Etterklangstid - hvordan oppfatter vi lyd?

Etterklangstiden er et diffust begrep for mange, men allikevel svært avgjørende for gode lydforhold i et rom. Etterklang kan sammenlignes med at det blir en lang serie med ekko fra vegger, tak og gulv for hver gang lyden blir reflektert og til den dør ut. For hver gang lyden blir reflektert fra en flate vil den bli noe redusert (absorbert), og resten reflektert tilbake i rommet til den treffer neste flate, og det samme gjentar seg. Når lyden er redusert i styrke med 60 dB regnes det som lyden er dødd ut. Tiden fra den opprinnelige lyden stopper til lyden er dødd ut er etterklangstiden. Lang etterklangstid vil oppfattes som slitsomt og redusere taleforståelsen. Etterklangstiden virker på alle lyder, også støy, som medfører at støyen blir enda mer plagsom enn den burde være.

Lang etterklangstid i et rom gjør at alle må snakke høyere for å bli hørt. Dette ser vi godt i blant annet barnehager, gymsaler og kafeer der vi hele tiden må øke stemmestyrken for å overdøve etterklangen. Dette gir en spirallignende effekt som resulterer i et høyt støynivå fra personer i rommet. Heldigvis kan små grep gjøre en stor forskjell med etterklangstiden i et rom, slik at alle brukere av rommet får en bedre opplevelse og oppfattelse av tale.

Kilde: Kunnskapsbanken (https://www.kunnskapsbanken.net/romakustikk-og-etterklang/)

Gode akustiske forhold ved musikkutøvelse er avgjørende både for tilhører og utøver. Krav og anbefalinger settes for fire ulike typer rom og lokaler:

• Lokaler for akustisk musikk, lydsvake grupper
• Lokaler for akustisk musikk, lydsterke grupper
• Lokaler for forsterket musikk
• Flerbrukslokaler (lokaler med musikk som ett av bruksområdene, eller tilpasset flere musikktyper).

Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund har en god ressursside dersom du vil lese mer om lokaler og lyd: http://www.musikklokaler.no/