Hovedkonklusjoner fra akustikkmåling av øvingsrom i Stavanger

Målingene viser at storsalen med et volum på 1041 m3 er egnet som et stort ensemblerom for øving for akustisk lydsvak musikk for grupper inntil 40 sangere. Den gjennomsnittlige etterklangstiden på 0,7 sekunder er for kort for akustisk lydsvak musikk, men egnet til forsterket musikk. Slik rommet er i dag, er det best egnet til forsterket musikk. Den korte etterklangstiden mellom 400 Hz og 1250 Hz gir høyere bassfaktor enn ønskelig (jfr. fig 2), noe som gir et rumlete lydbilde. Det kan gi balanseproblemer for alle typer musikkensembler.

Den smale romformen vil gjøre at utøverne vil komme tett på vegger. Resultatet er mye direkte tidlig refleksjon og høyt lydtrykknivå. Titteskapscenen vurderes som ikke egnet til musikkformål. Bakgrunnsstøyen er over anbefalt grense.

Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for permanent utbedring av lydforholdene.

Målingene viser at stuen med et volum på 271 m3, har volumpotensiale for inntil 10 personer. Lokalets utforming med «to rom» som består av ulik takhøyde og takform, gjør det ikke egnet til musikkutøvelse. Gjennomsnittlig etterklang er ved øvre anbefalte grense for akustisk lydsvak musikk. Bassfaktoren er lavere enn ønskelig. Målingene viser lav klarhet i rommet. Dette har betydning for lytteforholdene og taletydelighet. Bakgrunnsstøyen er over anbefalt grense.

Samlet sett er rommet uegnet for musikk, hovedsakelig pga størrelse, romform og takform. Delen med størst takhøyde kan fungere for små grupper lydsvak musikk, inntil 5-6 utøvere, forutsatt utjevning av den ujevne frekvensfordelingen. Alternativt kan rommene dempes til kurs- og møtevirksomhet og blir da ikke egnet til noe musikkformål.

Dersom man ønsker å gjennomføre akustiske tiltak i rommet anbefales det å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for permanent utbedring av lydforholdene.

Målingene viser at ensemblerommet har tilstrekkelig volum som øverom for akustisk lydsterk musikk for inntil 6 utøvere. Som øverom for akustisk lydsvak musikk, er volumet tilstrekkelig for inntil 12 utøvere. Den lange og smale romformen er uhensiktsmessig og medfører at utøverne vil komme tett på vegger. Resultatet er mye direkte tidlig refleksjon og stedvis høyt lydtrykknivå. I tillegg er de dype dragere et stort problem: Utformingen av rommet gjør det ikke egnet til musikk.

Gjennomsnittlig etterklangstid (0,7 sek.) er innenfor anbefalt lengde for akustisk lydsterk musikk, men for kort for akustisk lydsvak musikk.

Bakgrunnsstøyen (39 dBA) er svært høy og langt over anbefalt grense (30 dBA).

Målingene viser at ensemblesalen er tilstrekkelig som øverom for akustisk lydsterk musikk for opptil ca 20-24 utøvere. Som øverom for akustisk lydsvak musikk, har rommet tilstrekkelig størrelse for øving med inntil ca 35 utøvere i strykeorkester og for kor opp til ca 50 personer. For lydsvak akustisk musikk er etterklangstiden for kort.Den lange og smale romformen vil gjøre at utøverne vil komme tett på vegger. Resultatet er mye direkte tidlig refleksjon og stedvis høyt lydtrykknivå. Bakgrunnsstøyen er innenfor anbefalt grense.

Målingene viser at aulaen med et volum på 1300 m3 og gjennomsnittlig etterklangstid på 0,9sek., er egnet som fremføringssal for forsterket musikk. Scenens areal tilfredsstiller ikke kravet for areal til akustisk lydsterk musikk, stort ensemblerom. Vi anbefaler at rommet ikke brukes for mer enn 25 utøvere i lydsterk musikk. Etterklangstiden er for kort for akustisk lydsvak og lydsterk musikk. Etterklangstiden i bassområdet er for lang, og det er store variasjoner mellom de ulikemålepunktene. De korte etterklangstidene mellom 500 Hz og 2000 Hz, gir en høyere bassfaktor enn ønskelig, noe som gir en «rumlende» klang i rommet. Det vil gi balanseproblemer for alle typer musikkensembler. Bakgrunnsstøyen er målt til 37 dB og er over anbefalt grense.

Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for permanentutbedring av lydforholdene.

Som øvingsrom for akustisk lydsterk musikk, plasseres dette rommet i kategorien «stort ensemblerom». Rommets volum er tilstrekkelig for øving med lydsterk akustisk musikk, men netto riggareal er for lite. Vi anbefaler at rommet ikke brukes for mer enn 25 utøvere i lydsterk musikk. Romforsterkningen er spesielt høy på scenen, noe som kan gi skadelig høye belastninger over tid. Som øvingsrom for akustisk lydsvak musikk, plasseres dette rommet i kategorien «stort ensemblerom». Volumet er tilstrekkelig for øving med akustisk lydsvak musikk for 120 utøvere. Men netto riggareal tilsier at det er egnet for ca 30 utøvere i lydsvak musikk. Den gjennomsnittlige etterklangstiden er for kort til å fungere for akustisk lydsvak musikk. Gjennomsnittlig etterklangstid ligger i skjæringspunktet mellom det nedre sjiktet for øvingslokale for akustisk lydsterk musikk og øvre grense for konsertlokale for forsterket musikk. Rommet har for lang etterklangstid i bassområdet. Dette er uheldig for alle sjangere og spesielt forsterket musikk. Bakgrunnsstøyen er innenfor anbefalt grense.

Samlet sett er hovedutfordringen at aulaen har for lite netto riggareal for akustisk lydsterk musikk. Det gjør at utøverne vil komme for tett på hverandre. Den gjennomsnittlige etterklangstiden er for kort til å fungere for akustisk lydsvak musikk. Bassfaktoren er altfor høy for forsterket musikk. Aulaen kan fungere som et konsertlokale for forsterket musikk, hvis bassfaktoren senkes mye.

Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for permanent utbedring av lydforholdene.

Målingene viser at aulaen med et volum på 810 m3 har potensiale som et stort ensemblerom for øving for akustisk lydsvak musikk inntil 32 personer. Gjennomsnittlig etterklang er i øvre grense som er anbefalt for akustisk lydsvak musikk. Den noe smale romformen vil gjøre at utøverne vil komme noe tett på vegger. Målingene viser lav klarhet i rommet. Dette har betydning for lytteforholdene og taletydelighet. Den ujevne etterklangskurven er en stor utfordring i rommet, denne bør utjevnes. De ekstra lange etterklangstidene i diskantområdet gir en lavere bassfaktoren enn ønskelig, noe som gir en skarp klang i rommet. Bakgrunnsstøyen er langt over anbefalt grense.

Rommet har på grunn av sin romform potensiale til øvingsformål for musikk, men det er utfordrende å tilpasse de akustiske forholdene slik at de blir tilfredsstillende. Rommet har trolig best potensiale som øverom for «vanlige» kor (og egentlig ikke for operakor). Ifølge standarden er operasang definert som lydsterk musikk. For operakor (og lydsterk musikk) blir romforsterkningen for høy.

Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for permanent utbedring av lydforholdene. I den forbindelse bør det vurderes hva oppdraget til akustiker skal være sammenlignet med de øvrige lokalene i kommunen og hvem det skal tilpasses for.

Målingene viser at møterommet med et volum på 120 m3 er i kategorien «lite ensemblerom» og har volumpotensiale til inntil 5 personer. Takhøyden er under anbefalt minste høyde. Drageren på tvers av rommet er uhensiktsmessig for musikkformål.

Gjennomsnittlig etterklang er ved nedre anbefalte grense for akustisk lydsvak musikk. Den smale romformen vil gjøre at utøverne vil komme tett på vegger. Resultatet er mye direkte tidlig refleksjon og høyt lydtrykknivå. Bakgrunnsstøyen er over anbefalt grense.

Rommet er for lite, har for lang og smal form og altfor lav takhøyde til å være egnet for musikk. Det anbefales ikke å bruke rommet til musikkformål.

Målingene viser at musikkrommet med et volum på 233 m3, volummessig er egnet for øving for få personer med akustisk lydsvak (inntil 9-10 personer) og akustisk lydsterk musikk (4-5 personer). Imidlertid gjør den lave takhøyden, samt den veldig smale romformen, rommet lite egnet som øvingsrom for begge kategorier. Den smale romformen fører til at utøverne kommer for tett på hverandre, tak og vegger, noe den høye romforsterkningen i rommet viser. Resultatet er mye direkte tidlig refleksjon og høyt lydtrykknivå. Dette er spesielt utfordrende for akustisk lydsterk musikk.

