Et kulturløft i ny regjeringsplattform

Over hele landet finner mennesker sammen i musikk, på øvelser, konserter, i utdanningsløp, som kulturnæring, hos utøvere, arrangører og artister og som både frivillige og profesjonelle. Den nye regjeringen må gjøre grep for å tilrettelegge for at musikklivet kan gjenreises etter koronapandemien.

Ser en på lovnadene i Hurdalsplattformen finner vi flere positive signaler:

• Rammen for kulturbudsjettet skal styrkes til 1 pst av statsbudsjettet
• Det skal legge til rette for et kontinuerlig samspill mellom frivillig og profesjonell
• Den skal gjennomføres et kulturløft, særlig rettet den lokale og regionale kulturen
• Det skal etableres regionale kulturfond
• Frivilligheten skal gis god tilgang på lokaler, anlegg og utstyr
• Tilskudd til frivilligheten skal samles i en felles søknadsportal

På noen punkter skulle vi sett at det gikk lenger og var mer konkret, spesielt hva gjelder muligheten for god tilgang til kulturrom og andre egnede lokaler.

I første omgang vil regjeringen, med Trettebergstuen i spissen, ta stilling til det fremlagte forslaget til kulturbudsjett fra regjeringen Solberg, som dessverre ikke gir all verdens drahjelp. Allerede ved fremleggelsen av regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet i november må det forventes grep for å unngå varige skader etter aktivitetsrestriksjonene under koronaen.

Konsekvensene for musikkfeltet er knapt nevnt i budsjettforslaget og det mangler en satsing på musikklivet og kulturnæringene for den gjenoppbyggingen som det nå er behov for. I regjeringserklæringen loves en opptrapping til en regelstyrt, full momskompensasjon, men dette alene vil ikke være den nødvendige drahjelpen som musikklivet nå har et smertelig behov for.

Regjeringserklæringen gir en god retning, men til det trengs det økte rammer. I tråd med tidligere løfter vil regjeringen Stoltenberg arbeide for at kulturbudsjettet øker til 1 prosent av statsbudsjettet.

Et bedre samspill mellom frivillig og profesjonell

Innretningen av kompensasjon- og stimuleringsordningene under koronaen avdekket at de offentlige virkemidlene som musikklivet kan benytte seg av i liten grad er koordinert. Det er derfor gledelig at Hurdalsplattformen i innledningen til kapittelet om Kultur og frivillighet slår fast at regjeringen vil legge til rette for et kontinuerlig samspill mellom den profesjonelle og frivillige kulturen. Dette må nødvendigvis få konsekvenser for innretningen av virkemidlene, som i dag i begrenset grad fremstår som helhetlige og satt i sammenheng.

Det nødvendig å avdekke hva som er situasjonen for musikklivet i Norge etter koronaen, og foreslå endringer i virkemiddelbruk og lovverk for å styrke musikklivet og deltagelse i musikkaktivitet. For å lykkes med dette bør Kulturministeren først ta for seg en gjennomgang av den statlige virkemiddelbruken, herunder bruk av spillemidler for å fremme det frivillige musikklivet og ordninger i Kulturrådet og andre virksomheter for å styrke alle deler av musikklivet i Norge.

Et nytt kulturløft

Plattformen gir en konkret lovnad om et nytt kulturløft, hvor særlig den lokale og regionale kulturen skal prioriteres, og det skal etableres regionale kulturfond for å styrke den kulturelle grunnmuren.

Regionale kulturfond som et supplement til den nasjonale kultursatsingen vil kunne bidra til å styrke kultursatsingen i hele landet, i tillegg til å styrke samspillet på tvers av frivilligheten og det profesjonelle kulturliv. Hvordan et regionalt kulturfond skal virke i praksis må nødvendigvis utredes nærmere.

Forslaget om regionalt kulturfond ble også fremmet av regjeringspartiene og SV ved behandlingen av inneværende kulturbudsjettet, hvor et regionalt kulturfond ble begrunnet med at selv om det finnes gode ordninger for det profesjonelle kulturfeltet og det frivillige kulturfeltet, er det ingen ordninger som ser på samspillet mellom det profesjonelle feltet og amatørfeltet.

I regjeringserklæringen fra Hurdal kan vi også lese at alle barn- og unge skal få mulighet til undervisning på kulturskolen. Det er positivt og nødvendig, men samtidig håper vi også at det blir et en klar videreføring av det gode arbeidet med å styrke kulturskolen som et ressurssenter for det frivillige musikklivet, da dette både handler om både samspill mellom frivillig og profesjonell, men også rekruttering til musikklivet og samarbeid mellom aktørene lokalt.

