Sandnes musikkråds historie
Under kan dere lese litt om Sandnes musikkråd, om arrangement og ulike saker som musikkrådet har engasjert seg opp gjennom årene
Musikkrådet blir til
Sandnes musikkråd (SMR) ble opprettet 31.12.1976, primært for å samle byens musikkorganisasjoner under én paraply, og for i kraft av medlemsantallet å få innflytelse på kulturpolitikken som angår musikklivet i Sandnes.
Aftenbladet skrev 21/7 1976 at Fellesutvalget for sang- og musikk i Sandnes har nå konstituert seg etter at det en tid har virket i praksis på en mer uformell basis. Det ble valgt et arbeidsutvalg bestående av: Steinar Eielsen, formann, Harald Bjørgan, Audun Vagle, Kjell Ånestad og Torbjørn Hyldmo.Varamenn: Aud Ingrid Løland, Klara Gjerdrum og Torgeir Siqveland.
Arbeidsutvalget skulle i første omgang ta seg av oppgaver som koordinering av konsertvirksomheten i Sandnes, organisere søndagsmatinéer kommende sesong og oppnevne underutvalg til å planlegge konserter i ulike sosiale institusjoner. I tillegg var saker som kulturhus, konsertlokale i gymsalen på Sandnes handelsskole og bruk av den kinoen (dagens KINOKINO) som konsertlokale hete temaer som ble tatt opp.
Musikkrådets arbeid for kommunens musikkliv - 1976-2018
Opp gjennom årene har musikkrådet engasjert seg i en rekke viktige saker. Hovedoppgaven har alltid vært å representere og hjelpe rådets medlemmer i det frivillige musikklivet i Sandnes.
Rådet har fokusert på å ha et generelt tett og nært samarbeid med kommunens kulturavdeling, og er et bindeledd mellom kommunen og medlemmene. Rådet har vært høringsinstans i saker som angår medlemmene, f.eks. kommuneplaner og -budsjett, når støtteordninger skal endres, driftstilskudd skal tildeles og ved deltakelse i ulike møter som enten samler musikklivet eller gir mulighet for å påvise problemstillinger og å være med og drøfte løsninger.
I tillegg til kommunen har musikkrådet hele tiden hatt et tett og nært samarbeid med Sandnes musikkskole, som etter hvert ble til Sandnes kulturskole. Samlokalisering og frikjøp av administrative tjenester (til daglig leder) har bl.a. stått sentralt i dette samarbeidet.
Musikkrådet har siden oppstart hatt en viktig rolle som informasjonskanal for både kommunen og medlemmene. Dette for å unngå arrangementskollisjoner, videresende innkommet info som angår medlemmene, minne medlemmene på ulike tidsfrister samt hjelpe medlemmene med å fylle ut søknader.
SMR bidro også stadig med nominering av kandidater til kommunens kulturpriser og -stipend, bankenes musikkpriser og -fond, samt Frivillighetsprisen.
Musikkrådet får daglig leder - 1990
I 1990 tiltrådte Tone Kielland Smith som daglig leder i musikkrådet. Dette var en stilling som ble mulig på grunn av støtte fra kommunen. Stillingsprosenten varierte siden mye i størrelse, alt etter rådets økonomi og tilskudd fra kommunen.
Tone var den administrative bærebjelken og kontinuitetsbæreren i musikkrådet gjennom hele 28 år, helt frem til 2018. Arbeidet til daglig leder var svært variert og innebar å besøke medlemmers styre- og årsmøter, informere om støttetiltak i kommunen, engasjere seg i debatter og saker for musikklivet, arrangere konserter og kurs, drive den administrative biten av musikkrådet og mye mer.
Debatten om et eget kulturhus i Sandnes
Musikkrådet engasjerte seg fra starten om debatten om et eget kulturhus i Sandnes. Byen manglet gode konsertlokaler og innbyggerne og musikere dro til Sola og Stavanger for å holde og gå på konserter.
Planene om et kulturhus kom allerede i 1984 men debatten om et kulturhus sies å ha vært siden 60-tallet! Det viste seg at det skulle ta lang tid og en mengde debatter, krangler og mer førkulturhuset faktisk åpnet 1. januar 2000.
