alle er velkomne og der alle er med. – Dere er viktige for enkeltmennesket, lokalsamfunnet og for oss i Viken. Jeg heier jeg på dere, avsluttet fylkesråden.

Frivillighet - perspektiv og utfordringer

Håkon Lorentzen har forsket på frivillighet i "over 40 år", som han sa, og trakk forsamlingen gjennom bl.a. utvikling av frivillighet og frivillige organisasjoner, dagens trender og omfattende frivillghet, og kom inn på mange forhold som er nyttige og viktige for de som leder og er med i frivillige lag og foreninger både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Frivilligheten presses fra flere områder, og han nevnte spesielt både kommersialisering (kommersielle krefter tilbyr tilsvarende aktivitet) og kommunalisering kommunene overtar gode frivillige tilbud og aktiviteter) som utfordringer - og for regionalt nivå spesielt nasjonalisering (nasjonale organisasjonsledd overtar regionale ledds oppgaver).

Han tok også for seg det økte inntektspress mange lokale lag og foreninger føler, i stor grad på grunn av økte kostnader som igjen kommer av økte krav til kvalitet og faglighet hos ledere, instruktører/lærere/dirigenter/trenere og øvrige tillitsvalgte og engasjerte i foreningen. Dette kan også bidra til å flytte en del av fokus fra selve aktiviteten til inntektsbringende tiltak (som ikke er foreningens egentlige mål). Han understrekte også paraplyorganisasjonenes viktige rolle og sa at "Paraplyorganisasjonene er fylkeskommunens viktigste virkemiddel for å nå ut og ned/til lokal aktivitet".

"Frivillighet et ugreit ord"

På spørsmål om "frivillighet" som begrep svarte han at han oppfattet dette som et problematisk samlebegrep og til tider en uheldig depresisering - "Jeg er veldig ulykkelig for ordet frivillighet, som jeg oppfatter som en depresisering av flere ting, nemlig en frivillig lag og forening, og frivillig ubetalt arbeidskraft. Og så kommer det inn alt som er frivillig av ikke-frivillige organisasjoner, nemlig i regi av kommuner som trekker til seg frivillige. Hører disse til? Vi trenger noe mer presise begrep - jeg syns frivillighet er et veldig ugreit ord."

Gå direkte til innlegget (bruk nettleser Edge)

"Tallfetisj" er et hinder i arbeid med å nå bærekraftmålene

Cathrine Bergjordet, fagkoordinator for statistikk, analyse og GIS i Viken fylkeskommune skulle snakke om FNs bærekraftmål og frivillig sektor. Hun har som tradisjon å presentere gode tall og statistikk på tidligere års Frivilligetskonferanser. Mange i salen ble derfor overrasket da hun startet med å understreke:

  • Frivillig sektor er helt avgjørende for å nå bærekraftmålene
  • "Tallfetisj" er et hinder i arbeid med å nå bærekraftmålene

Det er ikke ofte vi hører en statistiker si at tall kan være et hinder! Arbeid med bærekraftmålene er i startfasen, og det er ingen fasit. Vi prøver oss fram, og skaffer oss erfaringer. Dette skal bli en ny måte å drive planlegging og samfunnsutvikling på, og vi må jobbe samen for å finne de gode løsningene. Og innimellom må vi nok innrømme at det kan bli "mye ull og lite sau". Hun mente at "sauen må på fetekur" - vi trenger mer innhold i arbeidet. Noe av det som er sikkert er at vi ikke når fram uten at frivilligheten er med på laget - ja, er helt avgjørende i arbeidet med å nå målene.

"Detaljer er viktige".

Detaljer gir oss dybdekunnskap om status og utvikling. Men det er ikke alt som kan tallfestes.

Det er en reell risiko for at det som vanskelig kan måles "forsvinner", ikke fordi det ikke er viktig, men fordi det oppfølgingen blir vanskeligere. Det er også vanskelig å vurdere effekten av arbeidet man gjør. Dette berører frivilligheten i stor grad! - Du kan ikke måle effekten av musikk. Man kan måle hvor mange som går på konserter, men hvor interessant er nå det? Derfor presenterer jeg ikke masse statistikk om FNs bærekraftmål her.

For å sitere Aaron Levenstein: Startistikk er som bikinien. "Ja, ja, den avslører en del, men den skjuler faktisk noe av det viktigste. Det må vi aldri glemme."

