Kompensasjonsordninger for kultur
Forslaget til kompensasjonsordninger for utsatte og avlyste arrangementer har vært på høring. Norsk musikkråd frykter at mange av arrangementene og aktivitetene ikke får sine tap kompensert.
Regjeringen annonserte 18. mars en kompensasjonsordning for bortfall av inntekter fra billettsalg og deltakeravgifter, samt merutgifter som følge av at arrangementer må avlyses eller utsettes på grunn av pålegg fra helsemyndighetene. 27. mars sendte Kulturdepartementet forskriftene ut på en kort høring.
Kompensasjonen skal innrettes med en ordning for kultursektoren (anslått til 300 millioner) og en felles ordning for idretten, det frivillige kulturlivet og frivillige organisasjoner (anslått til 600 millioner). Finanskomiteens anmodningvedtak innebar at kun arrangementer over 50 deltakere skulle bli kompensert, men dette er nå heldigvis endret til et omsetningskrav.
Norsk musikkråd har sendt sitt høringsinnspill til Frivillighet Norge, som koordinerte innspillene til ordningen for frivillighet og idrett.
Vår vurdering
Norsk musikkråd er bekymret for at ordningene i liten grad vil nå frem til de mindre arrangørene, siden de store arrangementene har såpass stor økonomi at de simpelthen «utkonkurrere» de små.
Innretningen på ordningen vil kunne ha som konsekvens at lag og foreninger som tar høye deltakeravgifter og billettpriser overlever, mens den delen av foreningslivet som subsidierer disse gjennom dugnadsbaserte nærmiljøarrangementer som for eksempel kafédrift på 17. mai og loppemarkeder, tvinges til å endre inntektsstrategi for å overleve.
Dette står i kontrast til regjeringens og kommunenes innsats for at lommeboka ikke skal være et hinder for å delta i fritidsaktiviteter og for levende lokalsamfunn i hele landet.
Slik ordningen ser ut nå, vil avkortningen innebære at den delen av idretten og frivillig sektor som har den største omsetningen samlet sett også får flest kroner kompensert. De største arrangementene med størst billettinntekt, vil dermed motta størsteparten av de 600 millionene. Forklaringen på dette er at ordningen gjøres rammestyrt (i motsetning til en overslagsbevilgning, slik det er tilfelle for ordningene til næringslivet). Det betyr at hver søknad vil reduseres med en gitt prosent (avkortes). Hvis det er søkt om 2 milliarder totalt som skal kompenseres og potten er på 600 millioner, vil en kun få 30 pst av det omsøkte beløpet i faktisk kompensasjon.
Norsk musikkråd foreslår at det i ordningen etableres en mekanisme som gjør at kompensasjonen når reelt ut til den store bredden av frivillige arrangementer, ved at søknadsbeløp under kr 100.000 pr underledd bør ikke avkortes i den faktiske kompensasjonen.
Inntekter fra loppemarkeder ikke omfattet
Våre medlemsorganisasjoner og -lag arrangerer alle konserter, og har kurs, seminarer, øvingshelger og årsmøter. Noen av aktivitetene vil kunne søke kompensasjonsordningen, men kun i de tilfeller der det er løst billett eller deltakeravgift.
Våren skaper mange inntekter til lokal aktivitet. Det er svært uheldig å diskvalifisere store deler av de egengenererte inntektene. En stor del av våre organisasjoner, spesielt korpsbevegelsen på vårparten, er avhengig av inntekter fra loppemarkeder og lignende inntektsskapende arrangementer for å finansiere driften resten av året.
Uklart om årsmøter blir omfattet
Utkastet til forskrift stiller som betingelse at arrangementet må være åpent for allmenheten for å kunne søke kompensasjon.
Dersom begrepet blir forstått snevert, vil dette ramme kulturfrivilligheten dramatisk. Eksempelvis vil en for snever definisjon kunne ramme Norgesmesterskap, sommerkurs og sommerskoler og ulike former for mer tematiske stevner og festivaler (som sangfestival).
Årsmøter i de frivillige organisasjonene er store arrangementer med store kostnader. Ved avbestilling er det påløpte kostnader for reise-, mat- og overnattingssteder som fortsatt må betales selv om arrangementet blir avlyst. Det er også ofte en deltakeravgift knyttet til årsmøter, som ofte kombineres med fagkonferanser og tilsvarende. I denne sammenheng bør derfor årsmøter tas med.
Maks 60 prosent offentlig tilskudd
Arrangører som mottar 60 prosent eller mer av sine inntekter fra offentlig tilskudd i 2019, skal etter utkastet ikke ha rett til kompensasjon. Mange av våre lag i medlemsorganisasjonene vil antagelig innfri denne bestemmelsen. Det er likevel prinsipielt uheldig blant annet med tanke på de kulturarrangementene som finner sted blant annet i barne- og ungdomsfrivilligheten, der forutsetningene til å skape billettinntekter ikke eksisterer på samme måte. I mange tilfeller er det et uttalt mål at egenandeler skal holdes på et så lavt nivå som mulig.