Gjennomsnittlig etterklang er under anbefalt grense for både akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk. Bakgrunnsstøyen er innenfor anbefalt grense.

Målingene viser at musikkrommet egner seg best som møterom. Den lave etterklangstiden, sammen med de høye verdiene for klarhet viser at rommet er godt egnet til dette formålet.

Som øvingslokale for akustisk lydsvak musikk vurderes rommet som et mellomstort ensemblerom for 12-20 brukere. Romgeometrien, og spesielt at rommet er åpent mot en stor gang, gjør at måleresultatene ikke gir et fullstendig bilde av rommet. Romdimensjonene er i utgangspunktet gunstige selv om lengde:breddeforholdet virker kvadratisk. Takhøyden på 5,0 m er tilfredsstillende. Gjennomsnittlig etterklang på 0,9 sekundet er litt for lavt til dagen bruk. Slik rommet fremstår er det egnet som øvingsrom for akustisk lydsterk musikk for 10 musikere.

Bakgrunnsstøyen i rommeter uakseptabel høy. Plasseringen i tilknytning til gangen er meget uheldig og begrenser rommets bruk.

Flutterekkoet må fjernes, og om mulig bør variasjonene i etterklangstid i bassområdet jevnes ut. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for permanent utbedring av lydforholdene.

Målingene viser at aulaen med et volum på 349 m3 gjør det egnet som et mellomstort ensemblerom for øving for akustisk lydsvak musikk for grupper på inntil 14 personer, men takhøyden er lavere enn anbefalt. Gjennomsnittlig etterklang er under anbefalt grense for akustisk lydsvak musikk. Den smale romformen vil gjøre at utøverne vil komme tett på vegger. Resultatet er mye direkte tidlig refleksjon og høyt lydtrykknivå. Bakgrunnsstøyen er innenfor anbefalt grense.

Rommet anses godt egnet til formålene møter, fester, barnebursdager, konfirmasjoner, men lite egnet for korsang. Til dette er takhøyden for lav, romformen for lang og smal og etterklangstiden for kort. Dersom etterklangstiden økes, blir rommet mindre egnet for bruksformålene utenom musikk, dette er trolig ikke hensiktsmessig for dette rommet.

Dersom man ønsker å øke etterklangstiden for å tilpasse rommet for korøving, anbefales det å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for permanent utbedring av lydforholdene.

Volumet på 754 m3 er stort nok til øving med lydsvak musikk, opp til 30 utøvere. Romgeometrien er uheldig, takformen gir samling av lyd midt i rommet og for lav takhøyde over scenen. Denne er så lav at scenen framstår ubrukelig for musikkformål. Romformen ellers er gunstig med unntak av at salen er del av en stor gang som påvirker lydforholdene negativt. Målingene viser at etterklangstidene er noe lave for lydsvak musikk, men er bedre egnet til lydsterk musikk. Romvolumet er for lydsterk musikk stort nok til ca. 16 utøvere. Med noe mer absorbsjon vil det også kunne benyttes til forsterket musikk.

Bakgrunnsstøyen er over kravet til øverom for lydsvak musikk, og litt over kravet til lydsterk musikk. Bakgrunnstøyen vil ikke være problematisk for blåsere. Etterklangen er utenfor toleransegrensene for aktuell bruk.

Volumet på 877 m3 er stort nok til øving for øving med lydsvak musikk, opp til 35 utøvere. Romgeometrien som er så og si kvadratisk med en pyramideformet takkonstruksjon er utfordrende og gir ujevne lydforhold rundt i rommet. 1:1 i forholdet mellom lengde og bredde er ikke gunstig.

Det tekniske rommet er svært dårlig lydisolert og det medfører at ventilasjonen er veldig hørbar og sjenerende i rommet.

Rommet kan fungerer bra som øvingsrom for kor selv om takformen er utfordrende, Diffusjonen i frekvensområdet under 250 hz bør økes for å jevne ut lydforholdene. Videre bør isolering av det tekniske rommet prioriteres, dette vil gjøre rommet til et mye bedre øvingsrom, og da vil det også ha vesentlig bedre potensiale som konsertlokale (selv om rommet har for lite volum til dette).

Det anbefales å kontakte fagakustiker for å jevne ut etterklangsforholdene og bedre lydisolasjonen inn mot teknisk rom.