Nyheter  Fredag 25. juni 2021

Deltakelse i musikklivet er nyttig for helsen, samfunnet og publikum

De samfunnsøkonomiske gevinstene ved å delta i musikklivet består i hovedsak av tre komponenter: Den egenopplevde nytten hos deltakere i musikklivet, helse- og læringseffekter og nytte for publikum og andre aktører.

På oppdrag for Norsk musikkråd har Vista Analyse kartlagt de samfunnsøkonomiske gevinstene ved det frivillige, organiserte musikklivet. Disse verdiene består i hovedsak av tre komponenter.

1. Opplevelse av glede og tilfredshet

Den første nyttekomponenten er den egenopplevde nytten for utøverne selv, som kommer av at deltakelse i musikklivet er lystbetont og en kilde til glede. Dette gir en indre motivasjon hos musikkutøvere til å fortsette sin deltakelse i musikklivet, de opplever dette som nyttig i seg selv, og dette er grunnen til at de deltar i musikklivet. Det er dermed ikke noen direkte markedssvikt forbundet med denne nytten.

Denne nytten er likevel ikke uten betydning for politikk og offentlig virkemiddelbruk. For å kunne oppleve denne nytten, er det gjerne nødvendig å ha deltatt i musikklivet tidligere, særlig som barn. 32 prosent av befolkningen kan i dag spille et instrument, og ni prosent gjør det regelmessig (SSB, 2017).

De som ikke har lært seg å spille et instrument vil ha høy terskel for deltakelse. Aktivitet rettet mot barn og unge, bidrar dermed til at flere får forutsetningene for å kunne fortsette å oppleve den egenopplevde nytten senere i livet. I tillegg kan det være nettverkseffekter knyttet til denne nytten, hvis det trengs et visst omfang på musikkaktiviteten i et område for at alle som ønsker å delta har aktiviteter som passer for dem.

2. Helse- og læringseffekter

Den andre nytten er gevinster for samfunnet i form av bedre helse og læringsevne hos deltakere i musikklivet ved å delta i musikklivet. Økt læringsevne kan gi økt arbeidsdeltakelse og økt kompetanse i arbeidsstyrken, som vil gi samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt produktivitet og verdiskapning i samfunnet. Økt læringsutbytte for barn og unge vil ha positive effekter i mange tiår frem i tid.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan bedre helse som følge av deltakelse i musikklivet ha gevinster i form av reduserte utgifter for det offentlige til behandling av sykdom, økt produktivitet og verdiskapning i samfunnet som følge av redusert sykefravær, og økt arbeidsdeltakelse og velferdsøkninger i form av mer velvære og flere leveår. I tillegg kommer lavere skattefinansieringskostnader for offentlige utgifter, som betyr at ressurser frigjøres til produksjon i samfunnet.

Oppsummering av forskning fra blant annet Verdens helseorganisasjon (2019) viser at musikkaktivitet har størst innvirkning på psykiske lidelser. Om lag en av tre uføre-tilfeller (per juni 2016) (NAV, 2020) og over en femtedel av det legemeldte sykefraværet i fjerde kvartal 2020 (NAV, 2021) er forårsaket av psykiske lidelser. Dette koster samfunnet store summer i form av tapt arbeidsinnsats, redusert livskvalitet og offentlige utgifter. Selv små effekter på individnivå av deltakelse i musikklivet kan derfor gi betydelige gevinster for samfunnet som helhet. Tilsvarende vil effekter på barns læreevne og skoleresultater gi en langsiktig avkastning for samfunnet.

Selv om gevinstene ved bedre læring og bedre helse også tilfaller deltakerne i musikklivet selv, er det lite sannsynlig at den jevne musikker fullt ut er bevisst på disse gevinstene. Personer som vurderer å delta i musikklivet, eller oppmuntre sine barn til å gjøre det, er sannsynligvis heller ikke bevisste på hvilke helsemessige fordeler dette gir. Derfor vil det legges for lite vekt på gevinstene i personlige beslutninger, som igjen begrunner hvorfor det er ønskelig å støtte opp under musikklivet.

3. Nytten for publikum og eksterne aktører

Den tredje formen for samfunnsnytte er den som tilfaller andre aktører enn utøverne. Det inkluderer nytten for tilhørere til musikkfremføringer, men også nytten for den kommersielle musikkbransjen ved at et stort antall musikere læres opp i det frivillige musikklivet.

Nytten for andre aktører er allerede priset i de tilfeller der det kreves betaling av publikum ved musikkfremføring. Det frivillige musikklivet kjennetegnes imidlertid ved at deler av aktiviteten foregår uten noen form for betaling fra tilhørere. Et typisk eksempel på det er korpsmusikk på 17.mai, som gir stor glede til svært mange. Det er ingen billett for å se på 17.mai-toget, og denne samfunnsnytten blir da ikke med i nasjonalregnskapet, i motsetning til verdiene skapt av den kommersielle musikkbransjen. Denne bransjen er imidlertid helt avhengig av det frivillige musikklivet for rekruttering og talentutvikling.

Les hele rapporten her

Verdien av musikkk

Gevinster av at befolkningen deltar i musikklivet.