Krav om registrering i Brønnøysundregistrene
De to ordningene skal ha ulike registreringskrav i Brønnøysundregistrene. Kulturrådets ordning skal stille krav om registrering i Enhetsregisteret, mens Lotteritilsynets ordning stiller krav om registrert i Frivillighetsregisteret. Mange lokale lag i det frivillige kulturfeltet har dessverre ikke registrert seg i Frivillighetsregisteret. Det bør praktiseres slik at de lag som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret ikke fratas muligheten til å søke ordningen under Kulturrådet, selv om de strengt talt hører hjemme i ordningen for idrett og frivillighet.
Ordningen vil innebære at sentralleddene skal søke på vegne av egne lag. Hvert lag skal kun søke én gang og minimumsbeløpet det kan søkes om kompensert er foreslått til kr 25.000.
Norsk musikkråd er svært bekymret for de langsiktige økonomiske konsekvensene av dagens driftsstans. Økonomien i lokallagene er betydelig lavere enn i et normalår. Konsekvensene i neste omgang vil også gi betydelig lavere momskompensasjon, en kompensasjon som er svært viktig for lokale mottakere. Bortfall av inntekter vil vanskeliggjøre lokallagenes rekrutteringsarbeid og kompetansehevende arbeid, som igjen kan ødelegge for det profesjonelle kulturfeltet.
Uten flere tiltak enn kompensasjonsordningen til arrangementer slik den nå ser ut til å bli, vil mange tusen demotiverte musikkfrivillige i hele landet og nedleggelse av vitale deler av det frivillige musikklivet være mulige konsekvenser. Vi er positive til at store arrangementer skal få noen av sine tap kompensert, men kan vanskelig se dette blir den håndsrekningen som det frivillige musikklivet har behov for.
Musikkfrivilligheten kan bli en del av løsningen
Musikkfrivilligheten er en svært viktig oppdragsgiver for profesjonelle frilansere. Normalt har våre organisasjoner hver måned 35.000 timer planlagte øvelser med én eller flere dirigenter, instruktører, pedagoger og musikere.
Organisasjonene prøver nå å opprettholde engasjementene gjennom nye digitale aktiviteter. Musikken har kraft og form som gir fantastiske muligheter til å videreføre meningsfylt aktivitet i digitale kanaler.
Her er musikkfrivilligheten en del av løsningen. Istedet for dagpenger fra NAV kan de samme midlene brukes til å fortsatt engasjere frilansmusikerne til meningsfull aktivitet barn, unge og voksne trenger i disse tider.
Organisasjonene ønsker å beholde relasjonene og samarbeidet med sine instruktører, dirigenter, pedagoger og musikere, men for å kunne fortsette å lønne og engasjere dem er de imidlertid selvsagt avhengig av inntektsgrunnlaget.
For selv om organisasjonene får beholde tilskudd også når aktivitet ikke gjennomføres på vanlig måte, utgjør statstilskuddet samlet under halvparten av organisasjonenes inntekter. Når ikke bare konserter, men også loppemarkeder og annen type inntektsbringende aktivitet må avlyses i koronasituasjonen er det svært alvorlig for en del organisasjoner, særlig for korpsene. Og dette fanges ikke opp av denne første krisepakken. Også muligheten til å fortsette å lønne profesjonelle blir sterkt påvirket.
Kommentar:
En ordning for de store idrettsarrangementene
Hvis det er den brede, organiserte hverdagsfrivilligheten som regjeringen ønsker å nå frem til, er det ikke denne kompensasjonsordningen som vil bidra til det.
Av: Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd
Kritisk for de mindre arrangørene
I arrangørfeltet er økonomien slik at bare tre av ti konserter går med overskudd og hele seks av ti med underskudd. Dette tallet kan nå øke drastisk. Hver kveld gjennomføres det mange små konserter hvor publikumsgrunnlaget ikke er så stort. Mye av billettene er heller ikke solgt på forhånd, og i disse krisetider stopper selvsagt alt billettsalg opp som en følge av at konserter blir avlyst. Hvor mange besøkende som normalt ville deltatt, kan være vanskelig å vite.
Noen av arrangørene er kommersielle arrangører og kan søke tilskudd gjennom andre støtteordninger regjeringen måtte innføre for å avbøte konkurser. Men svært mange er små, frivillig drevne arrangører og musikklag uten ansatte, som heller ikke kan skimte med høye publikumstall. Det er svært sjelden at de har noen større egenkapital å tære på. Et bortfall av vårens konserter kan i ytterste konsekvens bety konkurs, og sin tur faren for at styremedlemmer pådrar seg mange kroner i personlig gjeld. Det er derfor svært prekært at det kommer en reell håndsrekning til de grasrotarrangørene som allerede før koronautbruddet hadde en krevende situasjon.
