Overordnet styringsdokument
2023–2025

Musikkglede for alle

Overordnet styringsdokument vedtas av Musikktinget, og er årsmøtets forventning til politikken Norsk musikkråd skal utøve i årsmøteperioden 2023-2025. Alle organisasjonsledd, både lokalt, regionalt og nasjonalt, oppfordres til å utarbeide egne handlingsplaner for de prioriterte områdene.

Norsk musikkråd (NMR) – musikklivets nettverk – er en interesseorganisasjon for det organiserte musikklivet i Norge. Norsk musikkråd finnes fordi musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig utvikling, til sosial tilhørighet, identitet og mellomkulturell forståelse for mennesker. Erkjennelsen knyttes til musikkens egenart som kunst og kulturform og til musikk som grunnlag for sosial samhandling, helse og rehabilitering. For Norsk musikkråd er alle musikksjangre likeverdige og velkomne som deltagere i organisasjonen.

Norsk musikkråds visjon er: Musikkglede for alle

Visjonen uttrykker at Norsk musikkråd jobber for at alle skal få muligheten til å oppleve musikk i alle faser av livet fordi det gir glede, helse og økt livskvalitet. Dette gjelder utøvere på alle nivåer, publikum, foresatte, tillitsvalgte, presse, politikere og lokalsamfunn.

Norsk musikkråd arbeider for å sikre bedre rammebetingelser for frivillige lag og organisasjoner i musikklivet lokalt, regionalt og nasjonalt. NMR forvalter offentlige tilskudd til det frivillige musikkliv og yter tjenester til medlemsorganisasjonene.

Norsk musikkråd skal være en interessepolitisk spydspiss og en tydelig samfunnsstemme på vegne av medlemsorganisasjonene og potensielle medlemmer i det frivillige musikkliv. Musikklivets samfunnsbetydning og behov må synliggjøres, dokumenteres, og få bedre anerkjennelse og vilkår.

For å sikre bedre rammebetingelser for det frivillige musikkliv, skal NMRs interessepolitiske arbeid konsentreres om tre prioriterte hovedområder i kommende periode:

• Inkludering og rekruttering – musikk for alle
• Musikkglede, helse og livskvalitet
• Musikk i levende lokalsamfunn

Sentrale nøkler for arbeidet på disse hovedområdene er:

• Samarbeid om læring og kompetanse
• Samarbeid med det offentlige
• Samarbeid mellom frivillig og profesjonell

Musikk har først og fremst en egenverdi. Musikk har også en dokumentert folkehelseeffekt. Vår aktivitet bidrar til god helse og fremmer livskvalitet i alle aldre. Musikk fremmer deltagelse, er en kraftfull inkluderingsagent og bidrar til et bærekraftig samfunn.

For å ha gode arbeidsbetingelser må utøveren, laget, ensemblet og klubben ha kulturell infrastruktur: Økt tilgang på egnede lokaler og enklere og forutsigbare tilskuddsordninger er særlig viktig for rekruttering og aktivitet. I tillegg trengs tilgang på kompetanse.

NMRs medlemmer er enige om at samarbeid – mellom organisasjonene, mellom organisasjonene og det offentlige og mellom frivillige og profesjonelle aktører – er nøkkelen når målene er å vise fram det medlemsbaserte musikklivet, betydningen det har for samfunnet og å ha en tydelig stemme i kulturpolitikken for å sikre bedre rammevilkår på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Samarbeid om læring og kompetanse – musikk for alle

Det organiserte medlemsbaserte musikklivet er Norges viktigste og mest tilgjengelige arena for musikkopplæring, og den viktigste rekrutteringskanalen for å bli musikkutøver. Muligheten til å delta i musikklivet er viktig for hver enkelt deltager. Å delta i musikkaktivitet styrker individets ytringsfrihet og deltagelse i samfunnet, noe som også styrker demokratiet. NMR må legge til rette for at medlemsorganisasjonene kan nå bredere ut for å inkludere flere grupper i samfunnet. Dette kan også gi organisasjonene økt rekruttering.

For å skape musikkfellesskap alle kan delta i, trengs kunnskap og kompetanse, opplæring og utvikling i alle sjangre. Årlig gjennomføres det 750.000 kurstimer, med deltagere fra alle lokalsamfunn og aldersgrupper. I tillegg kommer opplæringen i barne- og ungdomsfeltet. Opplæring i musikk gir mestringsglede og økt livskvalitet, og bidrar til både økt deltagelse i kulturlivet og økt samfunnsdeltagelse. Det frivillige musikklivet bør tilby sine ressurser til aktiviteter og planlegging i Kulturskolen og SFO (Skolefritidsordningen), der dette er naturlig, og be om at det inngås samarbeidsavtaler.

