Nyheter  Tirsdag 12. mai 2020

Revidert nasjonalbudsjett 2020

Endringer i krisepakkene for kulturlivet er lagt frem.

Finansdepartementet

Finansdepartementet: Katt eller løve?

Fortsatt store utfordringer for musikk-frivilligheten

Musikk-frivilligheten kan dessverre ikke juble for endringene i revidert nasjonalbudsjett, selv om vi er hørt på viktige punkter. Styreleder i Norsk musikkråd, Bjørgulv Vinje Borgundvaag mener pakken fortsatt har betydelige svakheter.

Tilskuddspakken til idrett og frivillighet er økt med 320 millioner kroner fra 700 til 1020 millioner. Men samtidig som tidsrommet krisepakken skal gjelde for er nesten dobbel så lang som i første runde, har bevilgningen ikke økt med mer enn vel 40 prosent, og flere nye formål er tatt inn.

Mangler mye

- Skulle ordningen ha oppretthold samme nivå skulle økningen vært på nær 700 millioner i stedet for 320, før flere aktører tas inn, fastslår Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

- Musikkfrivilligheten alene har beregnet tapene til mellom 570 og 770 millioner kroner i perioden fra mars til juni. Når idrett og annen frivillighet også skal få sitt, og alpinanlegg, museer og akvarier i tillegg blir foreslått inn, må mange flere dele en kake som bare har blitt litt større. Da sier det seg selv at pakken mangler mye, og ikke holder i det hele tatt. Det er regjeringen som har stengt ned alle de inntektsbringende aktivitetene for våre medlemmer, da bør regjeringen være langt mer offensive når det gjelder å hjelpe oss i etterkant også.

Avkortning


Regjeringen har foreslått at det legges inn en avkortning i ordningen, slik at man nå kan få dekket inntil 70 prosent av tapene. I tillegg har de beholdt en avkortning i bunnen for alle som ikke henter inn mer enn 25 000 kroner i perioden fra forrige søkerunde.

- Det er veldig mange av våre medlemslag som vil få betydelige utfordringer selv om de taper under 25 000 kroner i perioden. Vi synes det er trist at regjeringen ikke har hørt på våre oppfordringer om å fjerne dette punktet, sier Borgundvaag.

Avgjørende

Nå setter styrelederen i Norsk musikkråd sin lit til at Stortinget tar nødvendige grep for å berge kor, korps og andre musikklag.

- Det er avgjørende at Stortinget justerer og utvider krisepakken for frivilligheten, slik at musikklagene overlever koronakrisen. Musikk har en ekstremt viktig funksjon i et trygt og sunt samfunn. Musikk-frivilligheten er blant våre beste mestrings- og inkluderingsarenaer, de har ingen reservebenk. Dette er aktiviteter som fremmer livskvalitet og god helse, bidrar til en bærekraftig livsstil og reduserer ulikhet gjennom sosial inkludering. Det er dokumentert folkehelseeffekt I hver tone og hver øvelse. Om Stortinget ønsker at det skal fortsette å være sånn i framtiden også, må de legge mer midler i potten, avslutter Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

CF Wesenberg Bjorgulv Vinje Borgundvaag

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder i Norsk musikkråd,

Holder ikke: - Når idrett og annen frivillighet også skal få sitt, og alpinanlegg, museer og akvarier i tillegg blir foreslått inn, må mange flere dele en kake som bare har blitt litt større. Da sier det seg selv at pakken mangler mye, og ikke holder i det hele tatt.

IMG 2282 715x452

Orkesterkrise – regjeringen overser oss (orkester.no)

— Er Abid Raja idrettsminister eller kulturminister? Dette er ekstremt provoserende. Jeg håper virkelig at Stortinget og Kulturkomitéen sørger for at kulturbudsjettet handler om annet enn idrett, sier Terje Winther, daglig leder i UNOF.

Les mer

Linda Dyrnes 1 Foto Thor Hauknes HI 1024x683

Har regjeringa glemt kulturfeltet? (ballade.no)

Klarer vi å opprettholde rekrutteringen av nye, beholde dagens unge og samtidig ha et livsgrunnlag for de profesjonelle folkemusikerne og -danserne under og etter denne tida? spør Linda Dyrnes i FolkOrg

Les mer

Bedre enn sist, men ikke godt nok

Regjeringens første krisepakke for idretts- og kulturfrivilligheten på 700 millioner kroner var så snever at veldig mange av lagene ikke engang kunne søke på den. Regjeringen skal berømmes for at de har lyttet til innvendingene på flere viktige punkter, men budsjettrammen som avsettes er for lav.

