Nyheter  Onsdag 6. november 2019

Budsjettkamp for frivillighetens opplæringstilskudd.

Musikkens studieforbund og Norsk musikkråd ber om at det foreslåtte kuttet på 10 millioner til opplæring i frivillige organisasjoner reverseres. Statsbudsjettet blir ikke et løft for frivilligheten hvis det kuttes i opplæringsstøtten!

30949 Eufoniumkvartetten 2

Hvilke endringer er foreslått?

  • Regjeringen foreslår kutt på 10 millioner i studieforbundenes opplæringstilskudd. Dette rammer kulturfrivilligheten hardt. Det foreslåtte kuttet vil for mange nulle ut økningen i momskompensasjon i årets statsbudsjett.
  • Regjeringen hører nå forslag om å flytte studieforbundene som har kursvirksomhet innenfor kultur, religion, miljø, natur og demokrati fra Kunnskapsdepartementet (KD) til Kulturdepartementet (KUD). Vi er ikke negativ til dette, men finner det svært uheldig om "medgiften" Kulturdepartementet får er en vesentlig reduksjon av tilskuddet.
  • Ti studieforbund som flyttes til KUD driver godt over 70% av kursaktiviteten, der musikkopplæring er hoveddelen.
Bilde2

Hvilken effekt får kuttet lokalt?

Musikkens studieforbund (MSF) gir den lokale kursarrangøren kr 100 i tilskudd for hver kurstime med lærer. Den summen er uforandret siden 1996. Tabellen viser hvilken reduksjon i tilskudd dette utgjør når beløpet fra 1996 justeres for Konsumprisindeks (KPI). Hvis kuttet ikke reverseres blir det ytterligere nedgang.

Hva skal vi med studieforbund?

Voksenopplæringsloven skal:

«(...) fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns-og arbeidslivet.»

  • Voksenopplæringsloven skaper en selvstendig arena der voksne kan få livslang læring og bli aktive deltagere i kultur- og samfunnsliv. Norge var først i verden med en voksenopplæringslov for frivillige organisasjoner (1976).
  • Læring skjer ikke bare i skolesystemet og yrkeslivet, det er også viktig i sivilsamfunnet. Læring i kulturlivet gir allmenndannelse, livsmestring og medborgerskap og er nødvendig for å videreføre kulturarven og dyrke frem nye talenter.
  • 1,4 millioner nordmenn er aktive i det frivillige kulturlivet (Frivillighetsbarometeret 2019). Kurstilskudd etter voksenopplæringsloven er viktig basisfinansiering for opplæring som skjer i kor, korps, folkedans, orkester, teaterlag, husflid og kulturvern. Kursstøtten er en liten del av totalkostnadene; resten finansieres med frivillig innsats. Midlene er allikevel avgjørende for at studieforbundene kan sørge for at læringen skjer gjennom kompetente instruktører.
  • Frivilligheten gir kvalitetsopplæring og læringsarenaer i alle kommuner og er en viktig del av det kulturelle økosystemet, særlig utenfor de større byene. Allikevel verdsettes frivillighetens samfunnsoppdrag lavere enn offentlige institusjonstilbud.
Bilde1

Samlet statstilskudd til studieforbundene i Norge 1996 - 2020

Forslaget til statsbudsjett 2020 vil bevilge 208 millioner kroner til studieforbundene i Norge, i 1996 var beløpet 207 millioner. Søylene er justert etter KPI, der endringen fra 1996 til 2020 er 65%. Dagens tilskuddsnivå burde altså være 65% høyere!

Livsmestring og inkludering

  • Opplæring i det frivillige kulturlivet gir et mangfold av innbyggere fellesskap og mestring, kunnskap og kompetanse, og bidrar til samfunnsbygging, dannelse og tilhørighet.
  • Musikkaktivitetene styrker sosiale ferdigheter og evnen til samarbeid når den enkelte blir møtt på sine egne premisser. Opplæringen skaper et sosialt og kulturelt fellesskap der alle får plass til å utvikle kreativitet og kunstnerisk potensiale.
  • De frivillige organisasjonene tilbyr aktivitet, allmenndannelse og kompetansebygging til alle som vil være med - musikk, dans, teater, fotball, friidrett, håndverk, religion, naturforvaltning eller andre tema. Frivilligheten gir et unikt fellesskap – åpent for alle.
  • Studieforbundenes organisasjoner gir også god tilpasset opplæring gjennom pedagogisk utviklingsarbeid for mennesker med spesielle behov. Dissimilis og Musikk i fengsel og frihet (Miff) er to kjente, men ulike eksempler fra MSF.

