Referat fra årets seminar

I år tok vi turen til flotte Selbu i Trøndelag, nærmere bestemt til Peder Morset folkehøgskole.

Skolen har fått navnet etter Peder Morset, som var bonde, lærer, klokker, pasifist og motstandsmann i Selbu. Hele familien Morset var involvert i illegalt arbeid mot den nazistiske okkupasjonen av landet under 2. verdenskrig.

Peder Morset ble henrettet i 1943 på grunn av dette arbeidet. Hans sønn Helge tok initiativet til skolen, som ble åpnet i 1976.

Skolen har flotte fasiliteter og passet perfekt til munnspillseminar. Her hadde vi fine lokaler, egne rom, god mat og hyggelig personell.

På grunn av utfordringer i forbindelse med covid-19, ble gymsalen fellesrom, slik at vi klarte å holde avstand. Den avstanden var nok bra i forhold til Covid-19, men når det kommer til samspill liker vi nok å sitte tettere.

Hele 26 deltakere var med i år, og veldig mange fra Trøndelag. Flere av deltakerne i år spiller tradisjonsmusikk og er med i Tradmunnspill. Det er en organisasjon som arbeider for at flere skal bruke munnspillet til å spille tradisjonsmusikk. De arrangerer både kurs og konserter, og har medlemmer over hele landet. En gang i året organiserer de et landsomfattende munnspillkurs, slik som vi i NMf. Men i år klarte vi altså å lokke med oss flere av tradisjonsmusikerne til NMf sitt seminar.

Torsdag

startet vi med å øve på fellesnummeret, «Brureslått fra Selbu», et stykke som krevde en del øving før vi fikk tommel opp av Tore til å spille på konserten.

Brureslått fra Selbu er etter L. M. Lindemann / A. Chr. Grolid, og var arrangert av Tore Reppe.

Vi jobbet også godt med «Sommarkanon» av G. Persson, som vi kanskje skulle spille på konserten.

Torsdag var det til slutt årsmøte. Etter dette tok de fleste kvelden og ville lade batteriene til ny innsats på fredagen.

Fredag

fortsatte vi å arbeide med fellesnummeret, og flere grupper presenterte det de hadde arbeidet med dagen før. Mye flott musikk og mye godt samspill ble presentert.

Om kvelden ble det vist en kortfilm fra Selbu sin lange tradisjon med å produsere kvernsteiner. En viktig tradisjon for bygda som varte i mange hundre år. Om kvelden ble det allsang og sosialt samvær. Sigmund fortalte bl.a. om munnspillets historie, noe alle lyttet interessert til.

Via storskjerm fikk vi og snakket med, og spilt for Yoonseok fra Seoul. Han er en tidligere elev av Sigmund, og har nå en flott karriere i Korea hvor han kommer fra. Yoonseok har tatt musikkutdannelse både i Korea og i Norge, og i fjor tok han eksamen på munnspill ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Yoonseok har deltatt på to seminarer og er kjent for mange av oss.

Lørdag startet vi med gjennomgang av fellesnummeret. Tore var passe fornøyd, men vi kom gjennom nåløyet, og fikk lov til å spille nummeret på konserten. I tillegg skulle vi spille «Sommarkanon.»

Mange fikk prøve seg på et solonummer sammen med pianisten Ådne. Her fikk vi veiledning fra Sigmund.

Henrik hadde ansvar for en gruppe nybegynnere gjennom hele seminaret. Denne gruppen var fremme og spilte. Veldig mye bra. Utrolig hva en kan lære på så få dager.

Konserten var i Selbu Kirke. Dette er en langkirke med opprinnelse fra 1150. Kirken har en fantastisk akustikk, noe som ga begeistring til både deltakere, instruktører og ikke minst pianisten, som til vanlig er organist på Sørlandet. Orgelet i kirken er fra 1983, og var ifølge pianisten fantastisk å spille på.

Vi gjennomførte en flott konsert, hvor alle deltakere var med på fellesnummer, og for første gang i historien spilte vi to fellesnummer. Vi klarte oss bra i kirken, selv om noen av oss tok litt egne veier på «Sommerkanon» men vi satser på at publikum ikke merket noe til det.

Og en ting er sikkert, det ble en fantastisk konsert. Etter fellesnummerne fikk vi høre en gruppe med toradere og munnspill som spilte «Skurdalsporten». Georg og Günter spilte «Mio Bambino», mens Jan Ditmar, nesten på hjemmebane i Selbu, fremførte en flott versjon av «Vinterlandet» sammen med Ådne på piano. Konserten fortsatte med Tore, Henrik og pianist Ådne, som spilte «Bruremarsj for 3», og Tore som spilte «Liebertango».

Vi hadde også invitert med oss en spellemann på trekkspell, Øivind Farmen, som fremførte to flotte stykker. Hvem hadde vel trodd at fingrene kan bevege seg så fort over tangentene.

Til slutt var det Sigmund sin tur. For en musikker han er! For oss som var til stede finnes det ikke ord.

Og med den flotte akustikken var det rett og slett helt fantastisk. Han startet med «Bulgarsk bryllupssang», og underveis i stykket ble publikum entusiastisk med og trampet takten.

Vi var jo i en kirke, så det ble spilt flere bruremarsjer, blant annet «Bruremarsj fra Seljord».

Da Sigmund og Ådne hadde spilt noen nummer sammen, gikk Ådne opp til orgelet, og vi fikk høre orgel og munnspill. Verden største og minste instrument, hvem hadde vel trodd at de to passet så godt sammen.

Ådne spilte også et fantastisk orgelstykke på konserten. Det ble stor applaus fra publikum.

Om kvelden var det dekket til festmiddag. Vi fikk servert en deilig 3 retters middag. Noen musikkinnslag ble det selvsagt.

Vi ble godt ivaretatt på skolen. Heldigvis var det fire etasjer mellom spisesalen og fellesrommet, så vi fikk gått av oss litt av all den gode maten.

Vi fant og ut at vi hadde med oss en jubilant. En av våre trofaste deltakere, Steinar Lund, ble 70 år på lørdagen, og det ble selvsagt markert med sang og gratulasjoner.

Søndagen ble en rolig dag. Vi hadde litt samspill, og flere av deltakerne fikk fremføre det de hadde arbeidet med på seminaret. Seminaret avsluttet etter lunsj på søndag. Noen reiste hjem, og andre tok turen til Sjøbygda til en konsert med hyllest av Skogsby-Lasse. Sigmund og lokale aktører skulle også delta. Edvard «Skogsby-Lasse» Larsson er godt kjent for publikum i Selbu og Tydal. Han ble født i 1925 og kom fra Kall i Jämtland, en «by» i Åre kommune. Han var svensk riksspelmann og var mest kjent for sine tolkninger av Jämtlandsk tradisjonsmusikk på sitt munnspill. Alt i alt hadde vi et fantastisk seminar hvor alt var planlagt til minste detalj.

Referent Alice Asbjørnsen