Nyheter  Torsdag 25. mars 2021

Barne- og ungdomsmeldingen: Mange gode analyser med noen mangler

Regjeringen skal ha ros for en gjennomarbeidet Stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Vi savner likevel svar på enkelte av våre innspill og en analyse av om dagens ressursbruk er tilstrekkelig for å nå de målene som meldingen peker på.

St Mld 3

Fredag 19. mars publiserte regjeringen Barne- og ungdomskulturmeldingen: «Oppleve, skape, dele - Kunst og kultur for, med og av barn og unge».

Meldingen gir god og bred innføring i både kulturskolen og det offentliges ansvar for at barne- og ungdomskulturen skal få utvikle seg. Meldingen har mange gode og relevante analyser, omtaler, punkter til oppfølging og strategiske valg som kommer til å berøre de frivillige musikkorganisasjonene på barne- og ungdomsområdet.

Nødvendigheten av gode, egnede lokaler understrekes som nødvendig for at det skal være et levende kulturliv over hele landet, og regjeringen vil fortsette å bidra til at barn- og unges musikkliv skal finne sted i lokaler som for vår del kan brukes til musikk. Det er positivt og gledelig at regjeringen ønsker å støtte initiativ for å bidra til mer kunnskap om lokaler til kulturformål.

Det skal også legges til rette for samarbeid og medvirkning fra barn og unge som representerer det frivillige kulturliv, kulturskolen, UKM, fritidsklubber og bibliotek. Meldingen går ikke noe videre inn på hvordan det frivillige kulturliv og kulturskolen kan samarbeide bedre, men konstaterer at samarbeid med de som har barn og unge som målgruppe er en del av rammeplan for kulturskolen. Regjeringen vil legge til rette for at kulturskolen kan ha en rolle som et lokalt ressurssenter ved at gode eksempler på samarbeidsformer blir formidlet videre.

Tilskuddsordningene til det organiserte barne- og ungdomskulturfeltet er likevel ikke omtalt utover Frifond. Her sier regjeringen at det skal ses på måter å styrke Frifond organisasjon, samtidig som det tas vare på den egenorganiserte aktiviteten (Frifond musikk og Frifond barn og unge) og at de vil gå i dialog med paraplyene om dette.

Lite om deltakelse i frivillig kulturliv

Barne- og ungdomskultur er en viktig del av Norsk musikkråds arbeid og barn og unge utgjør om lag 50.000 av de nå 250.000 medlemskapene som er tilknyttet paraplyen. Flere av barne- og ungdomsorganisasjonene nevnes eksplisitt, og alltid i positive ordlag; "Det frivillige kulturlivet har ein sentral plass i barne- og ungdomskulturen - (kap 7.1.1.

Stortingsmeldingen blir likevel først og fremst en melding som retter seg til det kommunale og offentlige nivået. Meldingen går ikke nærmere inn på hvordan barn og unge rekrutteres til kor, korps, band og orkester, eller hvilken rolle og betydning barne- og ungdomsorganisasjonene har, ei heller hvordan det frivillige kulturlivet kan styrkes i samarbeid med de andre aktørene som har barn og unge som målgruppe. De frivillige kulturorganisasjonene kunne vært nærmere vurdert, selv om det «frivillig organisert kulturliv» er henvist til gjennom hele meldingen.

Gitt det omfanget av organisert barne- og ungdomsaktivitet som foregår i regi av frivillige organisasjoner både innenfor og utenfor kulturfeltet, er det litt underlig at dette ikke vies større oppmerksomhet. Det er mulig dette berår på manglende innsikt, ettersom regjeringen også uttrykker at de ønsker å styrke kunnskapen om deltakelsen i og bruken av det frivillige kulturlivet blant barn og unge.