I 1994 tok musikkrådet initiativ til et møte i rådhusets bystyresalen for å drøfte kulturhusplanene. Bakgrunnen var at kommunen enda en gang hadde utsatt byggingen av et kulturhus. Politikerne fikk høre sitt og en av debattantene mente t det var skammelig å måtte invitere internasjonale orkestre til å spille mellom bruskasser i gymsaler. Odd Leren, direktør for avdeling kunstfag ved høyskolen i Stavanger, mente dette stod mer på vilje enn penger. Han underbygget sin påstand med at det fra 1980 til 1992 blant annet var blitt investert 33,9 millioner i kirker og gravlunder og 51,3 millioner i idrettsanlegg. Debatten førte til mange kreative forslag om hvordan pengene kunne samles inn men politikerne kunne ikke love noe.
1994-1996 var preget av mange og heftige debatter om bygging av et kulturhus. Et kulturhus var viktig ikke bare som et konsertlokale men som et samlingspunkt i sentrum og for byidentiteten. Flere politiske partier stod på bakbena og kulturhuset ble nevnt i alle partiprogram. FRP ville ikke bygge kulturhus, pensjonistpartiet ville ikke bygge før alle hadde fått sitt, KRF ville heller ikke bygge før det var økonomisk forsvarlig og Høyre mente det var lite realistisk å kunne gå inn for å bygge kulturhus i den neste fireårsperioden.
I 1996 viser næringslivet en økende interesse for det planlagte kulturhuset.
I 1996 satte til og med musikkrådet i gang en kronerulling for å skaffe to millioner til å bygge balkong/publikumsgalleri til det nye kulturhuset. Dette var egentlig i romplanen men ble tatt ut for å spare penger. Med kun to ukers frist gikk dette dessverre ikke.
Under ser dere styreleder Ingvard Mæland (styreleder i 1994-1996 og 2002-2004) som sammen med musikkrådet og det frivillige kulturlivet kjempet for et eget kulturhus i byen.
Musikkrådets hederpris 1994
Musikkrådet opprettet i 1994 Sandnes musikkråds hederspris. Den ble delt ut bare én gang, og gikk velfortjent til Liv Reidun Gramstad (Ivar Skei Musikkhandel) for hennes store og imponerende innsats gjennom 40 år for musikklivet. Etter nedleggelsen i 2017 savner byens musikkliv sårt både henne og butikken vi elsket gjennom to mannsaldre!
Musikkrådets engasjement i politiske saker
I tillegg til engasjementet rundt et eget kulturhus var musikkrådet stadig involvert i saker som gjaldt det frivillige kulturlivet.
Under kan dere se eksempel på noen saker musikkrådet engasjerte seg i og som skapte rabalder i kommunens kulturmiljø
Forslag om å kutte den kommunale støtten til dirigentlønninger - 1996
Skolesjefen kom i 1996 med forslaget om å redusere støtten til dirigentlønningene for det frivillige musikklivet. Lønningene ville dermed koste så mye for kor og korps at det var usikkert om det var mulig å opprettholde driften, og det var derfor frykt for massenedleggelser!
Styreleder Ingvard Mæland omtalte dette som en katastrofe for musikklivets fremtid. Det enkelte korpset måtte regne med mellom 20 000 til 60 000 kr i ekstra utgifter til dirigent. I 2021 tilsvarer dette 34 000 til 102 000 kr. Alle korpsene ville få problemer men spesielt ville dette bli ille for de små organisasjonene. I tillegg ville kor og korps miste statsstøtten ettersom den ble regnet ut fra den kommunale støtten. Dette ville igjen bli verre for korene som hadde mindre ressurser enn korpsene.
Engasjementet ga virkning og politikerne snakket varmt om at kulturlivet måtte holdes i live. Skolestyret bestemte til slutt at korps og kor skulle betale 25 kr per dirigenttime og ikke 105 kr som først foreslått. AP ville fortsatt ha det gratis men fikk ikke flertall. Det var ikke ofte skolestyrerepresentantene snakket for en så stor forsamling da alle stolene i møterommet var besatt av foreldre, korpsmusiker, kormedlemmer og ansatte i musikkskolen.
Tilsynsvakt-ordningen - 2001
I 2001 ble det rabalder da rådmann foreslo å avvikle tilsynsvaktordningen. For mange frivillige organisasjoner ga denne ordningen viktige inntekter, og formannskapet ble møtt med ivrige, unge demonstranter fra både korps og idrettslag. Et fellesforslag fra AP og FRP fikk flertall, hvor ordningen skulle fortsette men kun der hvor det var organisasjoner som stod for tilsynsvakten.
Musikanter varsler pipekonsert - 2007
I 2007 var musikkrådet nok en gang på banen da rådmannens budsjettforslag foreslo at brukere av kommunale bygg selv skulle betale tilsynsvaktene. Hana skolekorps regnet seg frem til at dette ville koste opp mot 80 000 kr for korpset i løpet av ett år!
