Kulturfylket Innlandet struper tilveksten i kulturfeltet

De tre utdanningsinstitusjonene er musikklinja ved Nord-Østerdal videregående skole, danselinja ved Vinstra vidaregåande skule og dramalinja ved Hadeland videregående skole. Musikklinja ved Skarnes forsvant i 2019. Begrunnelsen er at søkertallet ligger marginalt under fylkets normtallsmodell. Politikerne i fylket snakker varmt om «kulturfylket Innlandet», men fjernes viktige utdanningsinstitusjoner, strider det mot utviklingen av dette kulturfylket. Dette skaper en usikkerhet som trolig går ut over neste inntaksrunde, og da er veien kort til fullstendig nedleggelse av linjene.

Kun høste, ikke så

I januar ble stiftelsesdokumentet til nye Musikk i Innlandet signert, et selskap som har som mål å styrke og videreutvikle det profesjonelle musikklivet i fylket. Det er lite bærekraftig av fylkeskommunen å kun satse i toppen av kulturnæringskjeden, uten samtidig å bidra til ettervekst.

Frafall i videregående skole har mange årsaker, men henger ifølge Folkehelseinstituttets folkehelserapport først og fremst sammen med psykisk helse hos barn og unge. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skal være et viktig virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. I tillegg skal den så langt som mulig sørge for en hensiktsmessig balanse mellom søkernes ønsker og næringslivets behov. Hvis et fylke ønsker å satse på kultur, må de gjøre mer enn bare å smykke seg med kulturen, - den må også utvikles.

I den nye Innlandsstrategien peker fylkeskommunen på fire satsingsområder som skal danne et godt grunnlag for mer tverrfaglig samarbeid og helhetlig politikkutforming, og for å realisere eventyrlige muligheter: innbyggere, innovasjon, inkludering og infrastruktur.

I visjonen for innbyggere, skriver fylkeskommunen at «det skal være godt å bo, leve, jobbe og utdanne seg i Innlandet. Vi ønsker at flere skal flytte hit og tilbringe tid i fylket vårt.» For innovasjon står det: «Vi skal ha vilje til utvikling, og skal alltid lete etter bedre løsninger. Innovasjon, både i offentlig og privat sektor, skaper nye arbeidsplasser». Visjonen for inkludering lyder: «Vi skal bygge det inkluderende Innlandet og feire mangfoldet. Alle skal kjenne tilhørighet og trygghet». I visjonen for infrastruktur står det: «Vi må sikre grønn mobilitet, nye møteplasser og tilgjengelighet i et vidstrakt fylke. Derfor investerer vi i veg, kollektivtrafikk og digital infrastruktur». Å fjerne viktige utdanningsinstitusjoner, fjerner grunnlaget i å oppnå målene bak visjonene.

Oppleve, skape, dele - livskvalitet og menneskelig vekst

I mars ble Stortingsmelding nr. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge publisert. Med denne meldingen presenterte regjeringen for første gang barne- og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsningsområde på nasjonalt nivå. Regjeringen mener at barn og unge skal ha et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, hvor de skal få oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem og som de kan ta del i. De skal få tilgang til arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang, både i kultur- og fritidslivet, i barnehagen og i skolen.

Opplæringen vi er en del av i årene fra barnehage til videregående, har en stor og viktig rolle i dannelsen som menneske. At barn og unge har rett til ytrings- og informasjonsfrihet, kulturell deltakelse og utdanning, er nedfelt i internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. Disse rettene og forpliktelsene markerer at kultur er noe mer enn underholdning, fritidsaktiviteter og tidsfordriv: Kultur er livskvalitet og menneskelig vekst. Kultur er dannelse og utdannelse, tilhørighet og identitet. Kultur er å forstå oss selv og verden rundt oss, og muligheten til å delta, til å bli inkludert, til å ytre seg, til å undre seg, til å stille spørsmål og til å utfolde seg estetisk og kreativt. Kultur er muligheten til å kritisere, debattere og utvikle samfunnet i en ny og bedre retning. Med andre ord snakker vi om grunnleggende demokratiske verdier. Ved å svekke mulighetene Innlandsungdommene får til å tilegne seg ferdigheter og kunnskap i formative år, vil det også svekke deres identitet og forankring i fylket. Er det dit vi virkelig vil?

Pandemihåndteringen av kulturfeltet har skapt usikkerhet

Begrunnelsen om at søkertallet ligger marginalt under fylkets normtallsmodell, må sees i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Det siste året har ikke MDD-linjene kunnet tilby skolekonserter, synliggjøring og rekruttering på vanlig vis, siden det meste har vært stengt ned. Dette påvirker selvsagt søkertallene til linjene. Når MDD-linjene gjennomgår en vanskelig tid med små kull og lite rekruttering, bør tilbudet heller stimuleres framfor å brukes som en salderingspost for å spare penger. Det bør også tas med i vurderingen at både Nord-Østerdal videregående skole, Vinstra vidaregåande skule og Hadeland videregående skole nylig har fått lokaler og utstyr som er spesialtilpasset disse fagene.

Pandemien har skapt en usikkerhet i hele kulturfeltet, og gang på gang har kulturfeltet blitt nedprioritert. Dette påvirker samtalene mellom foreldre og barn som står på terskelen til å velge videregående utdanning eller karrierevei. Nettopp nå er det viktig at kulturtilbud til ungdom opprettholdes, så vi sikrer etterveksten og ikke blir fattigere som kulturfylke framover.

Kulturens kraft

Innlandets musikk- og kulturliv er avhengig av at fylkeskommunen oppfyller sitt samfunnsansvar. En nedbygging av opplæringstilbudene vil få merkbare konsekvenser for både mennesker og samfunnet. I en tid hvor kunst og kultur i enda høyere grad enn tidligere blir løftet fram som en samfunnsbyggende kraft og en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati, jf. Stortingets kulturmelding, er en fylkeskommunal svekkelse av dette arbeidet et stort skritt i feil retning. MDD-linjene er ressurssentra over hele landet, og kutting av tilbud framstår som svært kortsiktig. Miljøene er vanskelige å reetablere, og et fattig kulturliv går på alles bekostning.

Kåre Haugli (styreleder) og Birgitte Rosenberg (nestleder),
Trond Eklund Johansen (daglig leder), Eirin Lien (konsulent)