Mangler tiltak for bedre samarbeid

De offentlige tilbudene som Kulturskolene og Den kulturelle skolesekken (DKS) er som forventet viet plass i meldingen, men vi kan ikke se at det stedet hvor barn og unge tross alt tilbringer mesteparten av sin tid - nemlig skolen, blir særlig omtalt. Vår erfaring er at skolenes måte å forholde seg til frivilligfeltet på har endret seg kraftig de seneste årene. Vi hadde sett for oss at Stortingsmeldingen gav tydelige føringer på at skolene skal ha en åpen holdning og legge til rette for frivillig basert kulturaktivitet. De fleste som rekrutteres til frivillig kulturliv blir med som følge av at de fikk informasjon på skolen, og signaler fra våre organisasjoner og medlemslag tyder på at det er har blitt langt mer krevende å få tilgang til skolen for å rekruttere til aktivitet.

Dette selv om et enstemmig Storting i Innst 347 S (2017-2018) ba regjeringen om å gå i dialog med KS med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skolene. Daværende Kunnskapsminister Jan Tore Sanner gav den gang en oppfordring om at skolene bør være mer tilgjengelig for det frivillige organisasjonslivet, noe som med fordel kunne vært vurdert omtalt og vurdert effekten av i Stortingsmeldingen.

Melding teller, ressurser avgjør

En stortingsmelding gir ingen bevilgninger, men den kan legge føringer for de kommende budsjettene.

For mange barn og unge er kor, korps, orkester og band aktiviteter der de kan utøve kunst sammen med andre som er interessert i det samme. Slike arenaer må vi verne om på veien tilbake til normalen etter en pandemi. Stortingsmeldingen sier seg enig, men bidrar i for liten grad til å løse de utfordringene vi står overfor.

En av innsatsfaktorene er åpenbart penger og ressurser. I den sammenheng hadde det åpenbart vært interessant med en gjennomgang av ressursbruken. Er den tilstrekkelig, eller må det investeres mer for å oppnå ønsket politisk målsetning? Hvor mye ressurser bruker samfunnet på barne- og ungdomskultur i dag kontra tidligere? Og ikke minst – hvor mye bruker samfunnet på barne- og ungdomskultur sammenliknet med andre fritidstilbud til barn- og unge? At meldingen ikke berører dette blir en vesentlig stor mangel.

Barne- og ungdomskultur på kartet

Alt i alt er det en Stortingsmelding som alle som jobber med barn og unge som målgruppe bør ta til seg og studere nærmere. Det er et godt signal at satsingen på mer egnede lokaler følges opp. Dette kom også til uttrykk i kulturmeldingen og frivillighetsmeldingen, noe som tyder på at regjeringen har et reelt ønske om at flere i musikk- og kulturlivet skal få tilgang til bedre og mer egnede lokaler.

Det er positivt at regjeringen har laget en Stortingsmelding om kunst og kultur for, med og av barn og unge. Deler av innholdet er forhold vi kjenner godt til fra før, men innhold i en stortingsmelding gir uansett mulighet for å bli sitert og brukt politisk. Vi opplever at meldingen har høy troverdighet og vet at departementene har jobbet grundig med å få den på plass.

Noen av punktene i meldingen som Norsk musikkråd vil følge opp i det videre er:

  • Endringer i Frifond
  • Endring i lærerutdanningen av fagpersoner til estetiske fag
  • Endring av kulturloven
  • Praktisering av «Fritidskortet»
  • Integrering i kulturlivet
  • Lovnad om «styrking av rammevilkårene for frivillige organisasjoner generelt» (uten at dette er konkretisert i meldingen)
  • Oppretting av egen støtteordning for nasjonale ensembler og vurdering av likebehandling med andre aktører
  • Koblinger mellom profesjonelt kulturliv og barn og ungdom
  • Generelt at det trengs mer forskning på kulturfeltet, og at Regjeringen vil «styrke kunnskapen om deltaking og bruk av det frivillige kulturlivet blant barn og unge»

Ble vi hørt?

Våren 2019 sendte Norsk musikkråd, De Unges Orkesterforbund, Ung i kor, Ung kirkesang, Norges Musikkorps Forbund og Korpsnett Norge en felles henvendelse om hva vi forventet til meldingen. I tillegg har Norsk musikkråd sendt et supplerende innspill.

Daglig leder i UNOF, Terje Winther, har tatt for seg de seks hovedpunktene vi etterlyste og vurdert i hvor stor grad vi finner det omtalt i meldingen:

1. Kulturpolitikken må være basert på forskning, ikke synsing

Kapittel 7.1.6 i meldingen trekker frem at vi trenger mer forskning (vurdering), og: «Regjeringa vil: – styrkje kunnskapen om deltakinga i og bruken av det frivillige kulturlivet blant barn og unge». I dette ligger altså forskning.

