Vil gjøre folkemusikken pop igjen

Kulturarven forplikter

Linda har vært leder i FolkOrgs siden organisasjonen oppstod som en sammenslåing mellom Landslaget for spelemenn og Norsk folkemusikk- og dansarlag i 2009. Når vi prater sammen virker jobben skreddersydd for henne, men i utgangspunktet var det ikke i hennes hode at hun skulle arbeide med folkemusikk på heltid. Faktisk måtte det både opptenningsved og brennende aviser til:

- Jeg hadde jobbet som kultursjef i ni år og som kinosjef før det igjen. Det var på tide å gjøre noe nytt, og en dag jeg skulle fyre opp i peisen fant jeg stillingsannonsen i Aftenposten. I samme øyeblikk kom det folkemusikk på radioen. Er det magisk eller, spør hun og ler.

Man behøver ikke være lenge i samme rom som Linda for å forstå at hun brenner for folkemusikk og dans, men hun er klar på at det handler om mye mer enn dét: Om å bevare og utvikle identitet, mangfold og kulturarv.

- For det første er folkemusikken en viktig identitetsmarkør i lokalsamfunnet. Man kan sammenligne musikken i de ulike dalførene med dialektene i språket: Det er rett og slett unike språk med små og store variasjoner, men fellesnevneren er at det binder folk sammen. Som nasjon er det viktig at man er bevisst den store bredden i kulturuttrykk vi som land er i besittelse av. Jeg tror at gode kunnskaper om egen tradisjon gjør at en er åpen overfor andre tradisjoner.

- Folk flest kan kanskje ikke så mye om sin egen tradisjonsmusikk, men hvis vi skal ta vare på mangfoldet vårt, er det helt sentralt å ta vare på folkemusikken, slår Linda fast og viser til den forrige kulturmeldingen som kom i 1993: «Norge er alene om å kunne verne, forvalte og føre videre den norske folkemusikken og folkedansen, og det er viktig å sørge for at denne kulturressursen er tevlefør i et moderne og profesjonelt kulturliv.»

- Det mange kanskje ikke er klar over er at vi også har en internasjonal forpliktelse på dette området?

- Ja, Norge har underskrevet Unesco-konvensjonen om immateriell kulturarv, og gjennom det har en forpliktelse med hensyn til verdensmangfoldet, sier hun og fortsetter: Vi reiser ikke til Portugal for å høre på popmusikk. Helst vil man høre fado eller noe annet med kulturelt særpreg. Turistene som kommer Norge ønsker det samme, og vi må gi dem muligheten til å oppleve norsk folkemusikk.

- Hva mener politikerne om dette?

- Vi har hatt en runde med en rekke politikere, både statssekretærer og familie- og kulturkomiteen for å spørre hvorfor det ikke brukes mer folkemusikk når det er statsbesøk her, og for eksempel under utdelingen av Nobels fredspris. Når du pirker borti dette får de gjerne en ahaopplevelse: «Ja, hvorfor gjør vi ikke det?». Politikerne synes det er helt innlysende at vi må bli flinkere til å promotere folkemusikken for et internasjonalt publikum. Det burde vært helt på sin plass å bruke norsk folkemusikk når vi mottar statsbesøk hjemme, eller når den norske stat representer seg selv i utlandet. Dette er noe den irske stat har gjort helt bevisst, og med stort hell, i mange tiår. Så jeg tror det handler en del om manglende bevissthet, men at velviljen er tilstede.

- Er vi ikke stolte nok av vår egen tradisjonsmusikk?

- Jeg tror at en del av problemet her hjemme har vært «husmannsmentaliteten» og følelsen av norsk folkemusikk ikke er god nok. Men det er den! Når vi reiser på internasjonale messer, eller arrangerer Folkelarm med internasjonalt publikum her hjemme, er tilbakemeldingene at det er et ekstremt høyt nivå både på utøverne og musiseringen.

Alle tiders popmusikk

Folkemusikken har blitt en mindretallskultur, men det er lett å glemme at folkemusikken var tidligere tiders ubestridte populærmusikk. På 1800-tallet, var det fela og hardingfela som fikk folk i partyhumør og ga ungdommen mulighet til å vise frem sine mer eller mindre finslipte dansemoves. Hvis man gikk på bygdedans på 60-tallet, fikk man ofte servert reinlender og pols, gjerne med trekkspill som fremtredende soloinstrument. Det er kanskje lett å tro at bevegelsen stagnerte der, på lokkalet, ca. 1967. Men det stemmer absolutt ikke, mener Linda.

- Det er en myte! Folkemusikken har alltid vært i utvikling. Som sjanger blir vi nok litt urettferdig behandlet: «Skal ikke dere utvikle dere snart?» Man spør ikke klassiske musikere om det. Jeg mener at kontemporære sjangere som pop og rock utvikler seg mindre. Jeg opplever det slik at hvis du kan din tradisjonsmusikk og har litt kunnskaper, kan du egentlig gjøre det meste, det er en åpenhet for det. Norge var fokusland på den største folkemusikkfestivalen i Tyskland i 2015. De kunstneriske ansvarlige var veldig opptatt av at man både skulle ha plass til både Valkyrien og Halvor T. Bjørgum, som sitter og spiller hardingfele og forteller. Begge deler ble like godt mottatt. Dette viser viktigheten av å vise frem hele spekteret.‑ Som i alle andre musikksjangere skjer endringene i folkemusikken gradvis, og det er for eksempel fascinerende å høre forskjell på en slått på landskappleiken i 2017 og i 1910. Den klassiske spelemannstradisjonen står fremdeles sterkt i Norge med Knut Buen og flere. Samtidig kan ingen beskylde Hekla Stålstrenger og Valkyrien Allstars for å være spesielt tradisjonelle: Disse har jo så klart tradisjonsmusikk i bunn, men i kombinasjon med det moderne skapes noe helt nytt. At folkemusikken er i en sterk utvikling kommer frem på Folkelarm hvert eneste år.

