Nyheter  Fredag 25. juni 2021

Milliarder fra musikkfrivilligheten

En ny rapport fra Vista Analyse viser at musikkfrivilligheten bidrar med en årlig samfunnsnytte på 15,8 milliarder kroner. – På tide at samfunnsbidraget vårt blir tatt ordentlig på alvor, mener Norsk musikkråd.

Rapportutdeling Abid 7

Fredag 25.juni 2021 overrakte styreleder Bjørgulv Vinje Borgundvaag begge rapportene til kulturminister Abid Raja (V).

Rapporten fra Vista Analyse peker på at musikk blant annet bidrar til bedre helse, lengre levetid, lavere blodtrykk og bedre konsentrasjonsevner. Rapporten dokumenterer 15,8 milliarder kroner i kvantifiserbar samfunnsnytte fra musikkfrivilligheten alene.

Statistisk vinner samfunnet 304,5 liv i året på at folk deltar i musikklivet: Deltakelse i kulturaktiviteter reduserer risikoen for tidlig død med opptil 30 prosent, noe som tilsvarer en årlig gevinst for samfunnet på mellom 440 og 527 millioner kroner.

– Funnene er kanskje oppsiktsvekkende for noen, men vi visste det godt fra før. Vi håper at rapporten bidrar til å utfordre den strukturelle nedprioriteringen av musikkfrivilligheten. De konkurransefrie aktivitetene og fellesskapene vi representerer over hele landet trenger støtte i en vanskelig tid, og i det minste bør vi forvente en drahjelp som gjenspeiler hva vi gir tilbake til samfunnet, sier Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd.

Norsk musikkråd er det frivillige musikklivets organisasjon, og jobber for å legge best mulig til rette for fritidsaktiviteter som korps, kor og orkester. Organisasjonen har over tid selv opplevd at denne typen aktiviteter blir nedprioritert i kampen om offentlig støtte. Ved å dokumentere samfunnsbidraget fra musikkfrivilligheten i en faglig utarbeidet rapport, håper Norsk musikkråd å bli lyttet til i større grad i det videre arbeidet med å gjenåpne samfunnet.

Rapporten ble fredag overrakt kulturminister Abid Raja (V), som er ansvarlig for regjeringens politikk innen kultur og idrett.

– Tusen takk for at dere legger ned denne innsatsen for å få frem fakta, fordi dette trenger vi, sier Raja, som understreker at musikken i seg selv er uvurderlig.

– Det vet vi når den hjelper oss gjennom sorgen, gledene, treningsøktene, og uansett hvor du er har du med deg musikken. Men en økonomisk analyse som denne rapporten betyr noe likevel, spesielt når vi skal argumentere ovenfor andre departement. Nå vil vi prøve å følge opp dette når vi kommer til budsjettrundene.

Rapportutdeling Abid 2

NOR59 spilte for kulturminister Abid Raja før han fikk rapportene.

Styreleder Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Norsk musikkråd mener den ferske rapporten bør få konsekvenser for politikernes prioriteringer fremover.

– Vi i musikkfrivilligheten heier på idrettsbevegelsen. Men vi heier ikke på den strukturelle skjevfordelingen mellom idrett og kulturliv. Den er historisk betinget, og har blitt overtydelig i møte med pandemi og nedstenging, forklarer Borgundvaag.

– Musikk kan både forebygge og gjøre det enklere å leve med helseplager, og i demensomsorgen er musikk en kraftig medisin uten bivirkninger. Musikk har også fantastiske effekter på læring og på hjernens utvikling, fortsetter han.

– Når vi vet at ensomhet er et alvorlig samfunnsproblem, like dødelig som røyking, og forsterket under korona, og vi samtidig vet hvordan musikken inkluderer, er det vinn-vinn å satse mer på musikk til alle.

