Seminarreferat 2007, i Fyresdal, Telemark

Norsk Munnspillforums seminar ble i 2007 lagt til Fyresdal i Telemark. onsdag 2. august til søndag 5. august.

Dette viste seg å være et lykkelig valg: Både konsertlokaliteter og øvingslokaler ble stilt gratis til disposisjon, og NMf møtte positive svar og blide fjes overalt, både under arbeidet med arrangementet, og i forbindelse med selve seminaroppholdet.

Arrang- og instruktører
Arrangør i år var Cathrine Grimsgaard, mor til munnspiller og NMf-medlem Even. Hele seminaret og opplegget rundt det bar preg av at hun hadde lagt ned et stort og solid arbeid.
Instruktører var – vi hadde nær sagt som alltid – Sigmund Groven, Tore Reppe, Vegard Austlid Kjøsnes og Ivar Anton Waagaard. Medlemmene i Norsk Munnspillforum føler seg, med rette, svært privilegert som har slike profesjonelle utøvere som personlig veiledere.
På forhånd var noter og oppsett med stemmefordeling forhåndsutsendt til deltakerne, etter dette oppsettet:

Og dette kan jo skremme vannet av noen hver, men bare behold det. Vannet, altså. Det er ikke slik at man risikerer bål og brann om man ikke har gjort alle leksene sine ...

Dag 0, onsdag 1. august.
Dagen før seminaret tok til, møtte godt over halvparten av deltakerne opp. Så godt som alle ble innkvartert på hotellet Airparc Fyresdal (http: / / www.airparc.com / ). De fleste kom med egen bil, men mange brukte offentlig transport, som i Fyresdal betyr buss. Enkelte var mer alternative, og kom på motorsykkel, og én kom i eget fly!

Kvelden ble brukt til inspeksjon av øvingslokaliteter og åsted for konsertene, og vi var meget tilfredse med det vi så. Det eneste springende punkt var stedet for konsert på lørdagen. Denne skulle foregå i friluft, og tørt vær har ikke nettopp vært kjennetegnet på sommeren 2007. Men i Norsk Munnspillforum har vi tradisjon for godt seminarvær, så vi lot det stå til.
Ellers var gjensynsgleden stor, slik den er det våre kretser. Det var kjempetrivelig å samles igjen. Og i løpet av kvelden begynte spede munnspilltoner forsiktig å lyde fra noen av rommene, til glede for alle.

Dag 1, torsdag 2. august.
Etter en styrkende frokost samlet vi oss i øvingslokalet i kulturhuset klokken 09.00. Leder av Norsk Munnspillforum, Torkil Skaug, ønsket velkommen, og ga ordet til ledende instruktør og sjefsideolog Sigmund. Vi var i gang! Formiddagen ble brukt til følgende:

• Generell orientering om seminaret, programmet og de forhåndsutsendte musikkstykkene.
• Øving i plenum på instruktør Tore Reppes fine arrangement av tre Grieg-melodier – ”Norge rundt” (Norsk dans nr.2), Gjendines Bådnlåt og Fola, fola Blakken. Dette stykket skulle årets seminarensemble spille på kirkekonserten i Moland kyrkje, så dette var viktig stoff.
• Øving stemmevis.
• Ensembleøving på de øvrige seminarstykkene, i mindre grupper. Dette foregår selvstendig, med ”ambulerende instruktører”.
• Opptreden av de enkelte deltakerne med selvvalgte stykker for de andre seminardeltakerne, med personlig veiledning av instruktørene. Dette er en viktig del av seminararbeidet. Her får den enkelte deltaker trening i både å opptre og å fremføre, og det blir gitt konkret tilbakemelding og konstruktiv veiledning.

Etter lunsj
Arbeidet fortsatte på samme måte som på før lunsj, men med flere innslag der småensemblene viste hva de hadde oppnådd av samspillferdighet i løpet av formiddagen. Griegarrangementet ble også spilt gjennom, men nå med mer samklang og foredrag i fremføringen.

Mediekontakt ut
I løpet av dagen ble det utarbeidet to pressemeldinger, som ble sendt ut til fylkesavisene TA og Varden, til lokalavisen Vest-Telemark blad, samt til NRK Østafjells. Den første ble sendt ut til lunsj, mens den siste, som hadde vedlagt bilder fra dagens seminar, ble sendt ut ca. 20.00.