Hvorfor er kompetansebygging i frivilligheten viktig?

  • Kulturfrivillighetens organisasjoner er samfunnsaktører som skaper attraktive og levende lokalsamfunn gjennom studieforbundenes tilbud om seriøs kompetansebygging.
  • 73 % av befolkningen har relasjoner til frivillige organisasjoner, 63% av disse gjør frivillig arbeid. I årsverk utgjør frivillig arbeid de siste årene mer enn 140 000 årsverk pr. år og ca. 240 millioner timer samfunnsnyttig innsats.
  • Avkastningen av investeringen ser vi hver dag med forestillinger, konserter og andre åpne møteplasser i organisasjonene. Lokale kulturfestivaler, messer og markeder, aktivitet og besøk for eldre og andre på institusjon, frivillig innsats for barn og unge, organisering av viktige merkedager som 17. mai, felles samfunnsløft – og mye mer.
  • Viktigheten av gode opplæringstiltak i for eksempel musikklivet, illustreres godt i den sterke profesjonaliseringen musikkbransjen har gjennomgått de siste tiårene. Disse endringene har medført betydelig skjerpede krav til frivilligheten. Disse kravene vil være urimelige om de ikke ledsages av et rikt og fleksibelt opplæringstilbud.

I årsverk utgjør frivillig arbeid de siste årene mer enn 140 000 årsverk pr. år og ca. 240 millioner timer samfunnsnyttig innsats.

En oppdrags- og arbeidsgiver som gir kvalitet

  • Kunnskapsformidling og opplæring er kjerneelementer i frivillig sektor. Opplæring krever som regel kompetente lærere, instruktører og dirigenter. Mange er profesjonelle utøvere som har opplæring hos frivillige som viktig del av sin inntekt, der også kulturskolene, videregående skoler med kulturfag, folkehøgskoler og andre tangerende yrkesmuligheter er med i en mangfoldig enhet. Denne helheten er ofte avgjørende for mange av tilbudene som finnes i lokalt frivillig musikk- og kulturliv.
  • Frivillig musikk og kulturliv er en viktig bærebjelke i den norske grunnopplæringen og skaper læringsmiljøer som bidrar til kulturbevaring, kompetanseheving og kunnskapsutvikling. Selv om tilbudene er knyttet til musikk, teater, religion eller annet, så omfatter kursene også organisering, drift, økonomi, jus, strategi, markedsføring, produksjon, arrangering, bruk av teknologi mm. Kursvirksomheten gir dannelse, kunnskap, språk og erkjennelse.
  • Mye av opplæringen i frivillige organisasjoner kan ikke gis av offentlige utdanningstilbydere. Hver eneste kursarrangør tilpasser løpende opplæringen til deltakergrupper og enkeltpersoner. Opplæringen i korsang i Norge gis f.eks. i all hovedsak av frivillige kursarrangører.
Bilde3

Folkehøyskolene gis en samlet bevilgning på 950 millioner i forslaget til statsbudsjett for 2020. Beløpet i 1996 var 343 millioner. Tabellen viser reell endring i verdi av statens tilskudd til folkehøyskolene, justert for KPI.

En nordisk dannelsestenkning

Studieforbundene og folkehøyskolene er de største postene i statsbudsjettet til ikke-formell utdanning. Både studieforbund og folkehøyskoler er supplement til det offentlige utdanningssystemet, begge bygger på samme dannelsestenkning fra andre halvdel av 1800-tallet. Studieforbund og folkehøyskoler er unike for Norden, og kan sees på som vår regions bidrag til verdenspedagogikken.
Folkehøyskolene er ikke rammet av budsjettkutt på samme måte som studieforbundene. De har hatt en meget god utvikling de siste 24 år, noe tabellen her under viser. Folkehøyskolene melder om økende elevtall, og nye skoler etableres.

Studieforbundene holdt lenge studietimetallet oppe selv om bevilgningene sank, men de siste årene har antallet studieforbund minket, og studieaktiviteten har begynt å synke. Vi mener dette henger sammen, og at manglende vilje til å satse på studieforbundene har begynt å skade sektoren alvorlig.

Studieforbundskurs tilbys befolkningen uansett alder, geografi og formelt utdanningsnivå. Studieforbundene og deres medlems­organisasjoner er mangfoldige og fleksible. Vi mener at utviklingen etter 1996 er dramatisk, og har svekket hele frivillighetens evne som aktiv og levende kunnskapsformidler. Vi ser av sammenligningen med folkehøyskolene at midler finnes i budsjettene, og ber om at en langsiktig plan legges for å redde også den frie delen av vår pedagogiske kulturarv.