Folkelarm arrangeres på Riksscenen i Oslo. Dette er folkemusikken og folkedansens bransjetreff for profesjonelle nordiske folkemusikk- og folkedansutøvere. Det er showcaser og internasjonalt delegatprogram. Her foregår også seminarer, workshops og debatter. Under festivalen deles Folkelarmprisen ut i klassene solo, tradisjonelt samspill, åpen klasse - og årets folkemusiker, som de siste årene fem årene har blitt vunnet av henholdsvis Anders Røine, Aslak Brimi, Silje Onstad Hålien, Hekla Stålstrenga og Olav Luksengard Mjelva.- Hva skal til for å få showcase på Folkelarm?

- Ja, først må du søke da, sier Linda med glimt i øyet. Og så du må vise at du har ambisjoner for karrieren, enten du er en soloartist eller i et band. Juryen ser også på om de er eksportklare. Siden det er en folkemusikkfestival, må du være folkemusikkbasert, men definisjonen er veldig åpen og fleksibel. Det er en fagjury som plukker ut det endelige programmet, og nøkkelordene for det er «kvalitet», «ambisjoner» og «variasjon». Men selv om du ikke passer inn i år, passer du kanskje inn neste år.

Rekruttering

Medlemstallene i FolkOrg har stort sett holdt seg stabile i de ni årene organisasjonen har eksistert, men på et område ser man en positiv utvikling: Nemlig øningen i aktive barn og unge.‑ Hvordan gjør man folkekulturen attraktiv for nye generasjoner?

- Dette skjer på forskjellige måter. Mye er iverksatt gjennom lokale lag, men vi finner også regionale satsinger som for eksempel Bygda dansar, som Rådet for folkemusikk og folkedans har satt i gang. Dette er et folkedansprosjekt som gir ungdommer intensiv opplæring i lokal folkedans, og som fører til et godt fokus på ungdommer ute i regionene. Vi skal heller ikke undervurdere hva forbilder som Frikar og Valkyrien gjør for rekrutteringen til folkedans- og musikk. Dette er definitivt fenomener som når ut til nye grupper og bidrar til å løfte folkekulturer inn i samtiden og ut i fremtiden.

- I FolkOrg er vi så heldige at vi har fått fire millioner kroner av Dextra Musica (Sparebankstiftelsen DNB), som skal fordeles til rekrutteringsprosjekter over fire år. I 2017 ble fem prosjekter bevilget penger, og nå i 2018 er det ti prosjekter, fra Finnmark i Nord til Rogaland i sør, som mottar støtte i hundretusenkonersklassen.

Kan du gi noen eksempler på disse prosjektene?

- Folkemusikkarkivet for Rogaland, Ryfylkemuseet, står bak prosjektet «Fuglen». Målet er å skape en møteplass som er åpen for alle, både de som allerede har en interesse for folkedans og folkemusikk i området, og for de som er helt ferske eller lurer på hva dette er. Rogaland har på en måte vært en slags hvit flekk i folkemusikklandskapet, i den forstand at folk flest ikke er så klar over den, men dette prosjektet viser frem det store mangfoldet i musikk- og dansetradisjonen i regionen.I den andre enden av skalaen finner vi «Folkrekrutt» i Gudbrandsdalen. Dette dalføret er jo fra før av en av våre mest kjente og aktive tradisjonsområder, men gjennom rekrutteringsprosjektet har de fokus på et større regionssamarbeid mellom lag, kulturskoler og profesjonelle. Det blir laget samlinger som skaper fellesskap og bidrar til kompetanseheving.Tanken bak alle prosjektene er at de også må finne ut hvordan de skal være bærekraftige etter at tilskuddet er borte, for nettopp å jobbe med rekruttering av unge folk. Jeg må si at det er imponerende hvor mange flotte tiltak som er skapt med sterk grad av nytenkning, forteller Linda engasjert.

Har du noen ideer til hvordan man kan gjøre folkedans og folkemusikk mer attraktivt for det brede publikummet som nødvendigvis ikke spiller og danser selv?

- Jeg har flere ideer til hvordan vi kan gjøre sjangeren mer synlig, og det var også en del av drivkraften for at jeg gikk inn i jobben i utgangspunktet. Vi må tørre å vise oss frem i større settinger, men vi må også få rom til det. Hva med «Skal vi danse?» i en folkedansversjon. Høres ikke det kult ut? Vi bør ikke være redd for å tabloidisere hvis vi skal spre folkedans og folkemusikk ut til et større publikum. Bare tenk på Fredspriskonserten, den norske kulturbegivenheten som har desidert størst seertall rundt om i verden. Her burde det være helt naturlig at vertslandet viser frem sin egen tradisjonsmusikk.

Og når skal vi innse at verden kanskje ønsker å se noe som er mer «typisk norsk» enn Marcus og Martinus? Ikke til forkleinelse for dem altså, de er veldig talentfulle, men særlig særpreget er det ikke. Mange land i Europa er misunnelige på Norge fordi vi har en så sterk tradisjon, avslutter hun.

Folkelarm 2018 gikk av stabelen torsdag 08. november til lørdag 10. november på Riksscenen i Oslo. På Folkelarm kan du få med deg mer enn 1000 minutter med folkemusikk og dans. Er du nysgjerrig på både tradisjonell og mer nykomponert folkemusikk er Folkelarm stedet å være!