Årsmøtet
Årsmøtet ble avholdt klokka 20.00 på hotellet. Fra dette møtet foreligger det et eget referat, og det vises til dette. Det mest grensesprengende her var at Svalbard / Longyearbyen ble foreslått som neste års seminarsted. Det blir spennende å se hvordan det tar i vei. Videre fikk Aase Håkonsen, NMfs trofaste sekretær gjennom 10 år, overrakt en gave, i forbindelse med at hun nå valgte å fratre ved slutten av (enda en) en valgperiode.

Dag 2, fredag 3. august
Før lunsj
Dagen ble åpnet med feiende gjennomspilling av Maple Leaf Rag ved Ivar Anton Waagaard, som hadde innfunnet seg i egen høye person ved årsmøtetid kvelden før. Virkelig en fin start på dagen!

Med dette var det også åpning for oss seminardeltakere til å kunne spille egenvalgt stoff med ”en av landets beste akkompagnatører”, for å bruke Sigmunds ord.

Deretter startet vi med gjennomspilling av Grieg-arrangementet til Tore. Bedre og bedre, selv om ”fluene” fortsatt svermet, og tempovariasjonene nok var noe i overkant av det arrangøren hadde ment de skulle være.

Deretter splittet forsamlingen seg opp. Sigmund og Ivar Anton dro til kirken, for å sjekke ut fasiliteter og øve. De ble fulgt av svensken vår, Lars, samt Alex, Jan, og Magne.

De fleste av de resterende spilte i småensembler, under kyndig veiledning av Vegard og Tore. Mot slutten av formiddagen gav Vegard en time i spilleteknikk, med hovedvekt på vibratoens mysterier, triller og tonekvalitet.

Endelig hadde vi en gjennomgang av lørdagens konsertprogram. Det var nokså enkelt å fylle opp – Norsk Munnspillforum har mange opptredenkåte musikere med et vidt spekter av repertoar – og på høyt nivå.

Etter lunsj
Så fikk vi anledning til å spille sammen med Ivar Anton – gjennomgå selvvalgte stykker med profesjonelt akkompagnement og ditto veiledning. Det foregikk i Moland kyrkje, av praktiske årsaker.

Utøverne som skulle opptre på utekonserten i Øyskogen hadde så en gjennomgang av repertoaret sammen med Tore i øvingslokalet. Ikke alle var til stede, så alle brikker kunne ikke puttes på plass der og da, men slik er det alltid – et lite improvisasjonselement skjerper innsatsen.

Så kom Cathrine – selveste seminarets Mor – med nydelige vafler med syltetøy. Vi kan love at de kjapt fikk bein å gå på! Et meget populært innslag!

Til sist var det gjennomgang av de utsendte soliststykkene. Her var det nok mange som ikke hadde gjort leksene sine. Imidlertid fikk vi spilt gjennom Melodi i F, Gavotte og mignon, og Age of Innocence. Sigmund gikk gjennom disse, og ga oss en idé om hvordan de skulle spilles. Dette var meget nyttig. Det er mye å hente ved å lytte med notene foran seg, og med kommentarer som følge. Det var utbredt enighet om at deltakerne bør skjerpe seg når det gjelder å være forberedt.

Stykkene som er sendt ut i år, ”går videre” til neste års seminar. Da har vi få unnskyldninger for eventuelt ikke å ha gjort jobben. Det kan også være et spørsmål om man ikke bør gå frem nettopp slik som det ble i år – at man presenterer neste års stykker på seminaret, slik at folk får en oppfatning av dem også lydmessig. Det vil kunne gjøre det enklere å øve hjemme. Det ble også snakket om at Ivar Anton eller en annen kan spille inn en CD med akkompagnement, som vi kan ha til hjemmebruk (og ikke til offentlig fremføring eller utsendelse!). Dette er gode tiltak når det gjelder å gi oss amatører støtte i øvingsarbeidet. Moro kan det også bli.

I løpet av dagen tok mediene kontakt – en lokalavis, en av fylkesavisene, og NRK Østlandet. Alle var interessert i seminaret. Avisene ville komme for å dekke enten selve samlingen, eller en av konsertene.

konserter, om jubileet, og ikke minst om unge munnspillere. Vi fikk dermed fin forhåndsomtale, spredt via eteren til Vestfold, Buskerud og Telemark. Forhåpentligvis vil det gi oss publikum – sammen med de på konsertkvelden fremherskende meteorologiske forhold. Hyggelig innslag, med god tone.
Imidlertid er det tungt å konkurrere med Treungenfestivalen, der de gamle veteranene i bandet ”Smokie” spilte, og med Notodden Bluesfestival, både medieomtale- og publikumsmessig. Desto flottere var det at vi fikk slippe til i NRK, med intervju på direkten.