Det var stort engasjement før utvalgsmøtet til Kultur og oppvekst da forslaget til økonomiplanen skulle behandles.
Langgata 72/74 - et hus for musikklivet?
Etter at den nye kulturskolen stod klar i 2010 ble det etterhvert debatt om hva som skulle gjøres med den gamle musikkskolen i Langgata. Mens bygget stod og forfalt kom ideen om at bygget kunne brukes til et musikkens hus. Musikklivet kunne på dugnad gjøre enkle oppgraderinger slik at kor, korps, band og annet kunne bruke lokalet.
Debatten om bedre øvingsforhold for musikklivet gjenoppstod.
Utspillet om at mange korpslokaler kunne føre til hørselskader fikk overraskende konsekvenser da forslaget om å stoppe all aktivitet kom. Budskapet var at man var positive til å tilrettelegge men aller først måtte all aktivitet stoppes. Korpsene måtte være ansvarlige for trygge øvelser for barna.
Historien om et musikkens hus endte dessverre ikke slik musikkrådet hadde tenkt, og lokalet ble etterhvert omgjort til en barnehage.
Musikkrådet som arrangementsskaper
Musikkrådet har i lang tid engasjert seg som arrangør. Dette gjaldt både arrangementer, kurs og samarbeid med andre arrangører.
Kursarbeid
Rådet har i samarbeid med Rogaland musikkråd årlige styrekurs. Dette foregikk frem til 2010-tallet.
I tillegg til årlige styrekurs for medlemmene, har SMR arrangert kurs i kveding, Det har vært 8 årlige helgekurs i kveding med Ruth Anne Moen som lærer, 1 helgekurs i sjøfløyte med Per Midtstigen og 1 helgekurs med Ånon Egeland i det samme. Kurs i lurblåsing ble bare arrangert 1 gang men fikk til gjengjeld stor oppmerksomhet. Jørn Simenstad og Magnar Storbekken var kurslærere, og på søndagen stilte deltakerne seg rundt Revholstjern og spilte. Dette ble et fint innslag i en Norge Rundt-sending.
Arrangement og konserter
Sandnes musikkråd har stått sentralt i mange arrangement, ofte i samarbeid med - og støttet av - kommunen. Andre viktige samarbeidspartnere er Vitenfabrikken, Innvandrerrådet og Amnesty International, Vågen vgs samt Skei Musikkhandel. I dette inngår bl.a. konserter for å presentere våre medlemmer, Sandnes korfestival (1994), Musikkens Dag i Sandvedparken (årlig 8 ganger), Feiring av FN-dagen/Eksotisk lørdag/Internasjonale høytider (årlig ca. 10 ganger), Markering av Amnesty Internasjonal (årlig 6 ganger), Nyttårsball og Vinterfest (4 ganger). Rådet har i tillegg deltatt i diverse arrangement i regi av kommunen.
SMR har også stått som arrangør for konserter som ikke naturlig ivaretas av andre instanser, og lista er både lang og mangfoldig: Jiddishkeit v/Bente Kahan (2 konserter, én med Daariusz Swinoga (akkordeon) og Miroslav Kuzniak – fiolin) og én med Gjertruds Sigøynerorkester, Sigøynermusikk på Gamlaværket, også med Gjertuds Sigøynerorkester, Blokkfløytekonsert «gjennom tidene» ved Halvdan Bleken og Svein Egil Skotte «Duo inkognito», Konsert i Sandnes kirke v/Roar Engelberg (panfløyte) og Stein Erik Olsen (gitar), Gitarkonsert v/Johnny Kristiansen, ca. 10 folkemusikkonserter med bl.a. Tindra, Dvergmål, Geitungen, Fliflet/Hamre Energiforsyning, Berit Opheim, Olav Tveitane, Gabriel Fliflet, Steinar Rygg, Middelalderkonsert v/The Dufay Collective, Jørn Simen Øverli (gitar/sang) to konserter basert på Vladimir Vysotskijs sanger (med Arve Henriksen – trompet/sang – og Stian Karstensen (trekkspill/sang) samt lokale kor (Sosialistisk kor og Vice Versa)
Musikkrådet reduseres og nærmer seg nedleggelse!
Sandnes musikkråd har hovedsakelig blitt drevet av frivillig dugnadsarbeid, med administrativ støtte fra en daglig lederstilling finansiert via kommunale støtteordninger, og rådet var bl.a. en aktiv medspiller og organisator av mange ulike konsertarrangementer gjennom mange år.