"Helheten er viktigst"

Den største utfordringen i å jobbe med bærekraftmålene er å løfte blikket, og se det store bildet. - Detaljer, tall og indikatorer kan fotelle oss mye, men det vil alltid kun være deler av det store bildet. Bruk av detaljkunnskap uten helhetsperspektivet kan ta oss i helt feil retning.

Hun sier som Platon: - Gode beslutninger tas med utgangspunkt i kunnskap, ikke i tall. Tall er en del av kunnskapen, men det er ikke alt.

Frivillig sektor og bærekraftmål

Alle bærekraftmålene er like viktige. Frivillig sektor er i en unik posisjon for å jobbe med mål 10: "Mindre ulikheter". Og er selvsagt helt sentrale i bærekraftmål 17: "Samarbeid for å nå målene".

Gå direkte til innlegget (bruk nettleser Edge)

Paraplyorganisasjonene viktige tilretteleggere

Jon G. Olsen fra Akershus musikkråd og Hans Kristian Solberg fra Viken Barne- og ungdomsråd presenterte en samarbeidsmodell mellom fylkeskommunen, paraplyorganisasjonene og medlemsorganisasjonene/enkeltorganisasjoner. Denne har ligget til grunn for samarbeidet i tidligere Akershus, og som organisasjonene håper vil videreføres inn i Viken. Videre kom de inn på nettopp det regionale nivåets kjerneoppgaver. Om hvor viktig mellomleddene er, på samme måte som mellomlederne er svært viktige i enhver bedrift.

Paraplyorganisasjonene er opptatt av god og klar kommunikasjon. Ordet "frivillighet" betyr så mye, og vi må sammen bli omforent om gode definisjoner av de foskjellie innholdene i "frivilligheten" - det er stor forskjell på et lokalt lag, på en frivillighetssentral, på en gratisarbeider ved en festival, på en som jobber profesjonelt ved en helseinstitusjon som eies av en frivillig organisasjon osv. Vi må bli mer presise i vår språkbruk, ellers risikerer vi å bli enige og uenige på feil premisser bare fordi vi forstår ordene vi bruker ulikt. Dette er også en av hovedinnspillene som organisasjonene har gitt til fylkeskommunens regionale planstrategi.

Det viktige for regionalt nivå er å tilrettelegge for lokal aktivitet, å hjelpe og bistå, å støtte og inspirere, å veilede og formidle kunnskap. Og å være et demokratisk viktig bindeledd mellom lokal aktivitet, lokale lag og foreninger og organisasjonenes nasjonale nivå. De viste til tidligere Akershus sitt frivillighetsdokument og kjerneoppgavene for regionale paraplyorganisasjoner - som bl.a.

  • formidle informasjon fra og til de lokale lagene (og fylkeskommunen og de nasjonale organisasjonen),
  • forvalte og fordele offentlige tilskudd,
  • iverksette konkrete oppgaver og tiltak (bl.a. på vegne av fylkeskommunen),
  • drive kompetanseutvikling og opplæring,
  • drive medlesservice,
  • drive intersseformidling og lobbyarbeid på vegne av medlemmene og
  • stå for enkelte felles arrangemneter for medlemmer og andre interesserte.

Gå direkte til innlegget (bruk nettleser Edge)

Hvordan ta vare på det beste

Filosof og forsker Hensik Syse avsluttet konferansen. Han startet med å sitere Håkon Lorentzen, og sa at "vi må passe på ikke å bruke frivilligheten som et monolittisk begrep og noe som utgjør en enhet, for det gjør ikke det. Det er veldig mye forskjellig i frivilligheten, på alle måter. Ett eksempel er at det er frivillige organisasjoner med mange ansatte, og rent dugnadsbasete organisajsoner. Og noe av det viktigste er å ta vare på nettopp dette store mangfoldet, og huske på at frivillgheten skal være et utviklende sted for det enkelte mennesket."

- Gleden man har ved å delta i frivillighet kommer jo ikke fra at man nå bidrar til sektorovergripende tiltak for fylkeskommunal sektor, det kommer av at man syns det er utrolig fint å få lov til å være med på håndballaget elle i søndagsskolen eller i teatergruppa. Og så får alle lov til å bruke de talentene de har.

Gå direkte til innlegget (bruk nettleser Edge)