Nyheter  Fredag 9. desember 2022

Norsk musikkliv får sin første NOU

Regjeringen planlegger en kartlegging av vilkårene for musikklivet i Norge i form av en ny offentlig utredning.

20211102 kud anette trettebergstuen 036

– Vi skal rett og slett ha en stor gjennomgang av hele musikkfeltet, og da gjør vi det på den mest grundige måten vi kan, sier Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Kulturdepartementet melder i dag en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i form av en ny NOU (Norges offentlige utredninger) som skal se institusjoner, organisasjoner, frivillighet, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.

– Vi skal rett og slett ha en stor gjennomgang av hele musikkfeltet, og da gjør vi det på den mest grundige måten vi kan, sier Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til Morgenbladet.

Norsk musikkråd er svært positive til dette arbeidet – ved å foreslå en NOU har Trettebergstuen vist at hun lytter til feltet, og at hun har et ønske om å forstå hva som skal til for å styrke det norske musikklivet.

Sikre et fortsatt levende musikkliv

Utredningen kommer etter anbefaling fra en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norsk musikkråd, Creo, Norske kulturarrangører, Fono, Music Norway og Norsk jazzforum. Den skal ta for seg hva situasjonen er for musikklivet i Norge i dag, og hvilke virkemidler som eksisterer fra stat og kommune for å både videreutvikle feltet og håndtere dagens utfordringer. Målet med arbeidet er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet og sikre et fortsatt levende musikkliv i hele landet.

– Dette er en svært god nyhet, og et bevis på at sittende regjering både lytter til feltet og tar musikklivet på alvor, sier Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo i en uttalelse på vegne av musikkorganisasjonene i arbeidsgruppen.

Før koronapandemien utgjorde musikkfeltet en voksende næring med stort nedslagsfelt. Menons kartlegging fra 2018 fant at musikknæringen i Norge omsatte for om lag 12,2 milliarder kroner det året. En rapport utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra Norsk musikkråd viser at det organiserte musikklivet bidrar med en årlig samfunnsøkonomisk nytte på 15,8 milliarder kroner, og at om lag 10 prosent av befolkningen opp til 80 år er aktive, frivillige deltakere i det organiserte musikklivet. Regjeringens utredning bør svare på spørsmålet: Hvordan ser dette ut nå?

Musikk er også næringspolitikk

– Musikk er ikke bare kulturpolitikk, det er også næringspolitikk, og investeringer i musikklivet må bli like viktig for Finansdepartementet som investeringer i samferdsel. Det handler om folkehelse, levende lokalsamfunn og attraktive bosamfunn. Ringvirkningene fra musikklivet er minst like store som ringvirkningene av nye jernbanestrekninger, sier Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd.

Disse verdiene oppstår nettopp fordi musikklivets egenart handler om samarbeid på tvers av skiller mellom frivillige, profesjonelle og offentlige aktører. Virkemidlene som skal legge til rette og støtte oppunder aktiviteten er derimot begrenset av silotenkning; tilskuddsordninger er ofte øremerket aktører i en av disse kategoriene for seg, og treffer dermed ikke de mange samarbeidsprosjektene som faktisk finner sted i musikklivet.

Musikksektoren er spesielt sårbar både for politiske omprioriteringer og selv små endringer i finansiering, og en kartlegging av hvordan virkemiddelbruk og lovgivning påvirker det norske musikklivet er derfor svært viktig. Norsk musikkråd ser frem til å følge arbeidet med utredningen tett.

Les mer: