Lubna Jafferys første kulturbudsjett er ikke et musikkbudsjett

Stortinget avholder høring 20. oktober. Vårt skriftlige høringsinnspill kan du lese her.

Budsjettvinneren til Jaffery er museer og skip, som har fått en økning på nærmere 200 mill kroner. Det å få flere barn og unge inn i fritidsaktiviteter er også prioritert, men med kun 10 mill kroner for å følge opp tiltak i en handlingsplan for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter. Det er bra at dette prioriteres, men det blir nærmest som småpenger å regne når en ser hvor langt regjeringen strekker seg for å rekruttere til idrettsaktivitet. Bare for å kartlegge kunstgressbanene skal det brukes 5,5 millioner til neste år.

Jaffery leverer på bevilgningen til momskompensasjon, som er og har vært en viktig sak for frivillig sektor. I og med at organisasjonene ikke er momspliktige, betaler de moms uten å kunne sende momsregninga videre til andre. Det er derfor helt nødvendig å få dette kompensert. Det er imidlertid ikke noe nytt om en regelstyring av ordningen, slik som Frivillighet Norge har etterlyst.

Det frivillige kultur- og musikklivet opplever rekrutteringsproblemer etter pandemien. Norsk musikkråd har dokumentert hvor viktig deltakelse i musikk er for livskvalitet og folkehelse. 2024-budsjettet svarer ikke på denne utfordringen. Det er viktig å tilrettelegge for at det kan oppleves kultur, men vi trenger også ressurser for å få flere til å delta i å utøve musikk og kulturaktiviteter.

Flere tiltak flyttes til spillemidlene

Prognosen fra Norsk tipping tilsier at det blir over en 1 mrd til kulturformål fra spillemidlene i 2024, en økning på drøyt 75 millioner fra i år. Fra 2024 vil studieforbund flyttes tilbake fra spillemidlene og over på statsbudsjettet.

I strategi for kulturfrivillighet ble det slått fast at det skulle igangsettes en opprydning av hvilke formål som kunne motta spillemidler, i form av at det skulle utarbeides en forskrift for å sikre at tildelingene tilfaller det sivile samfunn, frivilligheten og andre ikke-kommersielle formål.

Mens vi venter på at arbeidet med forskriftsfesting skal komme i gang, flytter regjeringen enda mer inn på tippenøkkelen, ved at de tar 22,6 millioner fra barne- og ungdomstiltak over på spillemidlene.

Ifølge budsjettforslaget skal det etableres en ny ordning for «barne- og ungdomstiltak på høyt kunstnerisk nivå». Ordningen vil omfatte noen av tiltakene som nå er foreslått overført til spillemidlene og skal gjelde fra fordelingen av spillemidlene i 2025. Det er godt mulig dette vil få noe for seg, men vi kan ikke se hvordan dette grepet svarer på målsetningene som ble gitt i strategi for kulturfrivillighet.

Dette illustrerer hvorfor det må komme på en plass et uttalt formål med bruken av midlene og at den årelange tradisjonen med å saldere kulturbudsjettet med spillemidler nok engang er videreført.

Hva skjedde med regionale kulturfond?

I forslaget til 2024 nevnes ikke regionale kulturfond med ett ord. Dette var en av de få store nyvinningene for kulturlivet i regjeringsplattformen, når vi nå er halvvegs ut i regjeringsperioden er det lite som tyder på at regjeringen vil ha evne til å levere på dette, men vi hadde håpet at hvert fall viljen fortsatt var der.

Med Hurdalsplattformen varslet regjeringen at de ville innføre regionale kulturfond, og i budsjettet i fjor ble det også slått fast at målsetningen var «å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet.».

Mange kulturorganisasjoner har applaudert og stilt seg bak initiativet, og det er også gitt innspill til innretning og ambisjonsnivå. Fylkeskommunene har også sluttet seg til.

Krevende for helårsarrangører

Behovet for en styrking av arrangørene er pekt på av blant annet Kulturrådet i flere år, uten at det er tilført friske midler over Kulturfondet. Mange arrangører er underfinansierte og mangler dermed kraften til å tiltrekke seg artister og musikere, kompetanse, ledere og produksjonsapparat. Norsk musikkråd har sammen med arrangørorganisasjonene pekt på at arrangørstøtten over Kulturfondet må økes med minst 30 millioner og at produksjon – komposisjon og konsertfremføring må økes med minst 20 millioner i 2024.

Det er positivt at kunstnerstipendene skal økes, men vi finner dessverre ingen signaler om å det blir særlig økt rom for å styrke arrangørene over Kulturfondet i 2024.

Driftstilskudd som hovedregel

I følge tilskudd.no finnes det 58 statlige tilskuddsordninger og 75 enkeltstående tilskudd finansiert over statsbudsjett og spillemidler. Norsk musikkråd har etterlyst at innretningen av statlige tilskudd først og fremst må være i form av frie midler, det vil si brede ordninger der størrelsen på tilskuddet er basert på kriterier som oppslutning og utbredelse.

I fordelingen av spillemidler til kulturformål ble det gitt en positiv økning i driftstilskuddet til Nasjonale musikkorganisasjoner. Vi forutsetter at denne økningen blir videreført når spillemidlene skal fordeles i 2024.

Noen av musikkorganisasjonene mottar grunnstøtte fra Barne- og familiedepartementet, og denne ordningen vil styrkes med 10 millioner i 2024.