Stor vilje, men liten evne

I forkant av budsjettet hadde regjeringen gjort det klart at kulturens løfter i Hurdalsplattformen blir utsatt fordi vi står i en tid med kriser og høy inflasjon. Kulturministerens hjertesak, et nytt kulturløft hvor 1 prosent av statsbudsjettet går til kultur, ble dermed avlyst inntil videre.

– Regjeringen varslet at det blir intet nytt å melde, fordi handlingsrommet i budsjettet er borte. Fasiten viser seg snarere at kulturlivet nok engang er nedprioritert. Det holder ikke med ambisiøse mål om et kulturliv for alle, når tiltakene blir forbeholdt de få, oppsummerer styreleder Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

Det legges opp til økte skatter og avgifter, blant annet for å dempe inflasjonen. Men dette nulles langt på vei ut av effekten fra den økte pengebruken, ifølge Finansdepartementet. Det er med andre ord et handlingsrom i budsjettet, men pengene går til tiltak som lavere dieselavgift fremfor et kulturliv som sliter i motbakke.

Passive til skadelige øvingslokaler

Etter to år med pandemi er kulturlivet svekket, men løsningen blir å utrede og vente på svar. Borgundvaag mener at vi allerede nå vet nok til å handle:

– Gjennom pandemien sluttet 12.000 barn og unge på kulturtilbud som kor, korps, kulturskole. Ferske tall fra Ungdata viser at barn- og unges kulturtilbud er hardt rammet, med om lag halvparten av det totale frafallet fra organiserte fritidsaktiviteter.

Over hele landet er det et skrikende behov for midler til oppussing og bygging av lokaler for frivillighet og kultur, som øvingsrom for kor, korps og band. I følge Borgundvaag er dette den viktigste arbeidsbetingelsen for musikklivet som regjeringen kunne tatt tak i nå.

Det mangler initiativ i budsjettet til å gjøre noe med dette. Men Regjeringen skal bruke 20 millioner i nye midler til barn og unge som trenger ski, skateboard, telt, turutstyr og baller. Ordningen er på totalt 664 millioner, og benyttes også til å dekke kostander for deltakelse i fritidsaktiviteter, gratis ferietilbud, fritidsklubber og ungdomsloser for å bidra til å fullføre utdanningsløp.

– Det er fint med enda mer til sportsutstyr og tiltak som formidling av sommerjobber, men nøkkelutfordringen en samlet frivillighet har pekt på er tilgang på gode og egnede lokaler for kultur. Vi ser ingen nye grep i kulturbudsjettet for å sikre dette til neste år, hverken finansielt eller strukturelt.

Ifølge musikkrådets kartlegginger utgjør uegnede lokaler så mye som 8 av 10 av alle musikkøverom som er i bruk. Dette er skadelig for både helsen og for rekrutteringen til feltet, ifølge Borgundvaag.

Savner opprydning av spillemidlene

Overskuddet fra Norsk Tipping til kulturformål forventes å øke med om lag 30,7 millioner i 2023. Fordelingen av dette skjer ikke over statsbudsjettet, men regjeringen varsler hvilke planer de har for neste års fordeling. Norsk musikkråd har etterlyst en mer prinsipiell holdning til hva kulturens andel av spillemidlene skal benyttes til og at det bør gjøres en opprydning, noe også Ap, SV og Sp fremmet da de satt i opposisjon.

– Gjennom årenes løp har stadig flere tilskuddsordninger, mottakere og formål kommet til. Det ser ikke ut til at det ligger noen overordnet plan for hvilke tilskuddsordninger, mottakere eller formål som skal være en del av tippenøkkelen eller hvem som skal ligge som mottakere over statsbudsjettet. Slik blir det heller ikke til neste år, tvert imot vil også aktører som Nasjonalbiblioteket hente mer av sin finansiering til biblioteksektoren over spillemidlene, sier Borgundvaag.

Til fordelingen av spillemidler i 2023 skal blant annet prosjekttilskudd som tildeles kulturinstitusjoner for større mangfold og mer inkludering flyttes fra statsbudsjettet til spillemidlene (kap 320/71, 323/70, 328/70) samt tiltak og prosjekter for publikumsutvikling, mangfold og inkludering. I tillegg legges det opp til at det kommer nye tiltak over spillemidlene i forbindelse med strategi for kulturfrivillighet.

– I motsetning til andre aktører som mottar spillemidler, benyttes den andelen som skal gå til kulturformål over spillemidlene som ministerens vekslepenger. Det gir lav forutsigbarhet, gjør det vanskelig å se hva departementet vil prioritere og er et demokratisk problem, mener han.

Regionale kulturfond og strategi for kulturfrivillighet

Selv om de store bevilgningene uteblir, gjentar regjeringen hvilke ambisjoner de har for kultur- og musikklivet:

Regjeringen har iverksatt utredning av regionale kulturfond, som skal stimulere til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt. Her uttales nå også hva som er målet med innretningen: «Målet er å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet.»

Regjeringen skal også utarbeide en strategi for kulturfrivilligheten, for å kartlegge utfordringer og hva som kan gjøres for å hindre barrierer for den lokale kulturfrivilligheten. Strategien skal også se på samspillet mellom det profesjonelle og det frivillige kulturlivet og tilgangen til egnede møteplasser for øvelser og konserter. En gjennomgang av inntekter og tilskuddsordninger vil være en vesentlig del av strategien.

Som i 2022-budsjettet er det ikke lagt opp til noen videreføring av stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett i forbindelse med pandemien. Strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner videreføres til og med juni 2023

Regjeringen opprettholder ønsket om full momskompensasjon, men Frivillighet Norge mener at bevilgningen til momskompensasjon er satt for lavt i forhold til det de forventer blir søknadsbeløpet til neste år.