For kor, korps, band og orkestre er ikke situasjonen så annerledes. De er alle arrangører av konserter, og de har alle kurs, seminarer, øvingshelger og årsmøter. Det er også større arrangementer som mesterskap, stevner, dugnader og loppemarkeder. Dersom kompensasjonen kan redusere tapene og inntektsbortfallet til de store arrangementene er det positivt, men det er likevel tvilsomt om ordningen vil bidra til å redusere de tapene som merkes mest i frivilligheten. Dersom inntekter fra loppemarkeder og tilsvarende inntektsskapende arrangementer ikke blir omfattet, er det svært beklagelig.
Idretten vinner?
Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, konkluderte tidlig at ordningen med de 600 millionene blir i idrettens favør. Det er antagelig ingen vinnere i denne situasjonen, men i den grad noen måtte bli det er det de aktørene som har den største omsetningen og den største publikumsappellen.
Det er ikke nødvendigvis dette vi alltid forbinder med breddeidretten. Men så er det heller ikke breddeidretten disse midlene først og fremst vil gå til. NIF har oppgitt at tapene idrettsbevegelsen vil få er knyttet til bortfallet av publikumsinntekter ved konkurranser, og andre arrangementsinntekter, treningsavgifter, lisensinntekter, sponsorinntekter, inntekter fra utleie av klubbhus og idrettsanlegg og dugnadsinntekter. For bare de avlyste arrangementene i mars måned forventer NIF et tap på 500 millioner. Ordningen er fra NIFs side tiltenkt den delen av idretten som under normale omstendigheter er den mest pengesterke og har de fleste publikumsrike arrangementene.
Det er når en ser hvilke andre arrangementer som kulturen skal konkurrere med at det blir grunn til bekymring. For når de totale tapene som søkes kompensert blir større enn potten som er til rådighet, vil nemlig ordningen måtte få en avkorting. Denne øvelsen består i at Lotteritilsynet vil kutte hver godkjent søknad med en gitt prosent, basert på hvor mye midler det er til rådighet i forhold til det totale søknadsbeløpet.
Det økonomiske tyngdepunktet i frivilligheten befinner seg i dag tungt plassert på idrettens banehalvdel. Det vil også denne kompensasjonsordningen gjøre. For de som måtte være i tvil er det bare å ta en titt på oversikten over avlyste idrettsarrangement. Det er disse arrangementene våre kor-, korps- og klubbkonserter skal konkurrere med i kompensasjonsordningen. De færreste i kulturfrivilligheten kan skimte med et tilsvarende inntektsgrunnlag og de har heller ingen særlig sponsorinntekt, lisensinntekt, treningsavgift eller utleieinntekter fra anlegg som de eier selv.
Det kan hende at det er en slags rettferdighet i at aktørene med de største inntektene, de største utgiftene og med flest publikummere også skal motta flest kroner kompensert. Og avkortingen vil nødvendigvis bli den samme for både idrett og kultur. Men det blir noe forenklet å fremstille idretten, det frivillige kulturlivet og frivillige organisasjoner som likeverdige parter i dette regnestykket.
Idrettsbevegelsen er et stort maskineri, som aktiviserer og begeistrer svært mange nordmenn, også med de profilerte arrangementene som trekke flere tusen betalende publikummere. De fortjener nok hver krone som de måtte få kompensert. Men å fremstille det som at denne ordningen vil dekke store deler av tapene i frivilligheten generelt, er å skyte vel høyt over mål.
Den økonomiske realiteten tilsier at det er de store idrettsarrangementene som samlet sett vil få en utbetaling som monner, mens frivilligheten og det frivillige kulturlivet blir med på lasset som et slags politisk alibi. Sånn sett vil ordningen kunne videreføre kulturen som idrettens fattige fetter.
Den uttalte frivillighetspolitikken er fundamentert på andre prinsipper enn omsetning og publikumsoppslutning. Det overordnede målet er å skape bred deltakelse. Den norske frivilligheten består først og fremst av de små og nære møtene, med aktiv deltakelse hos de som deltar. Det er derfor vårt felt nå lider spesielt. Vi har ikke de største publikumsarrangementene målt i omsetning, men fortsatt vil de akkumulerte tapene kunne beløpe seg til en milliard over sommeren, bare for musikk-frivilligheten alene.
I tillegg kommer alle de små og store konsertarrangører og festivaler, eventarrangører, artister, scenetekniske aktører og kinoer som forventer et inntektstap på 930 millioner i mars og april. Noen av disse vil sortere under de 300 millionene i Kulturrådets ordning, men som Norske konsertarrangører slår fast vil ikke dette nå utfordringene så mye som til anklene.
Uten flere tiltak enn det som nå er på bordet, frykter vi for mulighetene våre lag i medlemsorganisasjonene vil ha til å gjenoppta arbeidet når situasjonen normaliserer seg.
Venstre, Høyre, Frp og KrF mener at krisepakken dekker opp for store deler av tapene arrangørene i kulturbransjen, frivillighet og idrett lider i mars og april. Opposisjonen mener at krisepakken er for stram. Se sak i VG.
Kulturdepartementet har etablert en side med informasjon, spørsmål og svar om sviktende inntekter i kulturlivet, idretten og frivillig sektor på grunn av koronaviruset.