Vurdering: OK!

2. Vi trenger lett tilgjengelige lokaler av god standard

Kapittel 7.2.1 i meldingen er et eget kapittel om «eigna lokaler til kulturfrivilligheita».

Vurdering: OK!

3. Støtteordningene må bli enklere og bygge på tillit

Ikke noe enhetlig svar på dette, men f.eks. det at kulturloven skal opp til behandling og bedre lokal samordning er det delvis svar på dette.

Vurdering: Tja!

4. Barne- og ungdomskulturens behov må være til stede i utdanningen

«Alle som blir uteksaminerte frå ei av lærarutdanningane, skal ha kunnskap om oppvekstvilkår og barne- eller ungdomskultur» og etablering av «Femårig lærarutdanning i praktiske og estetiske fag blir starta opp frå 2021. Denne utdanninga går lenger i å konsentrere seg om kva dei praktiske og estetiske sidene betyr i barne- og ungdomskulturen, og identitetsdanninga knytte til praktiske og estetiske uttrykksformer.»

Vurdering: OK!

5. Det må legges til rette for samarbeid mellom kulturskolen og de frivillige

Denne delen hadde vi større forventninger til, men det står det veldig lite om. Det som står er at «barn og unge skal ha større innflytelse på kulturskolene, og kommunene må selv avgjøre hvordan det skal gjøres».

Vurdering: Skuffende!

6. Det frivillige kulturlivet må være tilgjengelig for alle

Her er det mange punkter, og meldingen vies stor oppmerksomhet på at «kulturlivet skal være for alle barn og unge - uansett!»

Vurdering: OK!

Oppsummert: Fire OK svar, ett delvis svar og ett ubesvart punkt.

Rekruttering til kulturliv i skolesammenheng

Som nevnt over finner vi ingen større omtale av hvordan skolene kan bli mer tilgjengelige for det frivillige musikklivet. Det til tross for at det i lærerplanen for musikk står følgende:

«Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Gjennom faget får elevene grunnlag til å delta i musikk i et livslangt perspektiv (...) Gjennom faget musikk skal elevene utvikle sine estetiske, kreative og skapende evner og få mulighet til å uttrykke seg».

Vår vurdering er at skolene i liten grad følger opp for å skape deltagelse i et livslangt perspektiv. Musikkrådets organisasjoner ønsker et tettere samarbeid med skolene, også for å rekruttere flere inn i band, orkestre, korps og kor. Meldingen viser til at lærerutdanningene skal ha kunnskap om barne- og ungdomskultur, men dette løser ikke problemet.

Skolenes måte å forholde seg til frivilligfeltet på har endret seg kraftig, spesielt de siste årene. Dette på tross av brev 16. november 2018 fra daværende Kunnskapsminister Jan Tore Sanner med oppfordring om at skolene bør være mer tilgjengelig for det frivillige organisasjonslivet. Brevet var resultat av at et enstemmig Storting i Innst 347 S (2017-2018) ba om at regjeringen skulle gå i dialog med KS for med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skolene.

Oppfordringer og dialog er vesentlig, men vår vurdering var at Stortingsmeldingen burde gi tydelige føringer på at skolene skal ha en åpen holdning og legge til rette for frivillig basert kulturaktivitet. Det bør derfor utformes retningslinjer som sikrer at skolene har en åpen og inviterende holdning overfor kulturorganisasjoner som vil stille opp for å gi barn og unge et rikere kulturtilbud.

Erfaringen fra ulike pilotprosjekter gjennomført med støtte fra Kulturdepartementet innenfor området barnefattigdom, inkludering og integrering, viser også at styrket samarbeid mellom skolene og det frivillige musikklivet kan ha en god påvirkning på skolemiljøet, og samtidig styrke barns deltakelse i lokale fritidsaktiviteter.

Meldingen behandles av Stortinget før sommeren.
Les vårt høringsnotat til Familie- og kulturkomiteen her.