Etter hvert ble støtten mer og mer redusert og i 2006 fikk musikkrådet en ytterligere reduksjon i driftsstøtten, fra 80 000 til 45 000 kr. Daglig leder sin stilling hadde sakte men sikkert blitt redusert fra 40% til bare 10%. Det ble vanskelig å arrangere konserter og daglig leder Tone Kielland Smith måtte måtte arbeide dobbelt så mye å holde hjulene til musikkrådet i gang.
I tillegg til driftstilskuddet falt også medlemsmassen og man nådde etterhvert nådde et kritisk punkt der det ikke lenger var gjennomførbart å drive musikkrådet videre
Musikkrådet reetableres - en ny epoke oppstår - 2018
I 2018 tok man derfor samling i bunn og vurderte å legge ned hele musikkrådet. For å unngå dette, ble det valgt inn et nytt styre, samtidig som rådets handlingsstrategi ble sterkt forenklet og lagt om for å fokusere primært på kulturpolitisk samhandling og lobbyvirksomhet, med god støtte av både Rogaland musikkråd og Sandnes kommunes kulturavdeling. Dette ga fort resultater, og allerede året etter, ble rådets daglige lederstilling gjenetablert i 50% med kommunal støtte, og aktivitetsnivået kunne derfor trappes opp igjen, med økt fokus på medlemsstøtte og konsertinitiativ, samtidig som det politiske arbeidet ble videreført og økt i omfang.
En populær nyvinning som så dagens lys i 2019 har vært etableringen av en fast lørdagskonsertserie ved Lanternen i Langgata, godt støttet av kommune og næringsliv, og som virkelig har bidratt til at mangfoldet i byens musikkliv igjen får vist seg frem i det offentlig rom, samtidig som det blir mye ekstra liv og glede i Norges lengste handlegate. Musikkrådet håper at dette kan bli en årlig tradisjon i årene fremover.
Arbeid for bedre øvingslokaler i Sandnes
I 2018/2019 tok Sandnes kommune initiativ til å utføre en kartlegging av alle lokaler brukt av det frivillige kulturlivet til øvelser. Daglig leder i Sandnes musikkrådet ble tilbudt en prosjektstilling fra kommunen til å utføre dette arbeidet. Siden har musikkrådet forsøkt å holde kartleggingen vedlike.
Kartleggingen viste at det er svært få frivillige musikklag som i dag øver i lokaler som er tilrettelagt aktiviteten. Dette kan vurderes ut ifra kravspesifikasjoner i NS-ISO23591 Akustiske kvalitetskriterier for rom og lokaler til musikkøving som beskriver krav til areal, volum, takhøyde, akustikk for egnede øvingslokaler for de ulike musikkgruppene.
På bakgrunn av kartleggingen har det blitt et viktig mål for Sandnes kommune og musikkrådet å arbeide for å forbedre disse forholdene, enten gjennom forbedring av eksisterende kommunale lokaler eller tilrettelegging i forbindelse med nybygg. Dette gjøres gjennom et nært og godt samarbeid mellom kultursjef/kulturavdelingen i kommunen og musikkrådet.
I handlingsdelen av kommunens kulturarenaplan 2020 ble det vedtatt at Ved fremtidig nybygging og renovering av kommunale anlegg skal behov for kultur- og fritidsaktiviteter kartlegges og vurderes implementert i romprogrammet. NS-ISO 23591 legges til grunn for lokaler som skal anvendes til musikkfremføring, øving og musikkundervisning. Dette har vært et viktig skritt i retningen om flere egnede øvingslokaler for musikklivet.
Musikkrådet og kulturavdelingen jobber nå kontinuerlig med å følge opp dette vedtaket i forbindelse med nybygg og gjennom å forbedre eksisterende lokaler.
Konsertserien i Lanternen oppstår i 2019
I 2018 oppstod ideen om en konsertserie i Langgata. Initiativet kom fra musikkrådets styremedlem Rasmus Reed og ideen fikk støtte fra Sandnes kommune og Sandnes sparebank. I 2019 oppstod konsertserien i Lanternen som bestod av hele 23 lørdagskonserter fra april til september. Her fikk lokale musikklag (amatører og profesjonelle) fremføre musikk for byens innbyggere og besøkere. Tiltaket var et positivt tiltak for å skape mer sentrumsaktivitet i Sandnes. Konsertserien har vært arrangert årlig siden.
I 2021 ble Vinterland gjennomført for første gang i Sandnes av Sandnes sentrum og kommunen. I forbindelse med dette arrangementet ble det også arrangert en vinterkonsertserie med hele 23 konserter.