Grill og gøy
Dagen ble avsluttet med deilig grillmat, og trivelig sosialt samvær ut over kvelden – i vanlig NMf-stil.

Dag 3, lørdag 4. august
Før lunsj
Øving i plenum med seminarensemblet på Tores Grieg-arrangement var en vesentlig del av øktas første del. Fremover går det, om enn med noen individuelle tilbakeskritt, som ikke gjentar seg under neste gjennomspilling – da oppstår det andre, nye ...

Derpå var det øving hver for seg og i ensembler, noe i forbindelse med konsertene, og noe av pur interesse og glede.

Magne Berge, utflyttet førsdøl, som har hjulpet oss godt med å skaffe lokale artister til konsertene, ankom også. Så fikk seminarlyden høre noe nokså uvanlig i vår sammenheng: Magne spilte hardingfele og Per HH munnspill, i en bruremarsj fra Dalarne, i Merit Hemmingson-stil. Tore ble også med, og ga solid og utfyllende tonefølge i bunnen av lydbildet. Det var en god ting, som formann Mao antakelig ville kunne ha formulert det.

Utekonsert i Øyskogen
Greit fremmøte, og interessert publikum, samt flotte, historiske omgivelse i form av middelalderbygninger i en koselig park, var det som var rammen for Norsk Munnspillforums utekonsert.

Samtlige innslag gikk mer eller mindre som smør. Alle medvirkende gjorde gode fremføringer, og det varierte repertoaret lot til å treffe tilhørerne veldig godt. Skal noen trekkes frem, må det vel bli våre yngste seminarmedlemmer, som begge vakte stor åtgaum med sine innslag. 11-årige Fredrik, som har spilt i litt over et år, hadde en flott, og personlig preget, fremføring av Bruremarsj fra Seljord, etter Leiv Sandsdalen. Dette er antakelig den mest kjente norske bruremarsjen vi har, og det var ordentlig moro å høre og se Fredrik spille denne.

13-årige Even, på sin side, rundet av konserten med en meget fin versjon av Reodors ballade. Det er tydelig at denne gutten har vokst, på mer enn én måte. Her har vi utvilsomt mye godt i vente.

Ellers ga Eirik Levang, en stigende lokal stjerne, oss en flott fremføring av Dixie Chicks-låten You Were Mine. Dette var en kar med flott stemme – dog noe preget av en uke på Norway Cup ...

Günther slo til med sin egen Erkjennelse, og vår svenske venn Lars spilte Gabriels Oboe, en prestasjon som imponerer, når man vet at han har puslet og spilt munnspill på kammerset i ca. et år, uten å ha noen andre å støtte seg til.

”Veslebladet” – Vest-Telemark Blad – ankom etter konserten, men var til gjengjeld veldig interessert, og virket svært positiv i forhold til våre aktiviteter og 20-årsjubileer. Resultatet kan man se her: http://vtb.no/vis.php?id=3408.

Etter lunsj: Omvisning på bygdetunet i Øyskogen, og i ”byen”
Dette var en glimrende forestilling, levert av Kjetil Straume (til høyre), som til daglig samler nøtter som NAV-sjef i Fyresdal. Nevøen til ”lektor Tørdal” (Gisle Straume) i barnetimehørespillet Stompa, viste virkelig at i denne familien ligger kunstnergenene solid innplantet, i form av fortellerkunst, skuespillerkunst og felespill. Og i Kjetil Straumes historiefremstilling gikk disse opp i en høyere enhet, sammen med et kunnskapstilfang av de sjeldne. Ikke bare fikk vi de tradisjonelle ”bygdetuninnslagene” i form av omtale av Fyresdals helt særskilte form for rosemaling, og presentasjon av redskap og tekstilkunst: Kjetil ga også til beste soger om enkeltmenneskeskjebner, samt om bjønneskyttere, spelemenn og prester – av flere sorts kalibre (både tørre og våte).

Derpå fikk vi en tur innom det gamle bakeriet, som står med originalt interiør fra tidlig 60-tall og eldre, inkludert redskap og bakerovn. Her var også mange slags maskineri, for eksempel en ”bollemaskin”. Og interiøret i leiligheten i 2. etasje var lett gjenkjennelig for dem i gruppen som hadde passert de første 50.

