Klare forventninger til ny krisepakke

Norsk musikkråd har vært dypt bekymret for hvordan landets kor, korps, orkestre og andre musikklag skal overleve koronakrisen, og erfarte store svakheter med den opprinnelige krisepakken.

Koronatiltakene har rammet det frivillige kulturlivet hardt. For flere lag er den økonomiske situasjonen nå så alvorlig at dersom de ikke får hjelp vil det ta år før musikk- og kulturlivet er tilbake slik vi kjenner det.

– Regjeringens første krisepakke for idretts- og kulturfrivilligheten på 700 millioner kroner var så snever at veldig mange av lagene ikke engang kunne søke på den, forklarer styreleder Bjørgulv Vinje Borgundvaag. Bare 1 av 5 av musikklagene i medlemsorganisasjonene var kvalifisert til å søke.

– Det er helt klart at ordningen var skivebom når så mange organisasjoner ikke kunne søke om å få kompensert helt nødvendige inntekter, utdyper generalsekretær Bjarne Dæhli. Norsk musikkråd har derfor spilt inn en rekke forslag til hvilke endringer som bør gjøres.

Kulturministeren lytter til kritikken

Torsdag annonserte Kulturminister Abid Raja at årets fordeling av overskuddet til Norsk tipping ville opprettholdes med samme kronebeløp som i 2019, med 805 millioner kroner til kulturformål. Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober 2019, ble Stortinget opplyst at tippenøkkelen til kultur skulle øke med 1 pst økning av kronebeløpet, til 813 millioner kroner, gitt at daværende prognose for Norsk Tippings overskudd ble stående. Dette gav imidlertid ingen reell økning, fordi Kulturdepartementet samtidig flyttet finansieringen av flere budsjettposter ut fra selve kulturbudsjettet og over til tippemidlene.

Til tross for at Norsk tipping har styrket sitt årsresultat med 150 millioner fra prognosen i statsbudsjettet, har Raja allikevel ikke fordelt nye midler i forhold til fjoråret. Videreføringen av samme kronebeløp betyr i realiteten et nominelt kutt på 1 pst i tillegg til manglende kompensasjon for prisvekst, fordi flere budsjettposter allerede er flyttet over til tippemiddelfinansiering.

Fredag ble det orientert om hvordan kompensasjonsordningene vil endres i forbindelse med det kommende forslaget i revidert nasjonalbudsjett. Krisepakken for idretts- og kulturfrivilligheten skal utvides og det vil tilføres ytterligere midler til fordeling.

For denne ordningen er Norsk musikkråd kjent med at:

• Kompensasjonen videreføres som rammestyrt og gjøres gjeldende for hele perioden det har vært arrangementsforbud, det vil si fra 12. mars til 15. juni
• Midlene til fordeling øker fra 700 millioner til 1 milliard kroner
• 70 prosent av inntektsbortfallet i perioden vil kunne søkes dekket
• Inntektene som kan kompenseres utvides til å også dekke tapte inntekter fra blant annet loppemarkeder, basarer, utleie av organisasjonseide bygg og anlegg, parkeringsavgifter, kiosksalg, og annet salg av varer og tjenester under arrangementer

Det ligger foreløpig an til at verken bortfall av medlemsinntekter, aktivitetsavgifter, innsamlingsaktiviteter, pengegaver eller sponsor- og reklameinntekter skal omfattes. Det kan trolig også komme ytterligere justeringer av varighet og innretning etter revidert nasjonalbudsjett er lagt frem.

Når det gjelder ordningen som Kulturrådet administrerer for blant annet det profesjonelle kulturlivet, skal denne øke fra 300 til 600 millioner.

Norsk musikkråd forstår det også slik at ordningene utvides ved at flere virksomheter innen museum og kultur og ideelle organisasjoner skal kunne få kompensert bortfall av billettinntekter, blant annet museer, akvarier og enkelte idrettsanlegg.

