Er musikk universell?
Skal vi tro en ny metastudie er svaret ja.
Det blir ofte påstått at musikk er universell eller har universelle trekk.
I novemberutgaven av forskningstidsskriftet Science hevder en gruppe forskere at selv om musikk er vidt utbredt, har gammelt opphav og appellerer til nesten alle, blir det som regel påstått uten gode referanser.
Skepsisen til denne påstanden er også stort blant de som burde har størst ekspertise på området. De fleste musikkforskere mener at det finnes få – om noen – universelle trekk i musikk, i følge forfatterne av studien. De siterer etnomusikolog George List:
«Det eneste universelle aspektet ved musikk virker å være det at de fleste folk lager den. Jeg kan finne fram side etter side med eksempler på det ikke-universelle ved musikk. Men det er ikke verdt anstrengelsen.»
Universialitet i musikk har aldri blitt systematisk demonstrert, i følge forskerne, og de mener påstanden om universelle trekk ved musikk utfordres av hvor enormt forskjellig musikk er på tvers av kulturer.
De har gjennomført en metastudie, begrenset til sang, der de har forsøkt å endelig få svar på spørsmålet om musikk er universell eller ikke. Gitt at forskernes perspektiv er riktig, er deres konklusjon ja:
Musikk er universell. Den finnes i hvert samfunn, både med og uten tekst. Den varierer i uttrykksform, men mer innen et samfunn enn mellom samfunn.
Ofte brukes musikk med lignende trekk til like sammenhenger. Dansemusikk er ofte rytmisk og hurtig i tempo, mens vuggesanger ofte er beroligende.
I følge studien er også tonalitet utbredt – kanskje også universelt.
Betyr det at enhver form for musikk i teorien kan oppstå helt uavhengig av hverandre, og helt tilfeldig virke mer eller mindre identisk?
Nei, sånn er det ikke. Musikk er ikke en biologisk respons med en nesten forutbestemt funksjon og virkning. Heldigvis.
Den produseres over hele verden, i forskjellige sammenhenger som varierer med tanke på hvor formelle sangene skal være, hvilke følelser de vekker eller hvordan de er et uttrykk for religiøsitet.
Men musikk er i følge studien knyttet til spesifikke oppfattelser, med kognitive og følelsesmessige egenskaper. Dette inkluderer språk (alle samfunn har tekst til mange av sangene sine), bevegelse (folk i alle samfunn danser), auditiv analyse (alle musikksystemer har tonale trekk), og estetikk (melodi og rytme balanseres mellom monotoni og kaos).
Med andre ord: Det at musikk eksisterer i alle samfunn gjør at det kan sies at det å sette musikk til tilværelsen er universelt for mennesket.
Forskernes analyser viser hvordan man kan avdekke universelle trekk og variasjonsmønstre i kulturer ved å anvende verktøy fra databasert sosialvitenskap på store mengder humanistiske data.
Universality and diversity in human song. Mehr et al., Science 366, eaax0868 (2019) 22 November 2019
Omtale av artikkelen i Musikkultur (hvor man kan gå videre å kjøpe et eksemplar av selve artikkelen):
Musikkultur omtaler også en annen artikkel i samme nummer av Science:
«Forskerne Tecumseh Fitch og Tudor Popescu ved Universitetet i Wien skriver i en meningsartikkel i samme utgave av Science at «Den menneskelige musikalitet hviler på noen få faste søyler av hardkodete predisposisjoner, som stammer fra eldgamle fysiologiske infrastrukturer i vår felles biologi. Disse ‘musikalske søylene’ blir så ‘krydret’ med særegenhetene til hver enkelt kultur, og gir liv til det vakre, kaleidoskopiske assortimentet vi finner i verdensmusikken.»