Så ble det en tur i ”Førsdalsbyen”, Moland, fortsatt under inspirert guiding av ”trygdesjefen”. Her, i det helt innerste av landet, ikke utpreget kystnære Fyresdal, har man en ”dorf” med en gate som av alle ting heter ”Skippergata”! (til venstre) Forklaringen er at det faktisk en gang bodde en skipper i denne gaten, nemlig skipperen på rutebåten som en gang – før veien kom - kommunikasjonsmessig forbandt tettstedene Moland ved nordre og Kilegrend ved søndre ende av 3 mil lange Fyresvatn. Huset til skipperen står fortsatt, og er godt bevart, med opprinnelig, håndhøvlet panel. Andre gater i byen er Lensmannsgata og Momrakvegen, der man i førstnevnte, foruten lensmannens hus, også finner en estetisk og miljømessig katastrofe, i form av Telenors svære antenne, som brutalt er klasket ned midt inne i en historisk verneverdig trebebyggelse i ”byen” – til overmål etter at et fint trehus måtte rives for å gi plass. Her får vi til fulle demonstrert at estetisk og sosial forståelse ikke nødvendigvis henger sammen med intelligens og ingeniørinnfall. Snarere tvert i mot, ville man kanskje kunne si.

Kjetil rundet av med en rekke tips og anbefalinger om nettsteder der man får hjelp i slektsforskning. Så fikk han overrakt vel fortjente blomster, og mottok en applaus så rungende som man med rimelighet kan forvente at en gruppe på ca 20 entusiastiske mennesker i friluft skal kunne klare å få til. En stor ettermiddagsstund hadde vi fått, og mange myter om kjedelige guider på kjedelige museer var effektivt sendt til de mentale evige jaktmarker.

Så var det spilling i smågrupper på øvingslokalet i Kulturhuset.
Deretter øving i kirken.
Og så kom fylkesavisen ”Varden”.

Festmiddag

Her hadde vi busskyss til og fra Fossumsanden camping, Hauggrend, der feiringen fant sted. Vi holdt det i familien: Sjåfør var Sveinung Berge, far til Øyvind, bror til Magne, og sønn av Olav. Alle er omtalt lenger nede. Festmiddagen var preget av det alle festmiddager skal være preget av: Godt humør; positive og feststemte mennesker; deilig mat og godt drikke; gode taler med innhold og vett; personlige tilbakeblikk på hendelser i NMF-historien og medlemmenes historier; takk, ære og heder til dem som fortjente det; gode samtaler; og mye, mye mer ...

Dag 4, søndag 5. august
Før lunsj
Formiddagen var preget av god stemning fra gårsdagen – et godt måltid sammen med gode venner er noe som sitter i lenge, i beste forstand. Og konserten i Øyskogen var et musikalsk høydepunkt, med interessert, positivt og smilende publikum. Heller ikke noe dårlig evenement på se tilbake på. Og omvisningen på bygdetunet i Øyskogen var i seg selv verdt turen til Fyresdal,

Så måtte vi til med Tores Grieg-arrangement. Gode råd og strenge beskjeder om scenefremtreden blir gitt.

Deretter fikk vi en gjennomspilling av russisk-engelske Michael Spivakovskis munnspillkonsert, skrevet til Tommy Reilly og fremført første gang i 1951 – den første munnspillkonsert verden har sett – eller hørt. Aldri tidligere hadde noen komponert for sammensetningen symfoniorkester og det simple instrumentet munnspill – det var en bokstavelig uhørt kombinasjon. Utøveren denne gang var Jan Ingemann Petersen, og det var mange i salen som stønnet og ble svette, i pur imponerthet, av denne fremføringen – Jan er et stort talent, og behersker en hurtighet og presisjon få andre kan oppvise. Men så er han nok også antakelig en av dem blant våre medlemmer som har den største øvingsdisiplinen. Så her er det nok flere årsaker til ferdighetsnivået (slik det nok kan være for de fleste av oss)..

Deretter spilte Georg No Pesto. Dette er en melodi som Günther har laget, og bak tittelen ligger en historie. Komponisten – som er en mann med mange talenter – bidro med stødig og vakkert tonefølge på gitar. Dette var en svært publikumsvennlig helhet som ga betydelig mersmak. Her kan vi nok komme til å høre flere numre og utøverkombinasjoner etter hvert.