I revidert budsjett økes midlene til totalt 1,6 mrd for perioden 12. mars til 15. juni. Ordningen til kulturfrivillighet og idrett økes til 1 milliard, mens ordningen for kultursektoren ellers økes til 600 millioner.

At ordningene utvides er positivt, men det hjelper lite når midlene som avsettes til ordningene ikke holder tritt.

Flere nye inntektsarter og aktører kommer inn under begge ordningene. Når ordningene utvides i omfang og periode, blir det et paradoks hvis ikke potten øker tilsvarende. Nedslagsfeltet utvides og perioden ordningen skal gjelde for blir dobbelt så lang, mens potten som kulturfrivilligheten kan søke på økes kun med 40 prosent. Disse midlene skal i sin tur deles med idretten og frivilligheten forøvrig.

Begge ordningene vil være rammestyrte og basert på bevilget beløp. Dersom rammen for ordningen ikke rekker til full kompensasjon, foreslås den prosentvise avkortningen å være lik for alle søkere som oppfyller ordningens vilkår. Dette vil ramme de arrangementene som har den svakeste økonomien i utgangspunktet.

Det må forventes at søknadsbeløpet overstiger de midlene som er avsatt, og kombinasjonen av at det kun kan søkes om inntil 70 pst av tapet, og at søknadsbeløpet deretter avkortes, innebærer at en vesentlig del av tapene ikke blir kompensert. De minste aktørene bør vernes, ved at innvilgede søknadsbeløp inntil kr 200.000 ikke blir avkortet.

Risikoen for å miste aktivitet er nå større enn risikoen for å bli smittet. Regjeringen må legge frem klare ambisjoner på vegne av kulturlivet når fase-3-tiltakene skal legges frem. Med uteblitte øvelser, konserter og aktivitet fra mars og ut sommeren, fryktes det at mange utøvere, arrangører og lag vil falle fra eller legges ned.

Endringer i ordningen for kulturfrivillighet- og idrettssektoren

I tillegg til bortfall av inntekter og deltakeravgifter vil ordningen utvides til å gjelde bortfall av andre typer inntekter, for eksempel parkeringsavgifter og kiosksalg. Ordningen utvides også til å gjelde arrangementer uten billettinntekter og deltakeravgifter, f.eks. loppemarkeder, samt inntekter fra utleie av organisasjonseide bygninger og anlegg.

Videre utvides ordningen til å omfatte visse ikke-skattepliktige virksomheter innen museum og kultur og ideelle organisasjoner. Dette omfatter blant annet museer, akvarier og enkelte idrettsanlegg, eksempelvis organisasjonseide alpinanlegg og klatreanlegg.

Både tidsrom og målgruppe er utvidet uten at potten er økt tilsvarende. Tidsrommet for krisepakken er nesten doblet, men beløpet øker bare med vel 40 prosent. Musikkfrivilligheten alene har beregnet tapene til mellom 570 og 770 millioner kroner i perioden mars-juni.

Når idrett og annen frivillighet også skal få sitt, og alpinanlegg, museer og akvarier i tillegg blir foreslått inn, må mange flere dele en litt større kake. Pengene smøres altså tynnere utover enn før, påplusningen for frivilligheten skal dekke både musikkfrivilligheten, annen kulturfrivillighet, idrett og annen frivillighet.

I tillegg til inntekter fra loppemarkeder og lignende inntektsskapende arrangementer i egen regi, er bortfallet av inntekter fra spilleoppdrag og andre inntekter som følge av at andres arrangementer har blitt avlyst et vesentlig tap. Dette blir nå ikke kompensert i ordningen.

Ordningen skal imidlertid ikke kompensere for bortfall av medlemsinntekter, aktivitetsavgifter, innsamlingsaktiviteter, pengegaver eller sponsor- og reklameinntekter.

I de 3 månedene som kompensasjonen gjelder, må søknadsbeløpet være på minst 25.000 kr. Det gis inntil 70 pst kompensasjon, og en maksgrense på 9,3 millioner pr aktør. Bestemmelsen om at aktører som får 60 pst eller mer av inntektene fra offentlige tilskudd ikke skal omfattes, blir videreført.

Endringer i ordningen for kultursektoren

Ordningen endres ved at kompensasjon kan baseres på stipulerte tap av billettinntekter ut fra en sammenligning med tilsvarende periode/arrangement i foregående år. Regjeringen forventer at endringene i ordningen vil føre til at flere arrangementer vil søkes kompensert.

