Nyheter  Søndag 10. mai 2020

Ja, vi elsket

Om vi fortsatt skal lære å synge og spille i dette landet må politikerne ta grep nå. Hvis ikke blir det Ja, vi elsket.

Leserinnlegget stod på trykk i Klassekampen 9. mai

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder Norsk musikkråd
Tone Østerdal, leder Norske konsertarrangører
Hans Ole Rian, forbundsleder Creo kultur
Rhiannon Hovden Edwards, leder Virke kultur og opplevelser

Hva har Odd Nordstoga, Tine Thing Helseth og Silje Halstensen/Bendik til felles? Tre av våre fremste artister la grunnlaget for sin suksess i det frivillige musikklivet. Hver eneste dag skaper profesjonelle og frivillige musikalske opplevelser sammen som gir livene våre mening. Nå står mange på kanten av stupet. Koronakrisen drar med seg både profesjonelle arrangører og frivillige musikklag i dragsuget.

Profesjonelle og frivillige musikere er gjensidig avhengige av hverandre. Underskogen av band, kor, korps, orkestre og andre musikklag er hele musikk-Norges talentfabrikk. Samtidig er de frivillige lagene en gigantisk arbeidsgiver. 40 millioner dugnadstimer skaper inntekter som brukes til å lønne tusenvis av profesjonelle musikere. Når de profesjonelle musikerne ikke instruerer korps og kor spiller de konserter eller opptrer på festivaler som betaler en annen del av lønna. Frivillige lag trengs ofte for å gjennomføre festivalen, og det gir dugnadsinntekter i foreningskassa som går tilbake igjen til musikerne som instruerer laget.

Adobe Stock 246950451

Dette musikalske økosystemet tar vare på noe av det fineste vi har, og innebærer at vi kan bruke dugnadsinntektene til å lønne musikere som skaper meningsfulle musikkopplevelser for utøvere og tilhørere.

Nå kan koronakrisen knekke nakken på festivaler, arrangører, korps, kor, og musikklag. Aktivitetene som skaper inntektene, er forbudt. Krisepakkene som skulle redde lagene, er ikke riktig skrudd sammen. Musikkfrivilligheten har beregnet tap for mars og april til over 350 millioner kroner, men fikk bare søkt om under en tidel dekket gjennom krisepakken Bare konsertinntekter over en viss grense var søknadsberettiget, og nærmere 5500 av 6700 musikklag falt helt utenfor. Loppemarkedinntekter som kan gi et korps én million på en helg er ikke mulig å få dekket. Samtidig står over 400 millioner kroner ubrukt av Stortingets krisebevilgning til frivilligheten.

Festivaler og arrangører er i en dobbelt fortvilet situasjon og kan tape flere milliarder, både i år og på lengre sikt. Krisepakken som gjaldt tapte billettinntekter har gått ut på dato, bokstavelig talt, og vi er ikke tilstrekkelig betrygget av kulturministerens antydning om en videreføring. I koronakrisen har vi flere ganger kopiert danske løsninger, det bør vi også gjøre her. Danske myndigheter har utvidet, forlenget og forbedret sin kompensasjonsordning, som kompenserer for netto utgifter og ivaretar hele næringskjeden. I tillegg har danskene gitt ordningen tilbakevirkende kraft slik at de som først falt utenfor nå likevel kan få dekket av sine tap.

Festivalene hører med, sammen med skisentre og dyreparker, når vi snakker om kompensasjonsordninger for sesongbaserte virksomheter. Det må også komme en løsning som ivaretar de ideelle foretakene, som vi har mange av innenfor musikklivet. Næringslivets krisepakke gjelder foreløpig ikke næringslivsaktører som tilbyr musikkopplevelser uten å ta ut utbytte. Og mens gresset gror dør musikklivets kalver og kyr.

Dette musikalske økosystemet tar vare på noe av det fineste vi har, og innebærer at vi kan bruke dugnadsinntektene til å lønne musikere som skaper meningsfulle musikkopplevelser for utøvere og tilhørere.

Musikk har en ekstremt viktig funksjon i et trygt og sunt samfunn. Når vi nå skal forberede oss på å få hjulene i gang igjen er det også god samfunnsøkonomi å redde musikkfrivilligheten. Artister kan fortsette med meningsfull jobb i stedet for å heve dagpenger eller søke kompensasjon. NAV vil få færre søknader og behovet for støtte reduseres. Hjulene holdes i gang og sikrer at vi fortsatt har et frivillig musikkliv i fremtiden.

Musikk er også god folkehelse. I tillegg til å gi oss livsglede og bedre liv, lever vi lengre av det. Spiller du på én korpsøvelse i uka reduseres risikoen for tidlig død med 30 prosent.[1] Å være tilhører på konsert eller festival har også dokumentert helseeffekt, både for utøvere og tilhørere er dette dokumentert i en ny norsk studie.

Odd var aktiv i folkemusikkmiljøet, Tine fikk starte i to av Norges beste musikkorps, mens Silje engasjerte seg i rockeklubb og festival. Hver uke gleder hundretusenvis av barn, unge, voksne og eldre seg til å lære å spille og synge sammen, sammen med det profesjonelle musikklivet samler de oss alle i felles musikkopplevelser.

Om få dager skal vi synge Ja, vi elsker, sammen. Om vi fortsatt skal lære å synge og spille i dette landet må politikerne ta grep nå. Hvis ikke blir det Ja, vi elsket.

Temaside om koronaviruset