For å sikre levende og lærende organisasjoner må det organiserte musikklivet samarbeide tett og godt seg imellom. Det skal være attraktivt å være tillitsvalgt i musikkrådene og våre medlemsorganisasjoner og lag, ensembler og klubber skal motiveres til å inkludere folk i alle aldre i musikkens mange fellesskap.

For å øke inkludering og rekruttering skal vi:

• Bidra til økt deltagelse og mangfold i musikklivet
• Bidra til å fjerne barrierer slik at det blir enklere å delta i frivillig musikkliv
• Jobbe for at kulturskolen og SFO bruker ressursene i det frivillige musikklivet i planleggingen av fritidsaktiviteter og musikkopplæringstilbudet for barn

Samarbeid med det offentlige

Musikken har en viktig funksjon i alle deler av samfunnet og i alle faser av livet. Musikalske ytringer bygger fellesskap og demokrati. Å få utøve musikk alene eller sammen med andre er en kilde til erkjennelse, dannelse og utvikling som alle bør få oppleve. Å delta i musikk skaper selvtillit, selvrespekt og samarbeid. Våre arenaer handler ikke om å vinne eller tape, men om livsglede, mestring, forståelse, kunnskap og sosial tilhørighet: I de medlemsbaserte musikkorganisasjonene får alle utøverne applaus!

Gleden ved å utøve og oppleve musikk gir økt livskvalitet og bedre helse. Både enkeltmennesket og storsamfunnet trenger musikk: Som kulturbærer, som uttrykksform og som lyttere. Musikk har derfor stor samfunnsøkonomisk nytte, med en årlig verdiskaping i milliardklassen.

Det organiserte musikklivet er en sentral samarbeidspartner for det offentlige, og skal derfor være en aktiv pådriver i både utforming og gjennomføring av lokal og nasjonal kulturpolitikk. Fylkeskommuner og kommuner skal utarbeide kulturplaner og vi skal bidra i prosessene gjennom vårt nettverk av offensive musikk- og kulturråd.

Kulturanlegg må prioriteres og behandles på lik linje med idrettsanlegg. Lokaler som skal brukes til musikk må bygges og rehabiliteres etter allment anerkjente standarder for akustikk. Skoler må utformes slik at de kan brukes som kulturbygg og åpnes når det er behov for dem, også på ettermiddag, kveld og helg.

For å skape musikkglede, helse og livskvalitet skal vi:

• Jobbe for økt tilgang på egnede øvings- og fremføringslokaler for aktivitet, læring og opplevelser
• Bidra til enklere og mer forutsigbare tilskuddsordninger for frivillig kulturliv
• Gjøre de helsemessige fordelene ved å delta i musikkaktivitet bedre kjent
• Være en tydelig samfunnsaktør og synliggjøre musikklivets verdi for samfunnet og enkeltmennesket

Samarbeid mellom frivillig og profesjonell

Frivillige og profesjonelle aktører skaper opplevelser i hele Musikk-Norge. Det organiserte musikklivet skaper samarbeid og samspill på tvers av sektorer, mellom amatører, frivillige, offentlige og profesjonelle utøvere, instruktører og arrangører. Virkemidlene for musikklivet bør derfor ses i større sammenheng.

Å være et levende lokalsamfunn handler om å være attraktive for borgerne og gi tilhørighet og livskvalitet. Levende lokalsamfunn er et gode for den enkelte, for lokale virksomheter og organisasjoner, og for frivillig og profesjonelt kulturliv. Kommunal kulturproduksjon er viktig for levende lokalsamfunn, med det frivillige musikklivet på en naturlig og selvskreven plass. Musikklivet ivaretar kulturarven vår gjennom tradisjon og fornyelse på øvelser, aktiviteter og et mangfold av konsertopplevelser.

Det frivillige musikklivet må sikres vilkår som gjør det mulig med en høy deltagelse. Samarbeid mellom profesjonell og frivillig må ivareta det frivillige kulturlivs bærekraft, samtidig som det sikrer forutsigbare og anstendige vilkår for profesjonelle aktører som eksempelvis instruktører, dirigenter, komponister og opphavere. Kollektive avtaler med økonomisk bærekraftige løsninger er viktig for å stimulere til fortsatt utvikling i musikklivets økosystem.

For å sikre at musikken gir levende lokalsamfunn skal vi:

• Jobbe for at alle kommuner har forpliktende planer for kulturarenaer og kulturaktivitet, som legges og evalueres jevnlig i samarbeid med lokalt musikk- og kulturråd eller frivillig musikk- og kulturliv
• Utvikle samspillet mellom det profesjonelle og frivillige kulturliv
• Forhandle frem gode kollektive avtaler på vegne av medlemsorganisasjonene