Lokaler: God tilgang er ikke godt nok

Regjeringserklæringen slår fast at frivilligheten skal sikres god tilgang på lokaler, anlegg og utstyr.

I lang tid har det vært en oppfatning om at romakustikk ikke spiller noen rolle, så lenge musikkfrivilligheten bare har et rom for å møtes til øvelse. Resultatet er alt fra konsentrasjonsvansker og tap av spilleglede til hørselsskader og muskelskader.

Det frivillige musikklivet alene øver i om lag 10.000 forskjellige lokaler, og før koronaen ble det i snitt lagt ned om lag 100.000 øvingstimer i hver kommune. Sett bort fra perioden under korona får de fleste musikklag tilgang til et øvingsrom, men det færreste musikklag har tilgang til et lokale som er egnet til musikken som fremføres. Kartlegginger i regi av fylkesmusikkrådene viser at så mye som 8 av 10 lokaler ikke er egnet til formålet.

Vi ønsker et anleggsløft der helseforsvarlige, funksjonelle og universelt utformede musikklokaler blir standarden der nye ISO-standarden for musikkøverom tas i bruk.

Både Kulturmeldingen, Frivillighetsmeldingen og Barne- og ungdomskulturmeldingen understreker betydningen og behovet for tilgang til lokaler for aktivitet og at lokalene som benyttes er egnet til aktiviteten. Dette har regjeringspartiene sluttet seg til, og vi legger til grunn at Kulturministeren er innforstått med at tilgang til lokaler ikke er godt nok, men at det vil være store forskjeller på et godt og et dårlig øvingsrom. Dessverre er vi fortsatt der at det først og fremst er dårlige øvingsrom vi har tilgang på.

Regjeringserklæringen med fordel tatt med seg hensynet til flere og bedre øvingslokaler, på samme måte som idrettsanleggene. Som det står i plattformen skal regjeringen «Ruste opp og byggje fleire idrettsanlegg og lage ein nasjonal plan for idrettsanlegg saman med idrettsbevegelsen.»

Livslang læring i musikklivet

Det frivillige musikklivet trenger opplæring, og studieforbundene er virkemiddelet som er etablert for dette. Det er derfor positivt at plattformen slår fast at rollen til studieforbundene og det frivillige opplæringstilbudet skal styrkes.

Studieforbundenes finansiering er i dag på et historisk lavmål, sammenlignet med nivået på 1990-tallet. Tilskuddene dekker på ingen måte de reelle kostnadene ved den kvalitetsopplæring som skjer i lokale lag og foreninger. Instruktører og kursledere er ofte høyt utdannet, og ivaretar til dels unike fagområder. Denne opplæringen må anerkjennes, og for musikk- og kulturlivet er den helt avgjørende.

Studieforbundene ble i 2021 delt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Musikkfaget ivaretas i studieforbund tilhørende begge departementene. Selve delingen skal evalueres separat i løpet av de kommende årene. Vi mener det er helt sentralt at vilkårene for studieforbund er likeverdige uansett departementstilknytning. Dette krever god samordning mellom departementene, noe vi regner med vil skje.

Studieforbundstilskuddet som tildeles studieforbund tilhørende Kulturdepartementet ble i opprinnelig statsbudsjett for 2021 beregnet for lavt. Dette ble korrigert, men korreksjonen ble utført gjennom en tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett 2021 der tippemidler ble brukt til dette formål. I budsjettet for 2022 er denne praksisen videreført. Vi mener dette er prinsipielt uheldig, og at studieforbundenes tilskudd uavkortet skal bevilges direkte over statsbudsjettet.

Opprydning av spillemidlene

18 prosent av tippenøkkelen er forbeholdt kulturformål, men dessverre har Solberg-regjeringen i stor grad benyttet denne delen av spillemidlene til å saldere kulturbudsjettet, uten noen nærmere vurdering av hva spillemidlene skal brukes på.

Ved Solberg-regjeringens siste budsjettforslag har de videreført trenden med å saldere kulturbudsjettet ved at ytterligere flere formål som hører hjemme på statsbudsjettet tas inn på spillemidlene. Med mindre noe skal flyttes ut, blir det vanskelig å se for seg at det gir rom for noen økning til Frifond, lokale og regionale kulturbygg eller Kulturrom.

Her bør forslag 13 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til kulturbudsjett 2021 kunne hentes frem igjen: