Da koronakrisen traff Norge var det bråstopp.

Koronakrisen kan knekke musikkfrivilligheten: Musikanter i kor, korps, band, orkestre og konsertarrangører over hele landet slår nå alarm og ber Kulturminister Abid Raja om hjelp.

Situasjonen er nå dramatisk og prekær. Det mangler penger og det er svært uforutsigbart hva som vil skje.

Vi ber innstendig Kulturministeren om å ta grep:

  • Selv om vi omtaler oss som «musikkfrivilligheten» betyr ikke det at vår aktivitet er gratis eller at alle stiller opp frivillig for å avholde kor- eller korpsøvelser. Tvert imot. Våre medlemmers inntekter kommer til dels fra statlige og kommunale overføringer, men også fra egne arrangementer slik som konserter, forestillinger, festivaler og loppemarkeder. Og pengene må dekke alt fra lønn til dirigenter, instruktører, sangpedagoger til leie av lokaler til konserter, scenerigg og teknikere.
  • Våren er den tiden på året korpsene vanligvis har størst inntekter, gjennom loppemarkeder, dugnader, 17. mai-aktiviteter, bingo og øvrige arrangementer. Det er livsnødvendig for korpsene å kunne beholde dirigenter og instruktører for å holde i gang en musikalsk aktivitet med videoundervisning og egenøving. Men for å unngå oppsigelser eller permitteringer trengs det øyeblikkelig tilførsel av penger. Klubber, kor, band og orkestre er også rammet.
  • Som følge av koronakrisen kan ikke våre medlemmer avholde planlagte konserter og arrangementer. Det innebærer at våre medlemmer går glipp av mange millioner i inntekter og derfor ikke har råd til å betale faste, løpende utgifter. Situasjonen for musikkfrivilligheten er kritisk. Musikkfrivilligheten vil alene tape så mye som 1 milliard ut august. Pengene skulle gå til å skape meningsfull musikkaktivitet for barn, unge og voksne. Arrangørene som mobiliserer mange tusen frivillige i sommer vil utover dette tape flere milliarder ut september. Vi trenger krisetiltak for inntektsbortfall, og vi trenger hjelp til å få dekket løpende kostnader.

Mange i kulturlivet sliter med inntektsbortfall, uforutsigbarhet og en vanskelig hverdag. Men, musikkfrivilligheten kan også være endel av løsningen!

Å redde musikkfrivilligheten er god samfunnsøkonomi og avlaster NAV. Vi er en kjempestor oppdragsgiver for profesjonelle frilansere og mange spiller og synger nå på digitale arenaer. Men uten inntekter til å lønne dirigenter, instruktører og pedagoger stopper det opp. Da snakker vi ikke om én 17. mai uten kor, korps og leikaring, men flere. Gi frilanserne meningsfull jobb. NAV vil få færre søknader og behovet for dagpenger reduseres. Dette er med på å holde hjulene i gang og sikre at vi fortsatt har et frivillig musikkliv i fremtiden. Fagforeningen Creo støtter en slik løsning, men veldig få av våre lag har soliditet til selv å forskuttere beløpene når inntektene svikter.

Musikken binder oss sammen. Musikken har en ekstremt viktig funksjon i et trygt og sunt samfunn. Det er godt dokumentert fra før, hvor mye det betyr for oss, og nå i krisetid merker vi ekstra hva musikken betyr for folkehelsen, både fysisk og psykisk. Den ukentlige musikkøvelsen betyr mye i livet ditt, det gir deg ekstra kraft og verdi å kunne spille, synge eller danse selv. Koronakrisen gjør at alt dette nå står på spill.

Vi håper og tror at Kulturministeren ikke har glemt oss, men for å være sikre har vi laget en musikalsk hilsen:

Bvb
Spill av video

Kulturminister Abid Raja: Ikke glem oss!

Regjeringen har etablert krisepakker og økonomiske tiltak for å dempe virkningene av virusutbruddet. Musikkfrivilligheten er hardt rammet, og falt i stor grad utenfor disse ordningene. Nå er krisepakkene justert, men for mange lag vil ikke dette være nok:

1. Budsjettrammen må utvides. For musikkfrivilligheten alene er tapene beregnet til mellom 570 og 770 millioner kroner i perioden mars-juni. I tillegg kommer tapene til idrett og annen frivillighet, og nå er museer, akvarier og idrettsanlegg også foreslått tatt inn. Krisepakken er nå alt for liten til å redde både musikk- og idrettslag, annen frivillighet og eventuelt nye aktører, og må utvides.

2. Beløpsgrensen bør fjernes. Med en beløpsgrense på 25.000 utelukker kompensasjonsordningen veldig mange små arrangementer, og bør fjernes eller i det minste settes til 10.000 – tilsvarende beløpsgrensen i kontantstøtteordningen til næringslivet. Hverken Regnbuen barne- og ungdomsorkester i Bergen eller Gruben barnekor i Rana, eller jentebandet Akks i Stavanger når beløpsgrensen på 25.000. Men for dem er 12.000 og 15.000 i inntekt svært viktig for å lønne dirigent og instruktører

3. Beløp under 200.000 bør ikke avkortes. Fordi de totale tapene er større enn potten, vil ordningen måtte få en avkortning. Nå er det lagt opp til at Lotteritilsynet kutter hver godkjent søknad med samme gitte prosent. Lagene med liten økonomi er de mest sårbare, og de som har tap under 200.000 bør skjermes fra avkortningen av kompensasjonen.

4. Kompensasjonsgraden bør økes til 80 prosent. Regjeringen har foreslått en øvre grense på 70 prosent kompensasjon av bortfalte inntekter. Med denne ordningen vil tapskompensasjonen først kuttes med 30 prosent, før den blir avkortet fordi ordningen er for lite. Tilsvarende kontantstøtteordningen til næringslivet bør kompensasjonsgraden settes til 80 prosent.

Estimat tap tab

En kartlegging fra Norsk musikkråd viser at allerede før sommeren er tapet i snitt på kr 95.000 kr pr lag. Beløpet varierer fra noen tusen til flere millioner, blant annet er skolekorpsene hardt rammet.

Estimat tap

Uten tiltak vil tapene beløpe seg til 1 milliard over sommeren som følge av budsjetterte inntekter som uteblir og kostnader som ikke lar seg kansellere.

Kartlegging: Koronautbruddet gir tap i milliardklassen

Uten virksomhet i våre medlemslag i organisasjonene i mars og april, vil korps, kor, band, orkestre og arrangører i musikkfrivilligheten tape opp mot 364,5 millioner kroner. Fortsetter restriksjonene og lagenes tap og inntektsbortfall ikke blir kompensert, vil tapet kunne beløpe seg til 1 milliard over sommeren. Kompensasjonsordningene som er lagt frem så langt, bøter bare delvis på disse tapene.

Inntektene uteblir helt, og kassa er snart tom. Uten penger kan flere bli tvunget til å legge ned allerede før sommeren. De økonomiske konsekvensene er betydelige, men det største tapet er det sosiale og inkluderende fellesskapet. Over hele landet, i hver eneste kommune, hver eneste by, bygd og lokalsamfunn er musikklivet kanskje det aller viktigste kulturtilbudet som kan aktivisere og nå frem til et stort antall av innbyggerne, enten de er arrangører, utøvere eller publikummere.

Norsk musikkråd initierte den 13. mars en spørreundersøkelse blant medlemsorganisasjonene om hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser som oppstår som følge av koronautbruddet. Kartleggingen ble sendt ut 13. mars og det ble mottatt svar frem til 23. mars.

Svarene er nedslående.

Les rapporten her Last ned (PDF)

Det blir trist å feire årets 17. mai uten å få samles med kor, korps og levende musikk. Men det er vi alle forberedt på nå. Mye verre er det hvis musikklivet ikke får den nødvendige krisehjelpen, da vil også neste år bli uten festivaler, stevner, korps, kor, folkedans, trekkspill – ja, i det hele tatt musikk.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder i Norsk musikkråd

Spill av video