BD BB 7

Styreleder i Norsk musikkråd, Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

Med støtte fra rapportens konklusjoner, har Norsk musikkråd tre konkrete ønsker til norske myndigheter:

– Vi har behov for flere og mer egnede lokaler, vi har behov for mer støtte til instrumenter hvor dagens støtte kun dekker halve behovet vårt. Og i stort ønsker vi en større anerkjennelse for det samfunnsoppdraget vi løser, hvor vi tilbyr verdifulle konkurransefrie arenaer. Det er politiske ambisjoner om å gjøre idretten gratis, og vi både håper og forventer at den samme ambisjonen blir gjeldende for de arenaene og fellesskapene vi tilbyr norske barn og unge, sier Borgundvaag.

Gjennom det siste snart halvannet året har Norsk musikkråd erfart et økende frafall fra kor, korps og andre frivillige musikkaktiviteter. Det gir grunnlag for bekymring om varige konsekvenser langt utover pandemien.

– Våre fellesskap er utfordret av frafallet og passiviteten som følger av nedstengingen. De positive tallene fra rapporten forteller også historien om konsekvensene vi risikerer om vi ikke klarer å motvirke en negativ trend. Vi håper våre budskap lettere når gjennom lydmuren nå som vi kan kvantifisere verdien av det vi bidrar med, og konsekvensene om det forsvinner, sier Dæhli.

Når Norsk musikkråd og det frivillige musikklivet organiserer hundretusener av mennesker i kor, korps, orkestre og andre musikkaktiviteter, styrker det folkehelsen og sparer samfunnet for betydelige helserelaterte utgifter.

– Å tilby gode, lavkostnadsaktiviteter til alle aldersgrupper, blir desto viktigere når man vet at ensomhet både rammer sosialt skjevt og i alle aldre. Det har alltid vært viktig, men det har aldri vært viktigere enn nå, sier Borgundvaag.

Musikklivet gir direkte gevinster både for utøvere og publikum, gjennom blant annet musikalske opplevelser, musikkglede, fellesskap og mestring. I tillegg er det en rekke samfunnsmessige gevinster, blant annet knyttet til bedre helse og læring. I rapporten kartlegger og kvantifiserer Vista Analyse den samfunnsøkonomiske verdien av det frivillige, organiserte musikklivet, basert på tilgjengelig statistikk og data, samt en egen kvalitativ undersøkelse.

Fakta

  • Om lag 10 prosent av befolkningen opp til 80 år er aktive deltakere i musikklivet.
  • Til sammen legges det ned et betydelig antall timer i form av egenøving, fremføring og frivillig arbeid og innsamlingsaktiviteter.
  • Mye av den samfunnsøkonomiske nytten som musikklivet skaper, inngår ikke som ordinær verdiskaping. Det betyr at mye av verdsettelsen blir indirekte.
  • I rapporten verdsettes den egenopplevde nytten av øving og spilling til om lag 11,4 mrd. kroner årlig. Publikumsnytten anslås til i overkant av 500 mill. kroner årlig. Verdien av frivillig arbeid og innsamlingsaktiviteter anslås til nær 3,5 mrd. kroner per år.
  • Forskning viser at musikklivet kan gi bedre psykisk helse, høyere livskvalitet, og økt læringsutbytte hos den enkelte deltaker. Det kan ha positive eksterne effekter for samfunnet, for eksempel lavere sykefravær, mer energi på jobben, som igjen gir økt produktivitet og verdiskapning for samfunnet.
  • En norsk studie viser at å utøve musikk, sang eller teater også reduserer risikoen for tidlig død. Vista Analyse anslår verdien av vunne leveår ved å utøve musikk til 440 mill. kroner årlig.
  • Dersom bedre helse ved deltakelse i musikklivet gir økt yrkesdeltakelse og færre sykemeldinger, er forsiktige anslag på de mulige produksjonsgevinstene henholdsvis 60–603 mill. kroner og 36–145 mill. kroner per år.
  • I tillegg kommer betydelige ikke-prissatte gevinster knyttet til bedre livskvalitet, bedre læringsutbytte hos barn og unge og mindre problemadferd hos ungdom.
  • Det frivillige musikklivet representerer store verdier for individ og samfunn, noe rapporten dokumenterer.

Les rapportene her:

«Musikk i kroner og ører» «Verdien av musikk»