Musikk og folkehelse

I et kulturperspektiv er en forutsetning for god folkehelse tilstrekkelig tilgang på kunst og kultur. Mange finner glede i musikken alene og i fellesskap med andre, og musikk er for mange med på å gi dem et meningsfullt liv.

I folkehelsemeldingen beskrives en metode «ABC for bedre psykisk helse», metoden skal innføres i folkehelsearbeidet i den kommende perioden. ABC står for act, belong, commit – gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe meiningsfullt. Musikklivet er en god ABC metode. Det å arrangere festival, synge i kor, spille ett instrument sammen med andre sjekker ut alle ABC-punktene og gjør musikklivet til ambassadører for metoden. Deltakelse i musikklivet kan gi generelt bedre psykisk helse.

Norsk musikkråd gav ut en forskningsrapport i 2020 om Verdien av musikk. I denne oppsummeres effektene av musikk. Folkehelse berøres sterkt av graden av fellesskap i samfunnet, en av de største helseutfordringene vi har i dag er ensomhet. Musikk er en stor sosial ressurs, og Norsk Musikkråd organiserer hundretusener av mennesker i kor, orkestre i tillegg til de hundre tusen rocke- og nå etter hvert rapmusikere som skaper sosialt felleskap, identitet og tilhørighet.

Musikken har også flere helsefremmende effekter på oss mennesker, til eksempel:

• Barn som ikke fullfører videregående skole har større risiko for arbeidsledighet, uførepensjonering og lav inntekt. Musikk og deltakelse i musikk bidrar positivt på kognitive ferdigheter, som igjen kan bidra til kreativitet og øker læringsevne blant annet innen språk og leseferdigheter. Når man opplever mestring i forbindelse med musikkøvelse, kan dette bidra positivt på selvtillit og tro på egne ferdigheter. Studier viser at å øve på musikk, spesielt innenfor rytmiske sjangre, kan være fordelaktig for barn med dysleksi.

• For slagpasienter kan musikk bedre kognitiv og motorisk restitusjon, og musikkterapi har eksempelvis god effekt på slagpasienter med afasi. Studier viser også at personer som har mistet taleevnen på grunn av hjerneslag i venstre hjernehalvdel, fortsatt kan synge når høyre hjernehalvdel er intakt.

• For personer med Parkinson, Celebral Parese og autisme kan musikk virke positivt. Særlig sang forbedrer mange kognitive ferdigheter hos personer med Parkinson, mens musikkterapi hos barn med Celebral Parese har vist seg å forbedre oppmerksomhet og kommunikasjon, samt hjernens evne til å endre eller tilpasse seg ny atferd eller opplevelser. Studier viser også at musikk kan hjelpe barn med autisme å uttrykke og forstå egne følelser, samtidig som det kan forbedre humør, språk og motorisk kontroll.

• Å delta i musikklivet har også en positiv effekt på håndtering og forebygging av stress.

Musikkfrivillighetens trenger gode tilpassede lokaler som ikke er helseskadelige. Lokaler som i stor grad allerede eksisterer som skoler, og eies av kommunene. I tråd med bærekraftig omstilling bør det ikke være behov for egne kulturspesifikke lokaler, når eksisterende lokaler ofte er tilgjengelig på ettermiddager, kvelder og i helger. Det bør derfor tilrettelegges for at disse lokalene er tilgjengelig i tidspunkt uten skoleaktivitet. Det bør samtidig prioriteres å ruste opp disse lokalene i samarbeid med lokal musikkfrivillighet. Da blir anleggsløft som også hensyntar musikkaktivitet gjennomført på en mest mulig økonomisk og klimavennlig måte.

Den lokale musikkfrivilligheten kan bidra med å forsterke folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner gjennom sin aktivitet. Lokale og regionale musikk og kulturråd bør være en naturlig samarbeidspartner for kommuner og fylkeskommuner når det gjelder temaer som vil styrke musikkfrivilligheten, og dermed styrke folkehelsen til dem som deltar.

Deltakelse i det frivillige musikklivet har også en betydelig samfunnsøkonomisk side, med en samfunnsnytte på minst 15,8 milliarder.

Samarbeid for å nå målene om bedre folkehelse. Det bør oppfordres til godt samarbeid mellom lokal og regional musikkfrivillighet, og kommuner og fylkeskommuner.

Norsk musikkråd vil jobbe for:

• Deltakelse i musikk og kulturaktiviteter blir omtalt som like viktig for folkehelsen som idrett
• Lokaler til utøvelse av musikk og kulturformål er tilpasset sitt formål og dermed ikke helsefarlige.
• Fremme at musikklivet bidrar til god psykisk helse gjennom deltakelse, engasjement og samhold, fremme arbeidet med forskning på feltet.
• Samarbeid på tvers mellom kommune og lokale råd kan bidra til å legge til rette for et musikkliv i levende lokalsamfunn.

Konkrete tiltak:

• Sette musikkens betydning for folkehelsen på den politiske dagsorden
• Legge til rette for tilskudd som setter søkelys på folkehelsefremmende tiltak spesielt
• Norsk musikkråd skal være drivkraft for å etablere og utvikle kulturråd som bindeledd og talerør inn i kommunens kultur og folkehelsearbeid. Gjennom samarbeidet sikre lokaler som er tilpasset kulturformålene