Før vi så gikk til øving individuelt og i forskjelloge gruppekonstellasjoner, slentret Torkil seg elegant gjennom Så seile vi på Mjøsa for oss. Virkelig behagelig å høre på. Og vi fikk igjen demonstrert at det gjøres fremskritt fra år til år blant seminardeltakerne.

Eplekake
Seminarets ”Mor”, slo denne dagen til med varm eplekake. I sannhet en verdig oppfølger til gårdagens deilige vafler.

NMf har hatt som tradisjon på sine konserter å ha med lokale artister. I Fyresdal var det naturlig å spørre The Sugar Plum Fairies (http://en.wikipedia.org/wiki/Sugar_Plum_Fairies, og http://bandindex.no/index.cfm?template=info.cfm/6929). Dette folk-køntri-vise-pop-rockbandet, som har hentet inspirasjon fra så vel Odd Nordstoga og Hellbillies som Beatles og Pink Floyd, vant Fyresdal kommunes kulturpris i 2006. Bandet har fått positiv omtale for sitt album ”Fivrelddans”, der blant andre konsertens andre gjesteartist, hardingfelespilleren Magne Berge, er gjesteartist. Han er for øvrig onkel til Sugar Plum Fairies’ frontfigur, Øyvind Berge.

Opplegget for konserten var ellers det vanlige: Seminarensemblet først ut, med årets innøvde seminarstykke. Deretter en vel gjennomtenkt blanding av utøvere og nivåer, fra nybegynnere til profesjonelle, og av ulike musikkstiler og fremføringsmåter. Kulminasjonen kommer i form av innslagene med Sigmund med tonefølge, mot slutten av konserten.

Konsertstedet var Moland kyrkje, som er et meget godt kirkerom for musikk.

Selve konserten
Moland kyrkje fylte seg etter hvert godt opp, med et publikum med god aldersspredning. Sigmund ønsket velkommen, i velkjent, vennlig, rolig og behagelig stil. Så var det Seminarensemblets tur, og etter dette trillet den ene perlen etter den andre ut fremfor det meget interesserte publikummet.

Det var ingen tvil om at konserten traff publikum, med det innholdet og den formen den hadde. Applausen var stor, og reaksjonene man kunne høre folk imellom på vei ut av kirken etter konserten, og ute på kirkebakken, var veldig positive. En dame fortalte at ”tårene bare kom”, og ellers kunne man høre at folk hadde hatt forskjellige personlige høydepunkt gjennom programmet. De fleste hadde nok høydepunktene mot slutten, da de profesjonelle trådte til, men det var tydelig at mange ”følte seg truffet”, for å si det slik, også av den første delen av programmet. Og slikt er det hyggelig å oppleve!

Etterdønning
Det er pussig med den første tiden etter en konsert. Man er liksom så tom og rar inni seg, Tappet for energi, på en måte. Man har gjennom flere dager jobbet seg frem mot det klimakset konserten representerer, og når det hele er over, er man liksom ... ja, utladet.
Da er det godt å kunne samles, se litt bakover, hygge seg med gode minner fra dette seminaret, og de tidligere. Diskutere konserten, dele egne og andres reaksjoner. Se fremover – hva skal man gjøre videre? Blir det noe mer spilling før neste seminar?
Og så må man spise litt kake, skravle litt generelt, hilse på partnere og pårørende og barn som har kommet for å overvære ettersommerens kulturelle høydepunkt på nasjonalt nivå, og ha det sosialt. Være sammen. Høre sammen.

Og så skal gode ord sies. Seminarledelsen skal takke, og dele ut deltakerbevis. Vi skal takke seminarledelsen, og hverandre. Og alle skal takke Cathrine, seminarets Mor, som har stått på for oss i lange tider, både med forberedelser, avtalegjøring, søknader om støtte, med mat og kos, og med daglig organisering og hyggelig tilstedeværelse. Vi gratulerer med fremragende innsats!

Og så skal noen reise. Andre hadde ikke tid til å være med på etterdønningen, men måtte fyke av gårde straks konserten var over. Det hadde de helt sikkert gode grunner til. Og noen blir til dagen etter, og kan reise etter en hyggelig aften og ditto frokost.

Men alle er vi enige om én ting: Det var en fin tur! Med innlagt festmiddag, og med to konserter. Og best av alt: Tilhørighetsfølelsen. Den gode følelsen av å høre til, ha noe sammen med andre.

Og så vet vi at det blir et seminar til neste år!

Og vi takker. Alle sammen.