Lurt å vite om Tilgjengelighetsmerket

God tilgjengelighet handler om inkludering, holdningsendring, kompetanseheving, organisasjonsutvikling og omdømmebygging. Siden lanseringen i desember har 22 scener og arrangører blitt en del av ordningen, og mange flere er på trappene. Norske Konsertarrangører har drevet prosjektet siden 2014, og driver utstrakt opplæring av arrangører.

Målgruppen er stor

Det er ikke alle som vet at hele 1/3 av befolkningen har en funksjonsnedsettelse av noe slag. Dette går ikke bare på redusert bevegelighet, men kan også dreie seg om utfordringer knyttet til syn og hørsel. Dette gjør at mange spillesteder ikke har den nødvendige universelle utformingen som skal til for at alle skal kunne gå på konsert og få fullt utbytte av det. Målet med universell utforming og tilgjengelighet er å lage et samfunn som fungerer for alle.

- Vi vet at de som har funksjonsnedsettelse deltar mindre på kulturarrangement enn den øvrige befolkningen, og ofte er det utfordrende å finne ut om et arrangement er tilrettelagt eller ei, sier Vordal.

Hun mener også at sertifiserte arrangører vil ha et konkurransefortrinn i markedet:

- Barn og unge med funksjonsnedsettelse ønsker å være der andre barn og unge er. Eldrebølgen vi har snakket om, kommer nå, med eldre som ønsker å være på konsert og gå toppturer, selv om mange har nedsatt funksjonsevne.

Hva er innsatsområdene?

Kriteriene som er lagt til grunn for å bli sertifisert arrangør er hentet fra sju definerte innsatsområder for arbeid med tilgjengelighet, som ble definert i Håndbok for tilgjengelighet på kulturarrangementer, utgitt i 2017:

• Informasjon
• Billettbestilling
• Trinnfri adgang
• HC toaletter
• Teleslynge / tolketjeneste
• Skilting
• Sikkerhet

Norsk musikkråd oppfordrer alle arrangører til å se på hva de kan gjøre for å gjøre konsertopplevelsen litt bedre for alle, uansett behov. Det er ikke alle tiltak som trenger å koste skjorta.

Se streaming fra supperådet