Hammartun skole fikk dempet lydtrykket

Tidligere slet Hammartun skolekorps med dårlig akustikk i øvingslokalene, og brukerne av salen slet med hodepine. Små tiltak har gitt store forbedringer.

På oppdrag fra Hammartun skolekorps målte Innlandet musikkråd i 2014 de akustiske forholdene i gymsalen ved Hammartun skole i Lillehammer. Hensikten var å finne ut om salen var egnet til korpsøving.

Hammartun skole er Lillehammers eldste skole, med en historie helt tilbake til 1841, og er ombygd flere ganger. I tillegg til korpsøving, blir salen brukt til skolens undervisning, DKS-forestillinger, trening og seniordans.

Hammartun skolekorps har omtrent 50 medlemmer, og øver fast i gymsalen hver uke. Det ble det gitt tilbakemeldinger om at de unge musikantene og de voksne i støtteapparatet slet med dårlig akustikk i lokalene. Mange klagde over at de ble slitne og fikk vondt i hodet etter øvelsen på grunn av etterklang i salen. Det ble helt nødvendig å sette i gang tiltak, for korpsets dirigenten var så plaget at han vurderte å gi seg, fortalte korpsleder Kjersti Wadahl til Gudbrandsdølen Dagningen i 2015.

Hammartun gymsal bilde

Salen i Hammartun skole, før akustiske utbedringer.

Hammartun skolekorps oving

Hammertun skolekorps på Lillehammer låter mye bedre etter at det ble montert takplater og veggabsorbenter.

Vanskelige lydforhold

Akustikkmålingen gjort av Innlandet musikkråd i 2014, avdekket at lydforholdene i salen var vanskelig for alle aktuelle bruksområder. I et rom er det flater som reflekterer lydbølger, og lyder vil "henge igjen" i rommet selv om lyden har stanset. Dersom etterklangstiden er for lang, vil bakgrunnsstøy føles slitsomt selv om målt støynivå tilsier at ulempene er små. Talelyd vil også drukne i refleksjonslyder slik at talen blir vanskelig å forstå.

Salen på Hammartun skole er satt opp før 2008, og i utgangspunktet gjelder derfor krav i Norsk Standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper". I denne standarden skal etterklangen i denne salen ikke overstige 1,5 sekunder. I 2014 kom en ny norsk standard (NS 8178:2014) som omhandler akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkøvelse. I denne standarden beregnes øvre og nedre grense for etterklangstid. Kravet til etterklangstiden for salen på Hammartun skole er da 0,9 - 1,3 sekunder. Under akustikkmålingen i 2014 ble gjennomsnittlig etterklangstid målt til 1,85 sekunder.

Etterklangstiden i salen lå med andre ord over kravet til både NS8175:2008 og betydelig over kravet i NS 8178:2014. Den lange gjennomsnittlige etterklangstiden, flutterekkoet og den lave bassfaktoren som ble påvist, skapte problemer både for utøvere og dirigent. Disse momentene gjør at romforsterkningen blir høy, og lydbildet fremstår som ubalansert og utydelig.

Salens romvolum på omtrent 1000 kubikkmeter er i utgangspunktet bra, og med demping i de frekvensområdene som er problematiske, vil salen fungere relativt bra til formålet. Verdiene som ble avdekket under akustikkmålingen var også mye høyere enn det som tillates i lokaler som benyttes til kroppslæring, så skolen, korpset og kommunen spleiset på tiltak for å forbedre rommet. Det ble montert akustiske felter i himlingen og på vegger, og prisen havnet på omtrent 150 000 kroner.

Etterkontroll viste effekter

Etter at utbedringer ble gjennomført i 2015, gjennomførte Innlandet musikkråd en etterkontroll. Denne viste at tiltakene som var utført, hadde god effekt på gjennomsnittlig etterklang, og vesentlig bedre egnet til øvinger med lydsterke ensembler (korps, storband), samt god til konsert med lydsterke akustiske instrumenter.

Etterklangstidene i bassen ble mer samlet enn tidligere, og gir derfor mer like forhold i hele lokalet. Etter utbedringene er etterklangsprofilen fortsatt ikke innenfor kravene i NS 8178:2014 til akustisk musikk, men den er vesentlig bedre enn tidligere. Til forsterket musikk er etterklangsprofilen ganske bra.

Problemet med tidligere merkbart flutterekko er redusert, og dersom mange folk samles i salen i tillegg til montering av scenetekstiler i salen, vil det bli borte.

Hammartun etterklang

Etterklang relatert til romvolum/bruksområde - svart merke er målt etterklangstid i 2014, mens rødt merke viser målt etterklangstid ved kontrollmålingen i 2015.

Hammartun Etterklangskurve 2014

Målingen i 2014 viser en markert topp rundt 1000 Hz, og meget store variasjoner i 80-100 Hz-området fra målepunkt til målepunkt. Stiplet rød linje viser ideell etterklangskurve.

Hammartun Etterklangskurve 2015

Etterkontrollmålingen gjort i 2015 viser en jevnere etterklangsprofil etter at akustikkplater ble montert, noe som gir et mye bedre lokale til alle formål som innbefatter lyd eller tale. Stiplet rød linje viser ideell etterklangskurve.

Som natt og dag

Tidligere dirigent i Hammartun skolekorps, Erik Sørlien, tok en prat med Musikkultur etter at de akustiske utbedringene var gjort:

– Nå tar vi sikte på å øve i gymsalen i lang tid fremover. Forskjellen mellom før og nå er som dag og natt. Jeg kan instruere musikantene, og de hører hva som blir sagt. Vi hører også hva som skjer i instrumentgruppene. Korpset har utviklet seg raskt etter at rommet ble bedre å spille i.

– Hvilket råd har du til andre som jobber i elendige øvingslokaler?

– Tør å si fra og be om å få gjort en måling av rommet, sier Sørlien.