Betinget optimisme, men budsjettrammen avgjør

– Norsk musikkråd vil gjerne berømme kulturministeren for at han har lyttet til innvendingene på flere viktige punkter, og signalene for ordningen til idrett- og kulturfrivillighet gir grunn til en betinget optimisme, sier Borgundvaag.

Han peker imidlertid på at når ordningen utvides i omfang og periode, blir det et paradoks hvis ikke potten øker tilsvarende. Nedslagsfeltet utvides og perioden ordningen skal gjelde for blir dobbelt så lang, mens potten størrelse økes kun med 40 prosent.

Norsk musikkråd har beregnet tapet til musikkorganisasjonene alene på mellom 570-770 millioner for perioden som ordningen skal gjelde. Her bør en videreføre Stortingets opprinnelige ambisjon da ordningen ble opprettet tidligere i vår, i følge Borgundvaag.

– Når idrett og annen frivillighet også skal ha sin del av potten, og alpinanlegg, museer og akvarier i tillegg blir foreslått inn, må mange flere dele en litt større kake. Pengene smøres altså tynnere utover enn før, og påplussingen skal dekke både musikkfrivilligheten, annen kulturfrivillighet, idrett og annen frivillighet, forklarer han.

Hele næringskjeden må omfattes i krisepakkene

En stor del av lagene tilsluttet musikkrådet skal benytte ordningen for idrett- og kulturfrivillighet som administreres av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Men musikkorganisasjonene er helt avhengig av at konsertarrangørene og festivalenes ordning under Kulturrådet får tilstrekkelige tiltak, som både dekker arrangørene og aktørene bakover i næringskjeden. Dette fordi det frivillige og deler av det profesjonelle kulturlivet er helt avhengige av hverandre.

(saken forts. under bildet)

Det er ikke gitt noen signaler om at dette ivaretas i den delen av pakken som ligger til Kulturrådet. Norske Konsertarrangører, som har både profesjonelle og frivillige medlemmer, er svært bekymret.

– Aktørene i musikkfeltets økosystem er tett forbundet og gjensidig avhengige av hverandre. Uten bedre og tilpassede krisepakker som ivaretar hele verdikjeden vil vi oppleve mange konkurser og nedleggelser, at kompetanse forsvinner og at det unike konsert- og festivalmangfoldet i Norge utraderes. Vi vil stå igjen som en fattigere kulturnasjon, sier daglig leder Tone Østerdal.

Musikklivet må reddes nå, til neste år er det for sent

– Mange utøvere står i fare for å falle fra og mange arrangører og lag står i fare for å måtte legge ned hvis de ikke får kompensert inntektstapene, så de kan betjene de kostnadene de har, lønne instruktører og gjennomføre øvelser, konserter og annen aktivitet på denne siden av sommeren, i følge Bjarne Dæhli.

Selv om det nå er anledning til å øve og ha konserter med inntil 50 deltakere, er det fortsatt krevende å få tilgang til lokaler, i følge tilbakemeldinger fra fylkesmusikkrådene. At den økonomiske kompensasjonen blir tilstrekkelig er derfor helt avgjørende.

Borgundvaag peker på at det er store fordeler både for samfunnet og den enkelte å bidra til at musikklivet nå kan ta opp igjen sin aktivitet så snart som mulig.

– Det er godt kjent hvilken fysisk og psykisk folkehelseeffekt det er å spille og synge, og de frivillige musikklagene er Norges beste mestrings- og inkluderingsarenaer, helt uten reservebenk, sier han.

Musikkfrivilligheten er også en stor oppdragsgiver for musikere, dirigenter og instruktører, å sørge for at musikklivet overlever vil dermed avlaste NAVs budsjetter og gir profesjonelle meningsfull aktivitet istedet for å heve dagpenger.

– Norsk musikkråd ser imidlertid behov for at også andre inntekter enn de rene arrangementsinntektene blir kompensert. En av dem er medlemskontingenten, som er en helt sentral inntektskilde for frivillige lag. Når mamma eller pappa mister jobben ryker fort betaling av kontingenten, spesielt når mange lag og ikke får avholdt sine ordinære musikkøvelser, konserter og aktiviteter, avslutter Borgundvaag.