Utvidelsen til 15. juni er positiv, men det er et markant behov for større økonomisk forutsigbarhet også for aktørene som er pålagt stengt i perioden fra 15. juni til 1. september. Her finner vi mange av de store festivalene, som også er de største næringsaktørene, og hvis avlysning medfører dramatiske konsekvenser for resten av musikkbransjen.

En samlet musikkbransje har vært tydelig på at en ny krisepakke må ta hensyn til hele verdikjeden. Uten bedre og tilpassede krisepakker som ivaretar hele verdikjeden vil vi oppleve mange konkurser og nedleggelser, at kompetanse forsvinner og at det unike konsert- og festivalmangfoldet i Norge utraderes. Her ser det dessverre foreløpig ikke ut til at regjeringen har lyttet.

Økonomiske fase-3-tiltak

Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av videre varighet og eventuelle justeringer i ordningene i proposisjonen om økonomiske fase-3-tiltak, som legges frem i slutten av mai 2020.

Utfordringene vil vare mye lenger enn de umiddelbare økonomiske tapene som følge av koronarestriksjonene. Eksempelvis ser vi nå flere restriktive kommuneleger som ikke tillater korøvelser, selv om de nasjonale anbefalingene tillater det. Det er også en utfordring å ikke ha tilgang på lokaler, i vårt felt er ofte skolebygg en hyppig brukt øvingslokale. Vi hører at flere nå tenker at de vil avvente til etter sommeren med å gjenoppta sine aktiviteter. En periode på et halvt år uten øvelser, konserter og annen aktivitet vil innebære at mange medlemmer, utøvere og lag vil falle fra.

Det er derfor tvingende nødvendig å se hva vi som musikkorganisasjoner kan gjøre for å invitere tilbake til de gode kulturopplevelsene. Men til det trenger vi drahjelp fra regjeringen.

Oppsummert

Musikkfrivillighetens behov for justeringer i revidert nasjonalbudsjett, kap 325.77:

1. Rammen må justeres opp hvis frivillige lag skal kunne få nødvendig kompensasjon når både søkermasse, tapsgrunnlag og tidsrom utvides.
2. Fjern minimumsgrensen på 25.000 for å få lov til å søke, den rammer de aller minste og mest sårbare lagene.
3. Avkorting på søknadsbeløp under 200.000 kroner må fjernes. Det er i dag lik prosentvis avkorting på alle beløp, de minste aktørene og arrangørene må vernes
4. Kompensasjonen bør følge den etablerte kompensasjonsgraden på 80 prosent, ikke reduseres til 70 prosent.

I tillegg må hele næringskjeden omfattes i krisepakken for det profesjonelle kulturlivet. Norsk musikkråd organiserer også organisasjoner som både har profesjonelle og frivillige arrangører. For disse er det avgjørende at innretningen på krisepakken som Kulturrådet forvalter justeres, slik at hele verdikjeden kan ivaretas.

For fase-3-tiltakene er det av avgjørende betydning for musikklivet at:


1. Musikkfrivilligheten og musikknæringen må trygges på at de økonomiske krisetiltakene vil være der så lenge behovet finnes, selv om det vil gjelde ut i 2021 og mulig 2022.
2. Tiltakene må sikre en forutsigbar tapskompensasjon til hele verdikjeden i musikklivet
3. Rammene er for små. De må justeres opp slik at alle aktører skal kunne få nødvendig kompensasjon når både søkermasse, tapsgrunnlag og tidsrom utvides.
4. Kompensasjonsytelsene til selvstendig næringsdrivende og frilansere som har opplevd inntektsbortfall som følge av koronapandemien må styrkes og forbedres, ikke kuttes

For å sikre et musikkfrivilligheten kan gjenoppta sine aktiviteter snarest mulig er det også vesentlig at:

5. Tapte medlemskontingenter kan kompenseres når medlemmer ikke har råd til å betale.
6. Det gis tilskudd for å dekke påløpte kostnader for leie av øvingsrom, som følge av at de faste øvingslokalene ikke er tilgjengelige.
7. Det etableres nye ordninger for å særskilt igangsette og gjenoppta aktivitet.
8. Redusert aktivitet i grunnlagsåret 2020 må ikke få konsekvens for tilskudd i 2021.

Meld. St. 2 (2019-2020)

CF Wesenberg Bjorgulv Vinje Borgundvaag

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder i Norsk musikkråd,

Klare forventninger til ny krisepakke

Tirsdag kommer regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. –Hvis musikklivet skal reddes, er det nå det gjelder, varsler styreleder Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Norsk musikkråd.

Les mer