Verdiorientert kulturmelding

Meldingen er lite operativ, enda mindre enn stortingsmeldinger flest. Tiltak annonseres i kommende meldinger, så da må vi vente oss dette i Frivillighetsmeldingen, Kunstnermeldingen, meldingen om barn og unge og kanskje flere til. Samtidig varslet Skei Grande en revisjon av Kulturloven, samt at KUD sammen med UD vil lage en internasjonal strategi for kultursatsing i utlandet.

At meldingen er så overordnet, nærmest ideologisk, betyr ikke at den er verdiløs, snarere tvert imot, nemlig verdiorientert. Imidlertid er den lite egnet som praktisk styringsredskap i hverdagen for frivillig sektor. Betydningen ligger i beskrivelsen av kultursektoren, og særlig i Skei Grandes oppfatning av kultur som redskap for demokratibygging. For Grande er kultur og ytringsfrihet to sider av samme sak, og uten å være eksplisitt hinter hun mot de utfordringene de vestlige samfunn står overfor med hensyn til det frie ord og hensynet til menneskerettigheter.

I forlengelsen av et slikt grunnsyn, er meldingen bygget rundt ni fokusområder: Kunstpolitikk, digitale myndigheter, økonomi, internasjonale muligheter, relevans og representativitet, danning (dannelse) og demokratibygging, kunnskapsbasert og organisering og ansvarsfordeling.

På dette siste området viste Skei Grande til en egen utredning som (litt uvanlig) følger med stortingsmeldingen. Etter at meldingen har passert Stortinget, vil departementet drøfte oppgavefordeling med fylkeskommunene med sikte på å ha en struktur og ansvarsfordeling på plass i 2021.

Det frivillige og profesjonelle skal samarbeide mer

Allerede i innledningen slås det fast at frivilligheten er en av byggesteinene i samfunnet. Det frivillige kulturlivet fremmer både deltakelse og egenaktivitet og er referert til flere steder i meldingen. Det frivillige kulturlivet er en viktig inngang til kulturlivet, og en nødvendig forutsetning for det profesjonelle kulturlivet. Derfor må det legges til rette for dette samspillet og det frivillige kulturlivet må få gode rammevilkår (kapittel 2.3).

Samspillet mellom det frivillige og det profesjonelle skapes gjennom en rekke aktører og på en rekke arenaer. Det profesjonelle har mye å si for det frivillige, og det frivillige er på sin side en viktig arena for talentutvikling og som publikumsgrunnlag. Det skal derfor vurderes virkemidler som stimulerer til mer samspill mellom det profesjonelle og det frivillige kulturlivet (kapittel 6.1).

Lokaler og møteplasser skal bli tilgjengelige og egnet

Under fremleggelsen sa Grande at «det er ikke kunsten som skal passet til huset, men huset som skal passe til kunsten». Kulturbygg var også en av de store prioriteringene i forbindelse med Kulturbudsjettet som ble lagt frem.

Meldingen tar til orde for en nytenkning om de fremtidige møteplassene, hvor det må legges til rette for fysiske møteplasser som gir rom for mangfold og deltakelse. Dette er ikke avgrenset til store arenaer, men vel så mye øvingsrom, små og store lokale scener, kulturskoler, skoler, fritidsklubber, samfunnshus, kirker, med mer. For disse heter det at det er et behov for en god fysisk infrastruktur for kulturutøvelse og formidling, som er egnet til formålet med tanke på størrelse, akustikk og tilgjengelighet (kapittel 5.7).

Skolen rolle som et lokalt kulturhus er ikke omtalt i meldingen. Dette er av byggene som Norsk musikkråd er opptatt av når det kommer til spesielt øvingslokaler.

Norsk musikkråd har ved en rekke anledninger tatt til ordet for å styrke såkalt desentralisert ordning for tilskudd til regionale kulturbygg. Om denne sier meldingen at det skal vurderes innretning og fordeling av spillemidler til kulturbygg innenfor rammen av tippenøkkelen (kapittel 8.5).

Ingen desentralisering av tilskuddene til frivillige organisasjoner

Grande var tydelig på at for finansiering og oppgaveløsning i regionene fra 2021, skal kulturloven være med på å tydeliggjøre den nasjonale kulturpolitikken. Samtidig som det skal være en større maktspredning, og samarbeidet skal bli tettere med fylkene. I regionmeldingen ble det også pekt på at det er kulturmeldingen som skal ta stilling til oppgavefordelingen på kulturområdet. Men kulturmeldingen er altså lite konkret på dette og varsler i realiteten ingen omfattende desentralisering.

Hagen-utvalget pekte på en rekke tiltak som kunne flyttes til regionene, deriblant flere av ordningene som i dag forvaltes av frivillige organisasjoner. Sammen med kulturmeldingen ble det lagt frem en utredning om oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet, og departementets vurdering her (kapittel 6.3.5.3) er at der frivillige organisasjoner har en sentral plass både som forvaltere av ordningene og som mottakere av midlene, anses det som uheldig å overføre midlene til fylkeskommunene. Dagens ordninger stimulerer til maktspredning gjennom å gi frivillige organisasjoner en sentral og viktig plass i gjennomføringen av den nasjonale kulturpolitikken. Det anbefales derfor å opprettholde disse ordningene.