Fikk musikk inn i planverket for skolebygg

Politisk forankring og prosess

- Gå på høringer, snakk med politikerne, og forhør deg om hvilke kulturtiltak som er planlagt når det skal bygges nye skolebygg, eller når de eksisterende skal rehabiliteres, sier Iver Waage, og fortsetter: - Da vi begynte å jobbe med dette, gikk vi grundig gjennom hva idretten har fått til på samme området. Vi kunne dra veksel fra en lang historie med perspektiv og driftsmodell fra idrettsanlegg. Det er viktig å huske på at det finnes 600 funksjonsbygg for idrett i Oslo, mens bare en håndfull skolebygg som egner seg for musikk- og kulturformål. Dette sier noe om hvor stort etterslepet på kulturarenaer er!

Hvordan dokumenterte dere dette etterslepet?

- Vi har gjennomført en omfattende behovskartlegging der vi har sett på 400 «kulturanlegg», med til sammen 900 rom. Dette har gitt oss grunnlag for å si at alt fra skoler, til puber og kirker, er i kritisk forfatning som arenaer for kulturutøvelse.Hvilke politikere er det viktig å prate med for å bli hørt?

- Det er viktig å gå til de politikerne som har flertall i kommunestyret. Da er det lettere å få gjennomslag, samtidig som du gir dem muligheten til å bruke saken til å skaffe seg legitimitet og forankring i breddekulturen. Hvis jeg skal trekke frem et gjennombrudd som virkelig har gitt politiske konsekvenser, må det være da vi fikk Skolen som lokalt kulturhus vedtatt både i bystyret og at det ble tatt inn i Standard kravspesifikasjon for skoleanlegg i Oslo, forteller Waage.

«Skoleanlegget skal også fungere som et lokalt kulturhus og skal som del av kommunens kulturelle infrastruktur bidra til å styrke lokalmiljøet og utformes på en slik måte at det enkelt kan benyttes til virksomheter utover skolens kjernevirksomhet», står det nå i kravspesifikasjonene. Oslo musikkråd er også blitt fast høringsinstans på vegne av lokalt kulturliv i offentlige byggeprosesser. I prosessen ivaretas også kulturhensyn politikerne selv har vedtatt.

Tilgjengelighet

Et av målene med kartleggingen av kulturlokaler var å oppnå en felles konseptforståelse av skolen som lokalt kulturhus. Det ble opprettet et fagpanel med involvering av fagfolk og bestillere i og utenfor Oslo kommune. Erfaringene fra panelet ble tatt med i revisjon av standard kravspesifikasjon for skolebygg, og førte til at alle nybygde skoler nå skal ha arena for framføring, arealer for øving, og lager for kulturaktiviteter.

- Hva tenker du på som den mest kritiske faktoren når et skolebygg skal fungere til flere ulike kulturformål, i tillegg til vanlig undervisning?

- Det kan ikke understrekes nok hvor viktig ‘tilgjengelighet’ er: Når en skole skal sambrukes til skolens egen aktivitet og lokalmiljøets, trengs det soner for utlån og utleie. Lokalene må kunne benyttes på kveldstid. Skoleanleggene må være designet for parallellbruk, med delt trafikk- og aktivitetsareal og tilstrekkelig og lett tilgjengelig lager for raske sceneskift mellom alle brukergrupper. Andre fundamentale fasiliteter er blant annet gode støyskiller, enkle og robuste løsninger. Dersom målet er flerbruk er det også sentralt å vurdere løsninger for variabel etterklangstid.

Egnethet

Når vi først er inne på dette med variabel etterklangstid kommer vi ikke utenom Den norske standarden, NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Dette har vært et sentralt verktøy i arbeidet til Waage. NS 8178 beskriver kriterier til musikkøvingsrom og mindre saler som brukes til musikkutøvelse. Standarden kan brukes for vurdering av egnethet til en musikkform både for nye og eksisterende bygg/rom og lokaler. Den er også relevant som verktøy for å vurdere rommenes egnethet for tale og andre sceniske kulturuttrykk.

- Hva betyr det for påvirkningsarbeidet at det er opprettet nasjonale kriterier for musikklokaler?

- At planleggere, arkitekter og byggebransje nå har en akustisk standard de må forholde seg, gjør det lettere for kulturlivet å legge frem sine minimumskrav. Standarden gir viktige føringer på volum, takhøyde, areal, romgeometri og etterklang som er formålstjenlig for de gitte bruksområdene og i henhold til utøver- og publikumskapasitet. Det er eksempelvis stor forskjell på egenskaper på rom som skal brukes til kormusikk og lokaler som skal brukes til korpsmusikk. I noen sammenhenger må også et rom enkelt kunne modifiseres for å tilpasse seg flere bruksområder, avslutter Waage.

Nesten alle som synger, danser eller spiller teater vet hvor viktig det er at rommet er tilpasset formålet. Kultur i skolebygg har like store behov for egnede lokaler som det idretten har: Det går ikke an å spille ishockey på en innebandybane, selv om aktivitetene ligner litt på hverandre. Selv om etterslepet på egnede kulturlokaler fremdeles er enormt i Oslo, har planmessig og grundig arbeid fra fylkesmusikkrådet side gitt kulturen innpass der den skal være: Blant de som bidrar med kompetanse og ressurser når viktige avgjørelser blir tatt.