Nyheter  Tirsdag 12. oktober 2021

Ingen gjenoppbygging av musikklivet

Ingen av krisetiltakene fra 2021 blir videreført i 2022, og det er satt av påfallende lite midler til gjenoppbyggingen av musikklivet.

Krisen i musikklivet er på ingen måte over, og selv om regjeringen har holdt ord og stilt opp med krisetiltak under koronaen, er det påfallende hvor lite av forslaget til kulturbudsjett vil styrke vår del av musikklivet under gjenoppbyggingen.

De midlertidige kompensasjons- og stimuleringsordningene er ikke foreslått videreført for 2022. Koronaen er forhåpentligvis slått tilbake, men samtidig starter for alvor arbeidet med å rekruttere utøvere som har falt fra, motivere og utvikle tillitsvalgte og følge opp medlemmer og lag. Om ikke aktivitetsrestriksjonene vi har vært gjennom var god nok grunn til å styrke driftstilskuddene, er det antagelig ingen argumenter som kunne overbevist sittende regjering om nødvendigheten av dette.

Frivillighetsformål: Idretten er vinneren

Av frivillighetsformål (kap 315) er det post 86 Idrettstiltak som må sies å være budsjettvinneren, med en økning på 70 prosent. Posten går til internasjonale idrettsarrangementer, driftstilskudd til anlegg samt mangfold og inkludering. Regjeringen la for kort tid siden frem en idrettsstrategi, der målet blant annet er å inkludere flere i idrettsaktivitet. Budsjettforslaget følger opp dette og det foreslås 26 millioner fra kulturbudsjettet til mangfolds- og inkluderingsprosjekter innen idrett og fysisk aktivitet. I tillegg kommer 24 millioner fra spillemidlene til samme formål.

Det foreslås 1,75 milliarder til momskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2022, som er en nedgang på 50 millioner fra 2021. Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slåtterøy, sier at kutt i momskompensasjonen ikke er det frivilligheten trenger nå, og at nedgangen viser hvor viktig det er å regelstyre denne ordningen.

Av andre tildelinger til frivillighetsformål foreslås 8 millioner over kulturbudsjettet til markering av Frivillighetens år, i tillegg til 12 millioner fra spillemidlene til samme formål.

Kulturformål: Talentutvikling og inkludering

Av kulturformål (kap 325) styrkes post 78 Barne- og ungdomstiltak til totalt 69,3 millioner, i lys av blant annet tiltakene i barne- og ungdomskulturmeldingen.

Det skal blant annet vurderes innretningen av en ny tilskuddsordning for barne- og ungdomstiltak og ensembler på høyt kunstnerisk nivå, være seg tilbud om fordypning og talentutvikling gjennom å legge til rette for møte mellom unge og profesjonelle rollemodeller.

Som del av bevilgningen skal også Kulturtankens tilskudd til inkludering i kulturliv styrkes med 7,5 millioner til totalt 12,6 millioner. Formålet med ordningen er å bidra til at barn og unge som ikke deltar i fritidsaktiviteter, får mulighet til å delta jevnlig i organiserte kulturaktiviteter sammen med jevnaldrende.

Kulturbudsjettet fortsatt saldert av spillemidler

Den seneste prognosen fra Norsk Tipping viser en forbedring av resultatet på 190 millioner i år, men til tross for dette signaliseres det ikke at noe økningen skal prioriteres til musikklivet i 2022. Tvert imot fortsetter regjeringen trenden med å saldere kulturbudsjettet med spillemidler, ved at ytterligere flere formål som hører hjemme på statsbudsjettet tas inn på spillemidlene. Med mindre noe skal flyttes ut, blir det vanskelig å se for seg at det gir rom for noen økning til Frifond, regionale kulturbygg eller Kulturrom.

Lokaler: Intet nytt er dårlig nytt

Både Kulturmeldingen, Frivillighetsmeldingen og Barne- og ungdomskulturmeldingen understreker betydningen og behovet for tilgang til lokaler for aktivitet og at lokalene som benyttes faktisk er egnet til aktiviteten. Det er tidligere bevilget midler til kartlegging av lokaler i regi av Kulturalliansen samt en portal for booking av lokaler i regi av LNU. Det er imidlertid lite i årets budsjettforslag som reelt bidrar til at flere kan øve med egnede lokaler.

Til sammenligning er den statelige toppfinansieringen av idrettsanlegg nå 28 ganger større enn toppfinansieringen av regionale kulturbygg, som i stor grad består av de brukshusene som det lokale musikklivet bruker til å øve.

I lang tid har det vært en oppfatning om at romakustikk ikke spiller noen rolle, så lenge musikkfrivilligheten bare har et rom for å møtes til øvelse. Det har ført til at de færreste lokaler som brukes til musikkaktiviteter er tilpasset formålet. Resultatet er alt fra konsentrasjonsvansker og tap av spilleglede til hørselsskader og muskelskader. Norsk musikkråd har etterlyst et anleggsløft der helseforsvarlige, funksjonelle og universelt utformede musikklokaler blir standarden der nye iso-standarden for musikkøverom tas i bruk.

Blås liv i musikklivet etter pandemien

I det frivillige musikklivet drives mye av innsatsen av et stort antall frivillige. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det i 2018, som kan oppfattes som et normalår for musikklivet i forkant av pandemien, utført 22 869 årsverk i det frivillige musikklivet. Det frivillige musikklivet er imidlertid helt avhengig av profesjonelle krefter, være seg dirigenter, instruktører, sceneteknikere, m.m. I perioden under koronaen med restriksjoner for aktivitet er både det frivillige og profesjonelle musikklivet satt kraftig tilbake. Vi står nå i en situasjon etter pandemien hvor mange gir uttrykk for at de vurderer å avslutte sin deltagelse i musikklivet.

Det nødvendig å avdekke hva som er situasjonen for musikklivet i Norge etter koronaen, og foreslå endringer i virkemiddelbruk og lovverk for å styrke musikklivet og deltagelse i musikkaktivitet. Det bør her foretas en gjennomgang av statlig virkemiddelbruk, herunder bruk av tippemidler for å fremme det frivillige musikklivet og ordninger i Kulturrådet og andre virksomheter for å styrke alle deler av musikklivet i Norge. Dette bør være noe av det første en ny kulturminister setter på agendaen.

Les mer