— Det eneste jeg ikke kan gÃ¥ glipp av

«Jeg sto i skyggene i regn og vind. Jeg var en fremmed til du åpnet deg og lot meg inn», synger Optimistkoret her på Fellesskapet aktivitetsenter i Askim.

Disse linjene fra Ole Paus´ Engler i sneen får en ekstra dimensjon når man hører menneskene på senteret fortelle hvordan de opplever det å få komme hit, inn i varmen og synge sammen.

Maryana har levd et hardt liv på gata i Malmö, det høres på Østfold-dialekta når hun forteller om livet sitt. Gitaren var hennes følgesvenn i mange år, og hun har både spilt og sunget mye opp igjennom årene, men det er lenge siden.

— Jeg sluttet å spille. Det ble bare heroin i ti år. Gitaren solgte jeg. Stemmen er heller ikke det den var, unnskylder hun seg.

Men for oss som var så heldig å høre koret synge både Engler i sneen og En stjerne skinner i natt, var det ingen grunn til å unnskylde den. Gjennom Optimistkoret har hun gradvis fått tilbake sanggleden og hun har til og med prøvd å ta frem gitaren igjen.

— Fingrene er ikke som de en gang var så det er vanskelig å ta grep på gitaren, men jeg prøver, for nå har jeg så lyst til å spille og synge igjen.

En annen som har funnet seg godt til rette i koret er Jerry. Han er yrkesdanser med en lang karriere som scenekunstner både i Sverige og Norge. Det er lett å se der han strutter i sangrekka.

— Når jeg synger i dette koret får jeg rettet energien til en varmere og dypere følelse, sier han.

For Maryana har et langt liv på gata satt dype spor. Kroppen er sliten og store smerter kan ødelegge en dag før den har begynt. Så det hender hun må avlyse planer, men hun strekker seg langt for å få med seg korøvingene.

— Det er det eneste jeg ikke kan gå glipp av.

Optimistkoret er et samarbeid mellom Musikk i fengsel og frihet, Østfold musikkråd, Kulturdråpen og Indre Østfold kommune.